Skift
sprog
Play audiofile
Danmarks nationalsang
DA SV BM FO NN
2
Danmarks nasjonalsang

Stefan Åge Hardonk Nielen

Oversat til bokmål af Connie Isabell Kristiansen
Indlæst på dansk af Mathilde Schrøder Petersen
Indlæst på bokmål af Karen Grendstad
3
4

“Der er et yndigt land” er den ene af Danmarks to nationalsange.
Play audiofile

“Det er et yndig land” er den ene av Danmarks to nasjonalsanger.
Play audiofile

5
6

Den er skrevet i 1823 af Adam Oehlenschläger.
Play audiofile

Den er skrevet i 1823 av Adam Oehlenscläger.
Play audiofile

7
8

Han var dansk digter og forfatter fra København. Han levede i 1779 - 1850.
Play audiofile

Han var en dansk dikter og forfatter fra København. Han levde i 1779-1850.
Play audiofile

9
10

Melodien er lavet af H. E. Krøyer. Første vers lyder sådan:
Play audiofile

Melodien er laget av H. E. Krøyer. Første vers høres slik ut:
Play audiofile

11
12

“Der er et yndigt land,
Det står med brede bøge,
Play audiofile

“Det er et yndig land
Det står med brede bøketrær,
Play audiofile

13
14

nær salten østerstrand
nær salten østerstrand.
Play audiofile

nær den salte østerstrand
nær den salte østerstrand.
Play audiofile

15
16

Det bugter sig i bakke, dal,
det hedder gamle Danmark,
Play audiofile

Det bukter seg i bakker og daler,
det heter gamle Danmark,
Play audiofile

17
18

og det er Frejas sal,
og det er Frejas sal.”
Play audiofile

og det er Frejas sal,
og det er Frejas sal.”
Play audiofile

19
20

Hvornår synger du dit lands nationalsang?
Play audiofile

Når synger du landet ditt sin nasjonalsang?
Play audiofile

21
Danmarks nationalsang

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: David Mark
S4+10: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S6: Friedrich Carl Grøger
S8: Det Kongelige Bibliotek
S12: Elisabeth Karen Nielsen
S14: Werner Detjen
S16: Dirk Brechmann
S18: Ane Cecilie Blichfeldt/ norden.org
S20: Kobby Barda
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Ólavsøka – tjóðarhátíð føroyinga
FO DA SV BM
2
Olsok- Færøyenes nasjonaldag

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Emma Hartun Pettersen & Andrine Vollan Morken
Indlæst på bokmål af Tiril Sandvik Kapstad
3
4

28. og 29. juli er ólavsøka í Tórshavn.

28. og 29. juli feires Olavsfestdagene i Tórshavn.
Play audiofile

5
6

Ólavsøkan er til minnis um Ólav Heilaga, sum varð dripin á Stiklastøðum í Noregi.

Olavsfesten, også kalt Olsok, holdes til minne om Olav den Hellige, som ble drept på Stiklestad i Norge.
Play audiofile

7
8

Ólavsøkuaftan, 28. juli, verður ólavsøkan sett. Til setanina ganga ítróttarfólk og hornarorkestur skrúðgongu.

Den 28. juli blir Olsok åpnet med et opptog av idrettsfolk med et hornorkester i fronten.
Play audiofile

9
10

28. juli endar føroyameistarakappingin í kappróðrið.

28. juli avsluttes færøymesterskapet i kapproing.
Play audiofile

11
12

Ólavsøkudag, 29. juli, ganga løgtingslimir, landsstýrisfólk, prestar og ríkisumboðið skrúðgongu úr Tinghúsinum oman í Havnar kirkju til guðstænastu.

Olsok, den 29. juli, går lagtingsmedlemmer, landsstyret, prester og riksombudsmannen i prosesjon fra Lagtingshuset til domkirken og deltar på gudstjeneste.
Play audiofile

13
14

Eftir guðstænastuna fer skrúðgongan niðan aftur til tinghúsið, har eitt stórt ólavsøkukór syngur á Tinghúsvøllinum og har nógv fólk er samankomið.

Etter gudstjenesten går prosesjonen tilbake til Lagtingshuset. Der står et stort kor og synger foran huset, og mange mennesker samles for å lytte.
Play audiofile

15
16

Eftir sangin fara tingfólkini og landsstýrisfólkini inn í Tinghúsið, har løgmaður setur tingið og eitt nýtt tingár byrjar.

Etter sangen er ferdig, drar lagtings- og landstyrefolket inn i Lagtingshuset, hvor lagmannen åpner det nye lagtingsår.
Play audiofile

17
18

Ein stórur partur av teimum, sum koma á ólavsøku, eru í føroyskum klæðum.

