Vaheta
keelt
Seyður í Føroyum
Sauer på Færøyene

1. og 2. flokkur í Skúlanum við Streymin

Tõlkija: Isabell Kristiansen
3
4

“Ull er Føroya gull” er gamalt føroyskt orðatak. Tað eru uml. 70.000 seyðir í Føroyum. Seyður hevur altíð havt stóran týdning fyri føroyingar, tí hann bæði hevur útvegað okkum mat og klæðir.

“Ull er Færøyenes gull” er et gammelt færøysk ordtak.Det er ca. 70 000 sauer på Færøyene. Sauer har alltid hatt stor betydning for færøyinger, fordi de kan brukes både til mat og klær.

5
6

Longu tá ið norðbúgvar komu til Føroya í 9. øld, var nógvur seyður á oyggjunum. Upprunaseyðurin var lítil og minti um serstaka Soay-seyðin, sum enn livir á skotska oyggjabólkinum St. Kilda.

Allerede da nordboerne kom til Færøyene på 800-tallet, fantes det sauer på øyene. De opprinnelige sauerasene var små og ligner på de spesielle Soay-sauene, som fortsatt lever på den skotske øygruppa St. Kilda.

7
8

Á Føroya Fornminnissavni ber til at síggja sokallaða dímunarseyðin. Síðstu upprunaseyðirnir hildu til á Lítlu Dímun og vórðu avlívaðir uml. 1860.

På Færøyenes Nasjonalmuseum kan du se de såkalte Dimon-sauene. De siste av denne type sau, oppholdt seg på øya Lille Dimon men ble avlivet rundt år 1860.

9
10

Seyðafelli í 17. øld hevði við sær, at onnur seyðasløg vórðu flutt inn úr Íslandi, Hetlandi og Orknoyggjunum.

Det var mange sauer som døde på 1600-tallet. Det førte til at man importerte andre saueraser fra Island, Shetlandsøyene og Orkenøyene.

11
12

Føroyski seyðurin minnir um seyðaslag í Noregi, sum tey kalla “spælsau”. Seyðurin í Íslandi er eisini nær slektaður við hann. Nakað, ið eyðkennir hesi seyðasløg, er, at tey hava stuttan hala.

Færøyske sauer minner om en norsk sauerase, som kalles for spælsau. Sauene på Island er også nær beslektet med dem. Det spesielle med denne sauerasen er at de har korte haler.

13
14

Seyður trívist væl í Føroyum. Veturin er mildur, og sjálvt tá ið kavi liggur, kann hann skava seg niður á okkurt etandi.

Sauer trives godt på Færøyene. Vintrene er milde, og selv når det ligger snø kan de skape seg ned til noe å spise.

15
16

Seyður etur gras og er tað vit kallað jóturdýr. Tað vil siga, at hann fyrst svølgir grasið fyri síðani at klíggja tað upp aftur at tyggja.

Sauer spiser gress og kalles for drøvtyggere Det vil si at de først sluker gresset, for deretter å gulpe det opp igjen for å tygge det.

17
18

Lembing er um várið. Smálombini súgva mammu sína fyrstu tíðina, men fara síðani at eta gras og vaksa skjótt. Longu á heysti sama ár, verða flestu teirra flett.

Lamminga (fødselen) skjer på våren. Lammene dier moren sin den første tiden, men begynner etterhvert med å spise gress og vokser raskt. Allerede våren etter slaktes de fleste.

19
20

Mest sum alt á seyði verður etið. Eisini avroð, blóð og seyðarhøvd. Flestu krovini verða hongd í hjallarnar at ræsa og turka, og so verður kjøtið klárt at eta næstu mánaðirnar.

Man kan spise nesten alt på sauen. Innvoller, blod og sauehodet blir spist. De fleste oppskårne kroppene henges opp i stabburet, så kjøttet fermenteres og tørkes. Deretter er kjøttet klart til å spises de neste månedene.

21
22

Seyðaull kann verða spunnin til tógv. Føroyska ullin er sera heit og inniheldur eisini nógv lanolin, sum ger, at hon reinsar seg sjálva.

Saueull kan man spinne til garn. Færøysk ull er veldig varmt å ha på seg og inneholder lanolin som gjør at den er selvrensende.

23
24

Veðrarnir hava horn, meðan ærnar vanliga eru kollutar. Hava ærnar horn, eru tey munandi minni enn á veðrunum.

Værene har horn, mens søyene er hornløse. Hvis en søye får horn er de mye mindre enn værens horn.

25
26
Seyður í Føroyum

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+14: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S4+10+18: Arne List - flickr.com/ commons.wikimedia.org 
S6: Owen Jones - commons.wikimedia.org
S8: Northerner - commons.wikimedia.org
S12: Thomas Mues - commons.wikimedia.org
S16+22: Lisa Borgström
S20: Jan Thomsen
S24+26: Jóannes S. Hansen
Forrige side Næste side
X