Takaisin hakuun
Vaihtaa
kieltä
kieltä
Sauer på Færøyene
Sauer på Færøyene
1. og 2. flokkur í Skúlanum við Streymin
Käännetty: Isabell Kristiansen
4
“Ull er Færøyenes gull” er et gammelt færøysk ordtak.Det er ca. 70 000 sauer på Færøyene. Sauer har alltid hatt stor betydning for færøyinger, fordi de kan brukes både til mat og klær.
“Ull er Færøyenes gull” er et gammelt færøysk ordtak.Det er ca. 70 000 sauer på Færøyene. Sauer har alltid hatt stor betydning for færøyinger, fordi de kan brukes både til mat og klær.
6
Allerede da nordboerne kom til Færøyene på 800-tallet, fantes det sauer på øyene. De opprinnelige sauerasene var små og ligner på de spesielle Soay-sauene, som fortsatt lever på den skotske øygruppa St. Kilda.
Allerede da nordboerne kom til Færøyene på 800-tallet, fantes det sauer på øyene. De opprinnelige sauerasene var små og ligner på de spesielle Soay-sauene, som fortsatt lever på den skotske øygruppa St. Kilda.
8
På Færøyenes Nasjonalmuseum kan du se de såkalte Dimon-sauene. De siste av denne type sau, oppholdt seg på øya Lille Dimon men ble avlivet rundt år 1860.
På Færøyenes Nasjonalmuseum kan du se de såkalte Dimon-sauene. De siste av denne type sau, oppholdt seg på øya Lille Dimon men ble avlivet rundt år 1860.
10
Det var mange sauer som døde på 1600-tallet. Det førte til at man importerte andre saueraser fra Island, Shetlandsøyene og Orkenøyene.
Det var mange sauer som døde på 1600-tallet. Det førte til at man importerte andre saueraser fra Island, Shetlandsøyene og Orkenøyene.
12
Færøyske sauer minner om en norsk sauerase, som kalles for spælsau. Sauene på Island er også nær beslektet med dem. Det spesielle med denne sauerasen er at de har korte haler.
Færøyske sauer minner om en norsk sauerase, som kalles for spælsau. Sauene på Island er også nær beslektet med dem. Det spesielle med denne sauerasen er at de har korte haler.
14
Sauer trives godt på Færøyene. Vintrene er milde, og selv når det ligger snø kan de skape seg ned til noe å spise.
Sauer trives godt på Færøyene. Vintrene er milde, og selv når det ligger snø kan de skape seg ned til noe å spise.
16
Sauer spiser gress og kalles for drøvtyggere Det vil si at de først sluker gresset, for deretter å gulpe det opp igjen for å tygge det.
Sauer spiser gress og kalles for drøvtyggere Det vil si at de først sluker gresset, for deretter å gulpe det opp igjen for å tygge det.
18
Lamminga (fødselen) skjer på våren. Lammene dier moren sin den første tiden, men begynner etterhvert med å spise gress og vokser raskt. Allerede våren etter slaktes de fleste.
Lamminga (fødselen) skjer på våren. Lammene dier moren sin den første tiden, men begynner etterhvert med å spise gress og vokser raskt. Allerede våren etter slaktes de fleste.
20
Man kan spise nesten alt på sauen. Innvoller, blod og sauehodet blir spist. De fleste oppskårne kroppene henges opp i stabburet, så kjøttet fermenteres og tørkes. Deretter er kjøttet klart til å spises de neste månedene.
Man kan spise nesten alt på sauen. Innvoller, blod og sauehodet blir spist. De fleste oppskårne kroppene henges opp i stabburet, så kjøttet fermenteres og tørkes. Deretter er kjøttet klart til å spises de neste månedene.
22
Saueull kan man spinne til garn. Færøysk ull er veldig varmt å ha på seg og inneholder lanolin som gjør at den er selvrensende.
Saueull kan man spinne til garn. Færøysk ull er veldig varmt å ha på seg og inneholder lanolin som gjør at den er selvrensende.
24
Værene har horn, mens søyene er hornløse. Hvis en søye får horn er de mye mindre enn værens horn.
Værene har horn, mens søyene er hornløse. Hvis en søye får horn er de mye mindre enn værens horn.
26
Sauer på Færøyene
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+14: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S4+10+18: Arne List - flickr.com/ commons.wikimedia.org
S6: Owen Jones - commons.wikimedia.org
S8: Northerner - commons.wikimedia.org
S12: Thomas Mues - commons.wikimedia.org
S16+22: Lisa Borgström
S20: Jan Thomsen
S24+26: Jóannes S. Hansen
© 2020 atlantbib.org
X