En stor del av de som feirer Olsok, bærer nasjonaldrakt.
Play audiofile

19
20

Á ólavsøku er sera nógv at fara. t.d. listaframsýningar, tivoli, fólkafundir, konsertir og fótbóltur.

På Olsok er det mange forskjellige ting man kan dra på, for eksempel: kunstutstillinger, tivoli, folkemøter, konserter og fotballkamp.
Play audiofile

21
22

Men hóast tað er nógv at fara til, so eru tað nógv, sum bert ganga oman og niðan og práta við fólk.

Selv om det er mange ting man kan besøke, så er det mange som velger å bare gå en tur opp og ned i gaten for å snakke med folk.
Play audiofile

23
24

Og so er tað mittnáttarsagnurin 29. juli. Fyri fleiri er hetta hæddarpunktið, tá ið fleiri túsund fólk eru samlað til felagssang á Vaglinum.

Så er det midnattsangen den 29. juli. For flere er dette høydepunktet, når tusenvis av mennesker samles til fellessang på “Vaglið” (torget i Tórshavn).
Play audiofile

25
26

Kennir tú til aðrar tjóðarhátíðir í Norðurlondum?

Kjenner du til andre nasjonaldager i de nordiske landene?
Play audiofile

27
Ólavsøka – tjóðarhátíð føroyinga

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+10+12+16: Sigmar Mørkøre
S4+8+24: Birgir Kruse
S6: Peter Nicolai Arbo
S14: Heini Nygaard
S18: Noomi Káradóttir Rasmussen
S20: Guðrið Reinert Joensen
S22: Jóanis Nielsen
S26: Jens Pauli Nolsø
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Vårt fritids
SV DA BM FO
2
Vår fritids!

Frösakullsskolans Fritidshem

Oversat til bokmål af Magnus Gjærevoll
Indlæst på svensk af Simon Tellander
Indlæst på bokmål af Isabell Kristiansen
3
4

Fritids öppnar 6:30 varje dag och då bjuds det på frukost i cafét. På fritids går det 68 barn i åldrarna 6-11 år.
Play audiofile

Skolefritidsordningen åpner 6:30 hver dag og da får vi frokost på kafeen. På skolefritidsordningen går det 68 barn i alderen 6-11 år.
Play audiofile

5
6

Vi har många aktivitetslådor som vi leker med. Tex hund/kattlåda, skönhetsvårdslåda, dektektivlåda och cirkuslåda.
Play audiofile

Vi har mange aktivitetsbokser som vi leker med. For eksempel hund-/katteboks, velværeboks, dektektivboks og sirkusboks.
Play audiofile

7
8

En populär låda bland tjejerna är att bygga med Lego Friends.
Play audiofile

En populær aktivitet for jentene er å bygge med Lego Friends.
Play audiofile

9
10

I Händelsen kan man leka och springa. Där spelar vi gärna olika bollspel.
Play audiofile

I hallen kan man leke og springe. Der spiller vi gjerne ulike ballspill.
Play audiofile

11
12

Ute är vi varje dag. Idag har vi gått på påsktipspromenad runt skolgården.
Play audiofile

Vi er ute hver dag. I dag har vi hatt påskerebus rundt omkring på skolegården.
Play audiofile

13
14

I cafét brukar vi pyssla, rita och spela spel.
Play audiofile

På kafeen bruker vi å pusle, tegne og spille spill.
Play audiofile

15
16

Vi äter lunch i våra baser (klassrum). Idag fick vi stekt fisk med potatis och spenatsås.
Play audiofile

Vi spiser lunsj på klasserommene våre. I dag fikk vi stekt fisk med potet og spinatsaus.
Play audiofile

17
18

Gogos är små plastleksaker som man kan spela och leka med. Väldigt poppis på fritids just nu.
Play audiofile

Gogos er små plastikkleker som man kan spille og leke med. Det er veldig populært på skolefritidsordningen vår for tiden.
Play audiofile

19
20

Vi får smörgås, yoghurt med flingor och dricker mjölk eller vatten till mellanmål.
Play audiofile

Vi får brødskive, yoghurt med korn og drikker melk eller vann til mellommåltid.
Play audiofile

21
22

Vi erbjuder barnen en speciell aktivitet varje dag under ett visst antal veckor. Det kan vara bild/skapande, bygglek, slöjd, yoga och naturdag.
Play audiofile

Vi tilbyr en spesiell aktivitet hver dag innenfor et visst antall uker. Det kan være kunst og håndverk, byggeaktiviteter, sløyd, yoga og naturfag.
Play audiofile

23
24

Vi har en underbar skolgård med mycket träd och buskar och en stor grusplan där vi spelar fotboll och leker olika lekar.
Play audiofile

Vi har en fantastisk skolegård med mange trær og busker og en stor grusplen der vi spiller fotball og leker ulike leker.
Play audiofile

