Vaheta
keelt
Íslenskir þjóðbúningar
IS
DA
2
Islandske nationaldragter

Helga Dögg Sverrisdóttir

Tõlkija: Helga Dögg Sverrisdóttir
3
4

Til eru nokkrir íslenskir þjóðbúningar á Íslandi. Það eru til fleiri búningar fyrir konur en karlmenn. ​þjóðbúningarnir eru ævagamlir og hafa breyst í gegnum aldirnar.
 

I Island findes mange forskellige nationaldragter. Der findes flere dragter til kvinder end til mænd. Nationaldragterne er meget gamle og har ændret sig gennem århundrede.

5
6

Íslenski þjóðbúningurinn er samheiti yfir nokkur klæði sem eiga að þykja einkennandi fyrir íslenska þjóð. Áður fyrr var þetta klæðnaður fólks en er nú notað til hátíðarbrygða.

Islandske nationaldragter er mange forskellige dragter, som er kendetegn for den islandske nation. Før i tiden var det folkets almindelige tøj, men i dag bruges dragterne ved festlige lejligheder.

7
8

Upphlutur var hluti af klæðnaði kvenna. Notað er reimað skreytt vesti, pils, kjóll og svunta með pilsinu og húfa með skúf. Á 19.öld gengu konur í ullarsokkum og sauðskinnskóm.

,,Upphlutur” var en del af beklædningen for kvinder. Den består af en snøret, ærmeløs og pyntet vest, nederdel, forklæde og en hue med dusk. I det 18. århundrede brugte kvinder uldstrømper og skindsko.

9
10

Vestið er opið að framan og reimað saman með millureim sem situr á millum. Þetta er gert til að upphluturinn falli þétt að líkamanum.

Vesten er åben og snøret med en metalkæde, som sidder på mavestykket. Det er lavet for at vesten sidder stramt på kroppen.

11
12

Upphlutur 20. aldar breyttist í samræmi við tíðaranda, tísku og fáanleg efni. Upphlutur 20. aldar varð að mörgu leyti ólíkur þeim sem konur klæddust öldinni áður.

,,Upphlutur” fra det 19. århundrede forandrede sig i takt med tiden, moden og de stoffer man kunne få. ,,Upphlutur” fra det 19. århundrede var meget anderledes end i perioden før.

13
14

Húfan er grunn, saumuð úr flaueli, með löngum, svörtum silkiskúf. Lítill silfurhólkur er á skúfnum.

Huen var lav, syet af glat fløjl, med en lang, sort silkedusk. Der var en lille cylinder af ædelmetal på dusken.

15
16

Peysuföt frá 19. öld voru oftast svört eða svartblá. þessi búningur er ekki með vesti. Húfan var djúp, prjónuð úr svörtu, fínu ullarbandi og var með rauðan, grænan, bláan eða svartan skúf.

“Peysuföt” fra det 18. århundrede plejede at være sort eller mørkeblå. Den dragt har ikke et vest. Huen var dyb, strikket med meget fint sort uld og havde rød, grøn, blå eller sort dusk.

17
18

Peysuföt 20. aldar breyttust eftir tíðaranda, tísku og fáanlegum efnum. Nú voru ermar með svolitlu púffi á öxlum og stór slaufa bættist við.

”Peysuföt” fra det 19. århundrede forandrede sig i takt med tiden, moden og de stoffer, man kunne få. Nu blev ærmerne med puf på skuldrene og en stor sløjfe tilføjedes.

19
20

Hinn almenni þjóðbúningur karla er hnésíðar ullarbuxur eða síðbuxur, tvíhneppt vesti og treyja eða mussa og skotthúfu.

Den almindelige dragt til mænd er knæ-uldbukser eller lange bukser, dobbeltradet vest, trøje eller bluse og hue med kort kvast.

21
22

Stelpubúningurinn minnir á kvenna búningana. Stúlkur höfðu klút um hálsinn með sínum búningi.

Nationaldragterne til piger minder meget om dragterne til kvinder. Pigerne havde et tørklæde på til deres dragt.

23
24

Strákabúningarnir eru eins og karlabúningarnir. Hnésíðar buxur, blússa, vesti og skotthúfa. Notaðir eru sauðskinnsskór með búningunum séu þeir til.

Dragterne for drenge er ligesom dem for mænd. Knæbukser, bluse, vest og en hue med kvast. Man bruger skindsko til dragterne, hvis man har dem.

25
26

Þessi búningur kallast skautbúningur og er fínni en hinir. Nú er komið belti og meira lagt í höfuðfatið. Þessi búningur var notaður sem hátíðarbúningur á öldum áður.

Denne dragt kaldes "skautbúningur” og er pænere end de andre. Nu er der kommet et bælte på og hovedbeklædningen er flottere. Denne dragt blev brugt til højtidelige lejligheder før i tiden.

27
28

Kyrtill var sparibúningur á 19. öld. Hann var oft notaður við fermingar og brúðkaup um aldamótin 1900. Fjallkonan klæðist alltaf þessum búningi á þjóðhátíðardegi Íslendinga 17. júní.

“Kyrtill” var en festdragt i det 18. århundrede. Den blev brugt til konfirmationer og bryllup. “Fjeldkvinden”, bruger den på Islands nationaldag den 17. juni, hvor hun holder tale.

29
30

þekkir þú einhvern sem á þjóðbúning?

Kender du nogen, som har en islandsk nationaldragt?

31
Íslenskir þjóðbúningar

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:

S1-30: Heimilisiðnaðarfélag Íslands

Íslenskir þjóðbúningar | Heimilisiðnaður
(heimilisidnadur.is)
Forrige side Næste side
X