Broyt
mál
Play audiofilessm
Saepmie
Sápmi /Sameland

Tone Marie Larsen & Anita Dunfjeld Aagård

Týtt: Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Saepmie dajve gusnie saemieh aerpievuekien mietie orreme Nöörjesne, Sveerjesne, Såemesne jïh Russlaantesne.


Play audiofile

Saepmie (Sápmi) er området kor samane tradisjonelt har budd i Noreg, Sverige, Finland og Russland.

5
6

Saemieh aalkoealmetjh juktie saemieh lin daennie dajvesne goh gånkah jïh staati åejvieh laanti rastah nænnoestin. Nöörjen Maadth-laake jeahta staate Nöörje göökte almetje-tjïerti laantine dorjesovveme.


Play audiofile

Samene er urfolk fordi dei budde i dette området då konger og statane sine leiarar laga grensene mellom landa i Norden. I Noregs grunnlov står det at staten Noreg er danna på landet til to folk, nordmenn og samar.

7
8

Ij daejrieh man gellie saemieh veartanisnie, men veanhta medtie 50-80 000 saemieh. Dejstie medtie 2000 Russlantesne, 7000 Såevmesne, 17 000 Sveerjesne jïh 40 000 Nöörjesne.


Play audiofile

Ein veit ikkje kor mange samar det er i verda, men ein trur det finst ca. 50-80 000 samar. Av dei er det ca. 2000 i Russland, 7000 i Finland, 17 000 i Sverige og 40 000 i Noreg.

9
10

Gååvnesieh 9 ovmessie saemien gïelh. Dej gïeli gaskem jïjnjh joekehtsh guktie barre dah lihkemes sinsitnien gïelide guarkah. Joekehtsh åarjelsaemien jïh noerhsaemien gïeli gaskem ånnetji goh daaroen jïh islaanten gïeli gaskem.


Play audiofile

Det finst 9 ulike samiske språk. Det er mange forskjeller mellom språka, slik at det bare er dei som er nærast geografisk som forstår kvarandre. Forskjellane mellom sørsamisk og nordsamisk er litt som mellom norsk og islandsk.

11
12

Saemien vaarjoeh, gapta/gåptoe, vuesehtieh gubpede båetieh jallh gubpede fuelhkie båata. Saemieh gaptam nuhtjieh dovne gosse maam joem heevehtieh, gosse gïe joe juvlelge, tjåanghkojne jïh gosse sijhtieh vuesiehtidh gïeh leah.


Play audiofile

Samanes klær, koftene, viser kor ein sjølv eller familien kjem frå. Samane bruker koftene både når de feirer noko, når nokon blir gravlagte, på møte og når ein vil vise kven ein er.

13
14

Saemien saevege tjåenghkies gaajhkide saemide. Dah njieljie klaerieh vuesiehtieh saemieh 4 laantine årroeh. Rööpses klaerie edtja dållem vuesiehtidh, kruana eatnemem, viskes biejjiem jïh plaave tjaetsiem. Gievlie edtja biejjiem jïh askem vuesiehtidh.


Play audiofile

Det samiske flagget er felles for alle samane. Dei fire fargane viser at samane bur i fire land. Raud farge symboliserer ilden, grønn symboliserer natur, gul symboliserer sola og den blå symboliserer vatn. Sirkelen symboliserer sola og månen.

15
16

Saemiej åålmegebiejjie goevten 6.biejjien. Dam biejjiem veeljeme juktie goevten 6. biejjien jaepien 1917 voestes aejkien saemieh abpe Nöörjeste jïh aaj Sveerjeste Tråantesne tjåanghkenin saemiej reaktaj bïjre digkiedidh.


Play audiofile

Samefolkets dag er 6. februar. Denne dagen blei valt fordi 6. februar 1917 var fyrste gong samar frå heile Noreg og nokre frå Sverige samla seg til eit landsmøte i Trondheim for å diskutere samisk rett.

17
18

1900 jaepiej åvtelistie idtjin saemieh seamma reaktah utnieh goh daelie. Nöörjesne voejhkelin saemieh daarojne darjodh juktie ussjedin meehti barre akte gïele, akte almetjetjïerte jïh akte kultuvre Nöörjesne årrodh, dïhte daaroen gïele jïh kultuvre.


Play audiofile

På byrjinga av 1900-talet hadde ikkje samane dei same rettane som ein har i dag. I Noreg forsøkte myndigheitene å gjøre samane norske, fordi dei meinte at det bare kunne vere eitt språk, eitt folk og ein kultur i Noreg.

19
20

Daelie gellie saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlesne lïeredh jïh radiosne maahta saemien musihkem goltelidh. Guvvesne Gånka Harald jïh krovnprinse Håkon Magnus Saemiedigkiem Nöörjesne rihpestieh.


Play audiofile

No får mange samiske barn lære samisk på skulen, og ein kan høyre samisk musikk på radioen. På biletet opnar Kong Harald og kronprins Håkon Magnus Sametinget i Noreg.

21
22

Saemiedigkieh gååvnesieh dovne Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlantesne. Saemiedigkieh berkieh juktie saemieh edtjieh åadtjodh sijjen gïelem, sijjen kultuvrem jïh sijjen siebriedahke-jieledem gorredidh jïh evtiedidh.


Play audiofile

Det finst sameting både i Noreg, Sverige, Finland og Russland. Sametinga arbeider for at samane skal få sikra og utvikla sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

23
24
Saepmie

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Yevgeny Pashnin - commons.wikimedia.org + Anita Dunfjeld Aagård
S1+24: Annamari Molnar - flickr.com
S4: Bff - commons.wikimedia.org
S6: Julia Velkova - commons.wikimedia.org
S8: Karin Beate Nøsterud - commons.wikimedia.org
S10: Ningyou - commons.wikimedia.org 
S12+20: Sámediggi Sametinget - flickr.com
S14: Jeltz - commons.wikimedia.org
S16: Schrøderarkivet/Sverresborg - commons.wikimedia.org
S18: Nasjonalbiblioteket - commons.wikimedia.org
S22: Illustratedjc - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
X