25
26

Kl 16 äter vi frukt tillsammans i cafèt innan barnen går hem. Fritids stänger klockan 18:00.
Play audiofile

Klokka 16:00 spiser vi frukt sammen på kafeen, før barna går hjem. Skolefritidsordningen stenger klokken 18:00.
Play audiofile

27
28

Många barn i Sverige går på fritids efter skolan. Är det vanligt hos er?
Play audiofile

Mange barn i Sverige går på skolefritidsordning etter skolen. Er det vanlig hos dere?
Play audiofile

29
Vårt fritids

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1-28: Lisa Borgström
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens penge
DA SV BM NN FO
2
Nordens penger

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til bokmål af Silje Jerpstad
Indlæst på dansk af Liv Alberte Bagger Thomsen
Indlæst på bokmål af Emma Garten Pettersen
3
4

I Norden har de fleste lande haft deres egen valuta længe. Valuta betyder “værdi” men bruges om et lands penge. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

I Norden har de fleste landene hatt sin egen valuta lenge. Valuta betyr “verdi”, men brukes om et lands penger. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

5
6

Fælles for de fleste nordiske lande er, at man bruger Kroner og Ører. Engang havde man fælles valuta i Norden, men i dag er de ikke ens og ikke lige meget værd.
Play audiofile

Felles for de fleste nordiske landene er at man bruker kroner og øre. Tidligere hadde man felles valuta i Norden, men i dag er de ikke like og ikke like mye verdt.
Play audiofile

7
8

I Danmark og Grønland bruges Danske Kroner (DKK). Man har værdier fra 50 øre i mønter op til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

I Danmark og på Grønland brukes danske kroner (DKK). Man har verdier fra 50 øre i mynt opp til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

9
10

Færøske Kroner (DKK) er ikke en selvstændig valuta, men er bundet til den Danske Krone og har samme værdi. På Færøerne bruger man Færøske Kroner i sedler, mens mønterne er de samme som i Danmark.
Play audiofile

Færøyske kroner (DKK) er ikke en selvstendig valuta, men er bundet til den danske krone og har samme verdi. På Færøyene bruker man færøyske kroner i sedler, mens myntene er de samme som i Danmark.
Play audiofile

11
12

I Sverige bruger man Svenske kronor (SEK). Man har mønter fra 1 kr. op til 1000 kr. sedler. I 2011 fik man nye sedler med billeder af svenske kulturpersonligheder og svensk natur.
Play audiofile

I Sverige bruker man svenske kronor (SEK). Man har mynter fra 1 kr opp til 1000 kr i sedler. I 2011 fikk man nye sedler med bilder av svenske kulturpersonligheter og svensk natur.
Play audiofile

13
14

I Norge bruger man Norske Kroner (NOK). I Norge har man brugt Kroner siden 1875. Man har mønter fra 1 kr. til 1000 kr. i sedler.
Play audiofile

I Norge bruker man norske kroner (NOK). I Norge har man brukt kroner siden 1875. Man har mynter fra 1 kr til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

15
16

I Island hedder pengene Islandske Kroner (ISK). Der findes mønter fra 1 krone op til 10.000 kroner i sedler.
Play audiofile

På Island heter pengene islandske kroner (ISK). Det finnes mynter fra 1 kr opp til 10 000 kr i sedler.
Play audiofile

17
18

I Finland og på Åland har man brugt Euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brugte man finske mark. Der findes mønter fra 2 cent til € 500. Euro bruges i de fleste europæiske lande. De er en del mere værd end kroner er.
Play audiofile

I Finland og på Åland har man brukt euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brukte man finske mark. Det finnes mynter fra 2 cent til € 500. Euro brukes i de fleste europeiske land. De er en del mer verdt enn det kroner er.
Play audiofile

19
20

Sedler fortæller ofte en historie om landet. Hvad er der på pengesedlerne i dit land?
Play audiofile

Sedler forteller ofte en historie om landet. Hva er det på pengesedlene i ditt land?
Play audiofile

21
Nordens penge

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: ASSY - pixabay.com
S4: Central Bank of Iceland
S6: Ukendt
S8+20: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S10: Thordis Dahl Hansen
S12: Lisa Borgström
S14: Connie Isabell Kristiansen
S16: Margrét Þóra Einarsdóttir
S18: Avij - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens penge
DA SV BM NN FO
2
Nordens penger

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til bokmål af Silje Jerpstad
Indlæst på dansk af Liv Alberte Bagger Thomsen
Indlæst på bokmål af Emma Garten Pettersen
3
4

I Norden har de fleste lande haft deres egen valuta længe. Valuta betyder “værdi” men bruges om et lands penge. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

