Sprache
ändern
Første verdenskrig i Danmark
1. Pasaules karš Dānijā

6.a Vonsild Skole (NZ)

Übersetzt von Enija Undīne Brakše
3
4

Første verdenskrig startet i 1914 og sluttet i 1918. Årsaken til krigen var mordet på Franz Ferdinand som var erkehertug i Østerrike. Mannen som drepte Franz Ferdinand var serberen Gavrilo Princip.

1. Pasaules karš sākās 1914. gadā un beidzās 1918. gadā. Kara iemesls bija Franča Ferdinanda slepkavība, kurš bija erchercogs Austrijā. Vīrietis, kurš nogalināja Franci Ferdinandu, bija serbs Gavrilo Princips.

5
6

Danmark var nøytral under krigen. Årsaken var at man fryktet at deltagelse kunne bety at Danmark ikke lenger kunne være en selvstendig stat hvis en stormakt angrep landet.

Karā Dānija bija neitrāla, jo tā baidījās, ka iesaistīšanās dēļ Dānija vairs nevarētu būt neatkarīga valsts, ja tai uzbruktu kāda lielvalsts.

7
8

Den vellykkede nøytraliteten under krigen viste regjeringen at det var mulig for Danmark å holde seg utenfor en europeisk storkrig.

Veiksmīgā neitralitāte kara laikā valdībai pierādīja, ka Dānijai bija iespējams neiesaistīties lielajā Eiropas karā.

9
10

Fordi den dansk-tyske grensa fra krigen i 1864 gikk oppe ved Kongeåen (Nord-Schleswig), var det nå tusenvis av danske sørjyder som skulle delta i krigen i den tyske hæren.

Kad Dānijas un Vācijas robeža kopš kara 1864. gadā tika pārcelta līdz Kongeåen (Ziemeļšlēsviga), vairākiem tūkstošiem Dānijas ebreju nācās piedalīties karā, cīnoties vācu armijā.

11
12

Den dansk-tyske grensa ble i 1920 (to år etter krigen) flyttet ned til der den er i dag. Dette kalles "Gjenforeningen av Sør-Jylland med Danmark". Her red Kong Christian 10. over den nye grensa.

Dānijas un Vācijas robeža 1920. gadā (divus gadus pēc kara) tika pārcelta tur, kur tā ir mūsdienās. To sauc par “Dienvidjitlandes atkalapvienošanos ar Dāniju”. Attēlā redzams karalis Kristians 10., kurš devies izjādē pa jauno robežu.

13
14

Omkring 30 000 sørjyder døde i skyttergravene under første verdenskrig. Mange skip ble også senket, og omkring 700 sjøfolk døde. Totalt døde over 9 millioner under første verdenskrig.

Pirmā pasaules kara laikā tranšejās gāja bojā aptuveni 30.000 šlēsvigiešu. Kā arī nogrima daudz kuģu, un gāja bojā aptuveni 700 jūrnieku. Kopumā Pirmā pasaules kara laikā gāja bojā vairāk nekā 9 miljoni cilvēku.

15
16

Selv om Danmark var nøytralt i krigen, ble de likevel rammet. Alle forsyninger som Danmark vanligvis fikk, kunne ikke komme til landet.

Lai arī Dānija karā bija neitrāla, tā tomēr tika ietekmēta. Visas piegādes, kuras Dānija parasti saņēma, nevarēja nogādāt valstī.

17
18

Det var en stor mangel på dagligvarer. I 1915, ett år etter krigsutbruddet, hadde alle matvareprisene økt med 30 %. I 1918, på slutten av krigen, var økningen 85 %.

Bija liels pārtikas preču trūkums. 1915. gadā (gadu pēc kara sākuma) visu pārtikas produktu cenas bija palielinātas par 30%. 1918. gadā (kara beigās) tās bija palielinātas par 85%.

19
20

I 1917 kjøpte staten alt kornet i Danmark og leide kornlager over hele landet. Prisen på et rugbrød økte med 30 %.

1917. gadā valsts nopirka visus Dānijas graudus un nomāja visas valsts graudu uzglabātavas. Rudzu maizes cena palielinājās par 30%.

21
22

Under krigen ble befolkningen telt. Hvis de ikke meldte seg, fikk de ikke rasjoneringskortene sine som gjorde at de kunne kjøpe mat.

Iedzīvotāji kara laikā tika skaitīti, un ja viņi nepierakstījās, viņiem netika izsniegtas normēšanas kartītes, kuras bija nepieciešamas, lai varētu iegādāties pārtiku.

23
24

Første verdenskrig ga Danmark erfaring med krisestyring, rasjonering og statlig økonomistyring. Disse erfaringene ble brukt under krisen på 1930-tallet og under den tyske okkupasjonen i 1940-1945 (andre verdenskrig).

Pirmā Pasaules kara laikā Dānija guva pieredzi krīzes pārvarēšanā, normu izstrādē un valdības finanšu pārvaldībā. Šo pieredzi Dānija izmantoja krīzes laikā 1930. gados un vācu okupācijas laikā no 1940. līdz 1945. gadam (Otrā Pasaules kara laikā).

25
26
Første verdenskrig i Danmark

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: Pxhere.com S4: Carl Pietzner (1853-1927) - commons.wikimedia.org S6: Ukendt - “Det 3. Christiansborg” - 1914 S8: Holger Damgaard (1870-1945) - 1916 S10: Kolomaznik - commons.wikimedia.org S12: Heinrich Dohm (1875-1940) - 1920 S14: Bmewett - pixabay.com S16: ©Det Kongelige Bibliotek - Holger Damgaard S18+20: Rigsarkivet - flickr.com S22: Commons.wikimedia.org - 1918 S24: National Museum of Denmark - flickr.com S26: Publicdomainpictures.net
Forrige side Næste side
X