Broyt
mál
Play audiofilessm
Saepmie
Sápmi /Sameland

Tone Marie Larsen & Anita Dunfjeld Aagård

Týtt: Anita Dunfjeld Aagård
3
4

Saepmie dajve gusnie saemieh aerpievuekien mietie orreme Nöörjesne, Sveerjesne, Såemesne jïh Russlaantesne.


Play audiofile

Saepmie (Sápmi) er området hvor samene tradisjonelt har bodd i Norge, Sverige, Finland og Russland.

5
6

Saemieh aalkoealmetjh juktie saemieh lin daennie dajvesne goh gånkah jïh staati åejvieh laanti rastah nænnoestin. Nöörjen Maadth-laake jeahta staate Nöörje göökte almetje-tjïerti laantine dorjesovveme.


Play audiofile

Samene er urfolk fordi de bodde i dette området da konger og statenes ledere laget grensene mellom landene i Norden. I Norges grunnlov står det at staten Norge er dannet på landet til to folk, nordmenn og samer.

7
8

Ij daejrieh man gellie saemieh veartanisnie, men veanhta medtie 50-80 000 saemieh. Dejstie medtie 2000 Russlantesne, 7000 Såevmesne, 17 000 Sveerjesne jïh 40 000 Nöörjesne.


Play audiofile

Man vet ikke hvor mange samer det er i verden, men man tror det finnes cirka 50-80 000 samer. Av de er det ca. 2000 i Russland, 7000 i Finland, 17 000 i Sverige og 40 000 i Norge.

9
10

Gååvnesieh 9 ovmessie saemien gïelh. Dej gïeli gaskem jïjnjh joekehtsh guktie barre dah lihkemes sinsitnien gïelide guarkah. Joekehtsh åarjelsaemien jïh noerhsaemien gïeli gaskem ånnetji goh daaroen jïh islaanten gïeli gaskem.


Play audiofile

Det finnes 9 ulike samiske språk. Det er mange forskjeller mellom språkene slik at det er bare de nærmeste som forstår hverandre. Forskjellene mellom sørsamisk og nordsamisk er litt som mellom norsk og islandsk.

11
12

Saemien vaarjoeh, gapta/gåptoe, vuesehtieh gubpede båetieh jallh gubpede fuelhkie båata. Saemieh gaptam nuhtjieh dovne gosse maam joem heevehtieh, gosse gïe joe juvlelge, tjåanghkojne jïh gosse sijhtieh vuesiehtidh gïeh leah.


Play audiofile

Samenes klær, koftene, viser hvor de kommer fra eller hvor familien kommer fra. Samene bruker koftene både når de feirer noe, når noen blir begravet, på møter og når de vil vise hvem de er.

13
14

Saemien saevege tjåenghkies gaajhkide saemide. Dah njieljie klaerieh vuesiehtieh saemieh 4 laantine årroeh. Rööpses klaerie edtja dållem vuesiehtidh, kruana eatnemem, viskes biejjiem jïh plaave tjaetsiem. Gievlie edtja biejjiem jïh askem vuesiehtidh.


Play audiofile

Det samiske flagget er felles for alle samene. De fire fargene viser at samene bor i fire land. Den røde fargen symboliserer ilden, grønn natur, gul symboliserer sola og den blå fargen vann. Sirkelen symboliser sola og månen.

15
16

Saemiej åålmegebiejjie goevten 6.biejjien. Dam biejjiem veeljeme juktie goevten 6. biejjien jaepien 1917 voestes aejkien saemieh abpe Nöörjeste jïh aaj Sveerjeste Tråantesne tjåanghkenin saemiej reaktaj bïjre digkiedidh.


Play audiofile

Samefolkets dag er 6.februar. Denne dagen ble valgt fordi 6.februar 1917 var første gangen samer fra hele Norge og noen fra Sverige samlet seg til et landsmøte i Trondheim for å diskutere samiske rettigheter.

17
18

1900 jaepiej åvtelistie idtjin saemieh seamma reaktah utnieh goh daelie. Nöörjesne voejhkelin saemieh daarojne darjodh juktie ussjedin meehti barre akte gïele, akte almetjetjïerte jïh akte kultuvre Nöörjesne årrodh, dïhte daaroen gïele jïh kultuvre.


Play audiofile

På begynnelsen av 1900-tallet hadde ikke samene de samme rettighetene som de har i dag. I Norge forsøkte myndighetene å gjøre samene norske fordi de mente at det kunne bare være ett språk, ett folk og en kultur i Norge.

19
20

Daelie gellie saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlesne lïeredh jïh radiosne maahta saemien musihkem goltelidh. Guvvesne Gånka Harald jïh krovnprinse Håkon Magnus Saemiedigkiem Nöörjesne rihpestieh.


Play audiofile

Nå får mange samiske barn lære samisk på skolen og man kan høre samisk musikk på radioen. På bildet åpner Kong Harald og kronprins Håkon Magnus Sametinget i Norge.

21
22

Saemiedigkieh gååvnesieh dovne Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlantesne. Saemiedigkieh berkieh juktie saemieh edtjieh åadtjodh sijjen gïelem, sijjen kultuvrem jïh sijjen siebriedahke-jieledem gorredidh jïh evtiedidh.


Play audiofile

Det finnes sameting i både Norge, Sverige, Finland og Russland. Sametingene arbeider for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

23
24
Saepmie

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Yevgeny Pashnin - commons.wikimedia.org + Anita Dunfjeld Aagård
S1+24: Annamari Molnar - flickr.com
S4: Bff - commons.wikimedia.org
S6: Julia Velkova - commons.wikimedia.org
S8: Karin Beate Nøsterud - commons.wikimedia.org
S10: Ningyou - commons.wikimedia.org 
S12+20: Sámediggi Sametinget - flickr.com
S14: Jeltz - commons.wikimedia.org
S16: Schrøderarkivet/Sverresborg - commons.wikimedia.org
S18: Nasjonalbiblioteket - commons.wikimedia.org
S22: Illustratedjc - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
X