I Norden har de fleste landene hatt sin egen valuta lenge. Valuta betyr “verdi”, men brukes om et lands penger. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

5
6

Fælles for de fleste nordiske lande er, at man bruger Kroner og Ører. Engang havde man fælles valuta i Norden, men i dag er de ikke ens og ikke lige meget værd.
Play audiofile

Felles for de fleste nordiske landene er at man bruker kroner og øre. Tidligere hadde man felles valuta i Norden, men i dag er de ikke like og ikke like mye verdt.
Play audiofile

7
8

I Danmark og Grønland bruges Danske Kroner (DKK). Man har værdier fra 50 øre i mønter op til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

I Danmark og på Grønland brukes danske kroner (DKK). Man har verdier fra 50 øre i mynt opp til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

9
10

Færøske Kroner (DKK) er ikke en selvstændig valuta, men er bundet til den Danske Krone og har samme værdi. På Færøerne bruger man Færøske Kroner i sedler, mens mønterne er de samme som i Danmark.
Play audiofile

Færøyske kroner (DKK) er ikke en selvstendig valuta, men er bundet til den danske krone og har samme verdi. På Færøyene bruker man færøyske kroner i sedler, mens myntene er de samme som i Danmark.
Play audiofile

11
12

I Sverige bruger man Svenske kronor (SEK). Man har mønter fra 1 kr. op til 1000 kr. sedler. I 2011 fik man nye sedler med billeder af svenske kulturpersonligheder og svensk natur.
Play audiofile

I Sverige bruker man svenske kronor (SEK). Man har mynter fra 1 kr opp til 1000 kr i sedler. I 2011 fikk man nye sedler med bilder av svenske kulturpersonligheter og svensk natur.
Play audiofile

13
14

I Norge bruger man Norske Kroner (NOK). I Norge har man brugt Kroner siden 1875. Man har mønter fra 1 kr. til 1000 kr. i sedler.
Play audiofile

I Norge bruker man norske kroner (NOK). I Norge har man brukt kroner siden 1875. Man har mynter fra 1 kr til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

15
16

I Island hedder pengene Islandske Kroner (ISK). Der findes mønter fra 1 krone op til 10.000 kroner i sedler.
Play audiofile

På Island heter pengene islandske kroner (ISK). Det finnes mynter fra 1 kr opp til 10 000 kr i sedler.
Play audiofile

17
18

I Finland og på Åland har man brugt Euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brugte man finske mark. Der findes mønter fra 2 cent til € 500. Euro bruges i de fleste europæiske lande. De er en del mere værd end kroner er.
Play audiofile

I Finland og på Åland har man brukt euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brukte man finske mark. Det finnes mynter fra 2 cent til € 500. Euro brukes i de fleste europeiske land. De er en del mer verdt enn det kroner er.
Play audiofile

19
20

Sedler fortæller ofte en historie om landet. Hvad er der på pengesedlerne i dit land?
Play audiofile

Sedler forteller ofte en historie om landet. Hva er det på pengesedlene i ditt land?
Play audiofile

21
Nordens penge

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: ASSY - pixabay.com
S4: Central Bank of Iceland
S6: Ukendt
S8+20: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S10: Thordis Dahl Hansen
S12: Lisa Borgström
S14: Connie Isabell Kristiansen
S16: Margrét Þóra Einarsdóttir
S18: Avij - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Ólavsøka – tjóðarhátíð føroyinga
FO DA SV BM
2
Olsok- Færøyenes nasjonaldag

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Emma Hartun Pettersen & Andrine Vollan Morken
Indlæst på bokmål af Tiril Sandvik Kapstad
3
4

28. og 29. juli er ólavsøka í Tórshavn.

28. og 29. juli feires Olavsfestdagene i Tórshavn.
Play audiofile

5
6

Ólavsøkan er til minnis um Ólav Heilaga, sum varð dripin á Stiklastøðum í Noregi.

Olavsfesten, også kalt Olsok, holdes til minne om Olav den Hellige, som ble drept på Stiklestad i Norge.
Play audiofile

7
8

Ólavsøkuaftan, 28. juli, verður ólavsøkan sett. Til setanina ganga ítróttarfólk og hornarorkestur skrúðgongu.

Den 28. juli blir Olsok åpnet med et opptog av idrettsfolk med et hornorkester i fronten.
Play audiofile

9
10

28. juli endar føroyameistarakappingin í kappróðrið.

28. juli avsluttes færøymesterskapet i kapproing.
Play audiofile

11
12

Ólavsøkudag, 29. juli, ganga løgtingslimir, landsstýrisfólk, prestar og ríkisumboðið skrúðgongu úr Tinghúsinum oman í Havnar kirkju til guðstænastu.

Olsok, den 29. juli, går lagtingsmedlemmer, landsstyret, prester og riksombudsmannen i prosesjon fra Lagtingshuset til domkirken og deltar på gudstjeneste.
Play audiofile

13
14

Eftir guðstænastuna fer skrúðgongan niðan aftur til tinghúsið, har eitt stórt ólavsøkukór syngur á Tinghúsvøllinum og har nógv fólk er samankomið.

Etter gudstjenesten går prosesjonen tilbake til Lagtingshuset. Der står et stort kor og synger foran huset, og mange mennesker samles for å lytte.
Play audiofile

15
16

Eftir sangin fara tingfólkini og landsstýrisfólkini inn í Tinghúsið, har løgmaður setur tingið og eitt nýtt tingár byrjar.

Etter sangen er ferdig, drar lagtings- og landstyrefolket inn i Lagtingshuset, hvor lagmannen åpner det nye lagtingsår.
Play audiofile

17
18

Ein stórur partur av teimum, sum koma á ólavsøku, eru í føroyskum klæðum.

En stor del av de som feirer Olsok, bærer nasjonaldrakt.
Play audiofile

19
20

Á ólavsøku er sera nógv at fara. t.d. listaframsýningar, tivoli, fólkafundir, konsertir og fótbóltur.

På Olsok er det mange forskjellige ting man kan dra på, for eksempel: kunstutstillinger, tivoli, folkemøter, konserter og fotballkamp.
Play audiofile

21
22

Men hóast tað er nógv at fara til, so eru tað nógv, sum bert ganga oman og niðan og práta við fólk.

Selv om det er mange ting man kan besøke, så er det mange som velger å bare gå en tur opp og ned i gaten for å snakke med folk.
Play audiofile

23
24

Og so er tað mittnáttarsagnurin 29. juli. Fyri fleiri er hetta hæddarpunktið, tá ið fleiri túsund fólk eru samlað til felagssang á Vaglinum.

Så er det midnattsangen den 29. juli. For flere er dette høydepunktet, når tusenvis av mennesker samles til fellessang på “Vaglið” (torget i Tórshavn).
Play audiofile

25
26

Kennir tú til aðrar tjóðarhátíðir í Norðurlondum?

Kjenner du til andre nasjonaldager i de nordiske landene?
Play audiofile

27
Ólavsøka – tjóðarhátíð føroyinga

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+10+12+16: Sigmar Mørkøre
S4+8+24: Birgir Kruse
S6: Peter Nicolai Arbo
S14: Heini Nygaard
S18: Noomi Káradóttir Rasmussen
S20: Guðrið Reinert Joensen
S22: Jóanis Nielsen
S26: Jens Pauli Nolsø
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens penge
DA SV BM NN FO
2
Nordens penger

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til bokmål af Silje Jerpstad
Indlæst på dansk af Liv Alberte Bagger Thomsen
Indlæst på bokmål af Emma Garten Pettersen
3
4

I Norden har de fleste lande haft deres egen valuta længe. Valuta betyder “værdi” men bruges om et lands penge. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

I Norden har de fleste landene hatt sin egen valuta lenge. Valuta betyr “verdi”, men brukes om et lands penger. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

5
6

Fælles for de fleste nordiske lande er, at man bruger Kroner og Ører. Engang havde man fælles valuta i Norden, men i dag er de ikke ens og ikke lige meget værd.
Play audiofile

Felles for de fleste nordiske landene er at man bruker kroner og øre. Tidligere hadde man felles valuta i Norden, men i dag er de ikke like og ikke like mye verdt.
Play audiofile

7
8

I Danmark og Grønland bruges Danske Kroner (DKK). Man har værdier fra 50 øre i mønter op til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

I Danmark og på Grønland brukes danske kroner (DKK). Man har verdier fra 50 øre i mynt opp til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

9
10

Færøske Kroner (DKK) er ikke en selvstændig valuta, men er bundet til den Danske Krone og har samme værdi. På Færøerne bruger man Færøske Kroner i sedler, mens mønterne er de samme som i Danmark.
Play audiofile

Færøyske kroner (DKK) er ikke en selvstendig valuta, men er bundet til den danske krone og har samme verdi. På Færøyene bruker man færøyske kroner i sedler, mens myntene er de samme som i Danmark.
Play audiofile

11
12

I Sverige bruger man Svenske kronor (SEK). Man har mønter fra 1 kr. op til 1000 kr. sedler. I 2011 fik man nye sedler med billeder af svenske kulturpersonligheder og svensk natur.
Play audiofile

I Sverige bruker man svenske kronor (SEK). Man har mynter fra 1 kr opp til 1000 kr i sedler. I 2011 fikk man nye sedler med bilder av svenske kulturpersonligheter og svensk natur.
Play audiofile

13
14

I Norge bruger man Norske Kroner (NOK). I Norge har man brugt Kroner siden 1875. Man har mønter fra 1 kr. til 1000 kr. i sedler.
Play audiofile

I Norge bruker man norske kroner (NOK). I Norge har man brukt kroner siden 1875. Man har mynter fra 1 kr til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

15
16

I Island hedder pengene Islandske Kroner (ISK). Der findes mønter fra 1 krone op til 10.000 kroner i sedler.
Play audiofile

På Island heter pengene islandske kroner (ISK). Det finnes mynter fra 1 kr opp til 10 000 kr i sedler.
Play audiofile

17
18

I Finland og på Åland har man brugt Euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brugte man finske mark. Der findes mønter fra 2 cent til € 500. Euro bruges i de fleste europæiske lande. De er en del mere værd end kroner er.
Play audiofile

I Finland og på Åland har man brukt euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brukte man finske mark. Det finnes mynter fra 2 cent til € 500. Euro brukes i de fleste europeiske land. De er en del mer verdt enn det kroner er.
Play audiofile

19
20

Sedler fortæller ofte en historie om landet. Hvad er der på pengesedlerne i dit land?
Play audiofile

Sedler forteller ofte en historie om landet. Hva er det på pengesedlene i ditt land?
Play audiofile

21
Nordens penge

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: ASSY - pixabay.com
S4: Central Bank of Iceland
S6: Ukendt
S8+20: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S10: Thordis Dahl Hansen
S12: Lisa Borgström
S14: Connie Isabell Kristiansen
S16: Margrét Þóra Einarsdóttir
S18: Avij - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens penge
DA SV BM NN FO
2
Nordens penger

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til bokmål af Silje Jerpstad
Indlæst på dansk af Liv Alberte Bagger Thomsen
Indlæst på bokmål af Emma Garten Pettersen
3
4

I Norden har de fleste lande haft deres egen valuta længe. Valuta betyder “værdi” men bruges om et lands penge. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

I Norden har de fleste landene hatt sin egen valuta lenge. Valuta betyr “verdi”, men brukes om et lands penger. Her er en gammel islandsk seddel fra 1928.
Play audiofile

5
6

Fælles for de fleste nordiske lande er, at man bruger Kroner og Ører. Engang havde man fælles valuta i Norden, men i dag er de ikke ens og ikke lige meget værd.
Play audiofile

Felles for de fleste nordiske landene er at man bruker kroner og øre. Tidligere hadde man felles valuta i Norden, men i dag er de ikke like og ikke like mye verdt.
Play audiofile

7
8

I Danmark og Grønland bruges Danske Kroner (DKK). Man har værdier fra 50 øre i mønter op til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

I Danmark og på Grønland brukes danske kroner (DKK). Man har verdier fra 50 øre i mynt opp til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

9
10

Færøske Kroner (DKK) er ikke en selvstændig valuta, men er bundet til den Danske Krone og har samme værdi. På Færøerne bruger man Færøske Kroner i sedler, mens mønterne er de samme som i Danmark.
Play audiofile

Færøyske kroner (DKK) er ikke en selvstendig valuta, men er bundet til den danske krone og har samme verdi. På Færøyene bruker man færøyske kroner i sedler, mens myntene er de samme som i Danmark.
Play audiofile

11
12

I Sverige bruger man Svenske kronor (SEK). Man har mønter fra 1 kr. op til 1000 kr. sedler. I 2011 fik man nye sedler med billeder af svenske kulturpersonligheder og svensk natur.
Play audiofile

I Sverige bruker man svenske kronor (SEK). Man har mynter fra 1 kr opp til 1000 kr i sedler. I 2011 fikk man nye sedler med bilder av svenske kulturpersonligheter og svensk natur.
Play audiofile

13
14

I Norge bruger man Norske Kroner (NOK). I Norge har man brugt Kroner siden 1875. Man har mønter fra 1 kr. til 1000 kr. i sedler.
Play audiofile

I Norge bruker man norske kroner (NOK). I Norge har man brukt kroner siden 1875. Man har mynter fra 1 kr til 1000 kr i sedler.
Play audiofile

15
16

I Island hedder pengene Islandske Kroner (ISK). Der findes mønter fra 1 krone op til 10.000 kroner i sedler.
Play audiofile

På Island heter pengene islandske kroner (ISK). Det finnes mynter fra 1 kr opp til 10 000 kr i sedler.
Play audiofile

17
18

I Finland og på Åland har man brugt Euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brugte man finske mark. Der findes mønter fra 2 cent til € 500. Euro bruges i de fleste europæiske lande. De er en del mere værd end kroner er.
Play audiofile

I Finland og på Åland har man brukt euro (€ - EUR) siden 2002. Tidligere brukte man finske mark. Det finnes mynter fra 2 cent til € 500. Euro brukes i de fleste europeiske land. De er en del mer verdt enn det kroner er.
Play audiofile

19
20

Sedler fortæller ofte en historie om landet. Hvad er der på pengesedlerne i dit land?
Play audiofile

Sedler forteller ofte en historie om landet. Hva er det på pengesedlene i ditt land?
Play audiofile

21
Nordens penge

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: ASSY - pixabay.com
S4: Central Bank of Iceland
S6: Ukendt
S8+20: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S10: Thordis Dahl Hansen
S12: Lisa Borgström
S14: Connie Isabell Kristiansen
S16: Margrét Þóra Einarsdóttir
S18: Avij - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Ólavsøka – tjóðarhátíð føroyinga
FO DA SV BM
2
Olsok- Færøyenes nasjonaldag

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Emma Hartun Pettersen & Andrine Vollan Morken
Indlæst på bokmål af Tiril Sandvik Kapstad
3
4

28. og 29. juli er ólavsøka í Tórshavn.

28. og 29. juli feires Olavsfestdagene i Tórshavn.
Play audiofile

5
6

Ólavsøkan er til minnis um Ólav Heilaga, sum varð dripin á Stiklastøðum í Noregi.

Olavsfesten, også kalt Olsok, holdes til minne om Olav den Hellige, som ble drept på Stiklestad i Norge.
Play audiofile

7
8

Ólavsøkuaftan, 28. juli, verður ólavsøkan sett. Til setanina ganga ítróttarfólk og hornarorkestur skrúðgongu.

Den 28. juli blir Olsok åpnet med et opptog av idrettsfolk med et hornorkester i fronten.
Play audiofile

9
10

28. juli endar føroyameistarakappingin í kappróðrið.

28. juli avsluttes færøymesterskapet i kapproing.
Play audiofile

11
12

Ólavsøkudag, 29. juli, ganga løgtingslimir, landsstýrisfólk, prestar og ríkisumboðið skrúðgongu úr Tinghúsinum oman í Havnar kirkju til guðstænastu.

Olsok, den 29. juli, går lagtingsmedlemmer, landsstyret, prester og riksombudsmannen i prosesjon fra Lagtingshuset til domkirken og deltar på gudstjeneste.
Play audiofile

13
14

Eftir guðstænastuna fer skrúðgongan niðan aftur til tinghúsið, har eitt stórt ólavsøkukór syngur á Tinghúsvøllinum og har nógv fólk er samankomið.

Etter gudstjenesten går prosesjonen tilbake til Lagtingshuset. Der står et stort kor og synger foran huset, og mange mennesker samles for å lytte.
Play audiofile

15
16

Eftir sangin fara tingfólkini og landsstýrisfólkini inn í Tinghúsið, har løgmaður setur tingið og eitt nýtt tingár byrjar.

Etter sangen er ferdig, drar lagtings- og landstyrefolket inn i Lagtingshuset, hvor lagmannen åpner det nye lagtingsår.
Play audiofile

17
18

Ein stórur partur av teimum, sum koma á ólavsøku, eru í føroyskum klæðum.

En stor del av de som feirer Olsok, bærer nasjonaldrakt.
Play audiofile

19
20

Á ólavsøku er sera nógv at fara. t.d. listaframsýningar, tivoli, fólkafundir, konsertir og fótbóltur.

På Olsok er det mange forskjellige ting man kan dra på, for eksempel: kunstutstillinger, tivoli, folkemøter, konserter og fotballkamp.
Play audiofile

21
22

Men hóast tað er nógv at fara til, so eru tað nógv, sum bert ganga oman og niðan og práta við fólk.

Selv om det er mange ting man kan besøke, så er det mange som velger å bare gå en tur opp og ned i gaten for å snakke med folk.
Play audiofile

23
24

Og so er tað mittnáttarsagnurin 29. juli. Fyri fleiri er hetta hæddarpunktið, tá ið fleiri túsund fólk eru samlað til felagssang á Vaglinum.

Så er det midnattsangen den 29. juli. For flere er dette høydepunktet, når tusenvis av mennesker samles til fellessang på “Vaglið” (torget i Tórshavn).
Play audiofile

25
26

Kennir tú til aðrar tjóðarhátíðir í Norðurlondum?

Kjenner du til andre nasjonaldager i de nordiske landene?
Play audiofile

27
Ólavsøka – tjóðarhátíð føroyinga

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+10+12+16: Sigmar Mørkøre
S4+8+24: Birgir Kruse
S6: Peter Nicolai Arbo
S14: Heini Nygaard
S18: Noomi Káradóttir Rasmussen
S20: Guðrið Reinert Joensen
S22: Jóanis Nielsen
S26: Jens Pauli Nolsø
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Kender du Skagen?
DA SV BM FO
2
Kjenner du til Skagen?

Emilie Margrethe Bek Faaborg

Oversat til bokmål af Connie Isabell Kristiansen
Indlæst på dansk af Markus Selch Bek Faaborg
Indlæst på bokmål af Kristina Kolstad Eggen
3
4

Skagen er den nordligste by i Danmark. Der bor cirka 8200 indbyggere i byen. Om sommeren kommer der mange turister.
Play audiofile

Skagen er den nordligste byen i Danmark. Det bor cirka 8200 innbyggere i byen. Om sommeren kommer det mange turister hit.
Play audiofile

5
6

Grenen er det nordligste punkt. Her kan man stå med fødderne i to have: Kattegat og Skagerrak.
Play audiofile

Grenen er det nordligste punktet. Her kan man stå med føttene i to hav: Kattegat og Skagerrak.
Play audiofile

7
8

Hvis man ikke vil gå ud til Grenen, kan man køre med Sandormen. Det er en traktor med vogn bagefter.
Play audiofile

Hvis man ikke vil gå ut til Grenen, kan man kjøre med Sandormen. Det er en traktor med en vogn bak seg.
Play audiofile

9
10

På strandene ved Skagen er der mange bunkere. De er bygget under 2. verdenskrig, så tyskerne kunne holde øje med de danske have. De er sjove at klatre på.
Play audiofile

På strendene ved Skagen er det mange bunkere. De er bygget under 2. verdenskrig, fordi tyskerne ville holde øye med de danske havene. Bunkere er morsomme å klatre på.
Play audiofile

11
12

Du kan se det gamle vippefyr. Det brugte man i gamle dage for at advare skibene om ikke at sejle for tæt på kysten og gå på grund.
Play audiofile

Du kan også se et gammelt vippefyr. Det brukte man i gamle dager for å advare skipene om å ikke seile for nært kysten og unngå grunnstøting.
Play audiofile

13
14

Skagen er en gammel fiskerby. På havnen står der en statue af en fisker i redningsudstyr. Han spejder ud over havet.
Play audiofile

Skagen er en gammel fiskeby. På havna står det en statue av en fisker i redningsutstyr. Han speider ut over havet.
Play audiofile

15
16

Skagen er også berømt for sin kunstnerkoloni af skagensmalere fra år 1870 - 1900. Du kan se nogle af deres malerier på Skagen Kunstmuseum. Dette maleri er malet af P.S. Krøyer.
Play audiofile

Skagen er også berømt for sin kunstnerkoloni av skagensmalere fra år 1870 - 1900. Du kan se noen av deres malerier på Skagen Kunstmuseum. Dette maleriet er malt av P.S. Krøyer.
Play audiofile

17
18

Lyset i Skagen siges at være meget specielt. Mange af husene er malet gule. Man kalder farven for “skagengul”.
Play audiofile

Lyset i Skagen sies å være veldig spesielt. Mange av husene er gulmalt. Man kaller fargen for “skagengul”.
Play audiofile

19
20

I Bolcheriet kan man se dem lave bolcher på gammeldags facon. De har en danmarksrekord på 21 bogstaver i ét bolcher.
Play audiofile

I Bolcheriet kan man se dem lage drops på gammelmåten. De har en dansk rekord: 21 bokstaver i et drops.
Play audiofile

21
22

Tæt på Skagen ligger Råbjerg Mile, som er en vandreklit. Det betyder, at blæsten flytter sandet, så klitterne flytter sig. Det er sjovt at lege i klitterne.
Play audiofile

I nærheten av Skagen ligger Råberg Mile som er en sanddyne. Det betyr at vinden flytter på sanden, slik at sanddynene beveger seg. Det er gøy å leke i sanden.
Play audiofile

23
24

Man kan også se Den Tilsandede Kirke. Engang var der en hel kirke, men den sandede til fordi blæsten flyttede sandet. Nu er der kun tårnet tilbage.
Play audiofile

Man kan også se Den Tilsandede Kirke. Før i tiden var den en hel kirke, da måtte kirken graves frem fra flyvesanden når den skulle brukes. Nå er det kun tårnet som står igjen.
Play audiofile

25
26

Kender du andre byer, hvor der kommer mange turister om sommeren?
Play audiofile

Kjenner du til andre byer, hvor det kommer mange turister om sommeren?
Play audiofile

27
Kender du Skagen?

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: John Nuttall - commons.wikimedia.org
S4: wikipedia.org
S6+22: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S8+12+14+18: Betina Faaborg
S10: Kenneth Faaborg
S16: Peder Severin Krøyer - 1899
S20: Bolcheriet (R) - commons.wikimedia.org
S24: Malene Thyssen - commons.wikimedia.org
S26: Tno - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side

Pages