Skift
sprog
Historia om handball
2
Historien om håndball

Tove Silset, Lise Vogt & Silje Jerpstad

Oversat til bokmål af Silje Jerpstad
3
4

Handball er ein veldig populær sport i alle dei nordiske landa.

Håndball er en veldig populær sport i alle de nordiske landene.

5
6

Handball er ein ballsport som vart funne opp av den danske læraren Holger Louis Nielsen, på slutten av 1800-talet i Danmark.

Håndball er en ballsport som ble oppfunnet av den danske læreren Holger Louis Nielsen, på slutten av 1800-tallet i Danmark.

7
8

Det er sju spelarar på bana. Seks spel ute på bana og ein står i mål.

Det er sju spillere på banen. Seks spiller ute på banen og en står i mål.

9
10

Det er forbudt å røre ballen med foten. Ballen skal berre kastast og rørast med hendene, eller andre stadar på overkroppen.

Det er forbudt å berøre ballen med foten. Ballen skal kun kastes og berøres med hendene, eller andre steder på overkroppen.

11
12

Handball vart introdusert på det olympiske programmet allereie i 1936. Da vart det spelt utandørs og med 11 utespelarar frå kvart lag.

Håndball ble introdusert på det olympiske programmet allerede i 1936. Da ble det spilt utendørs og med 11 utespillere fra hvert lag.

13
14

Moderne handball kom på det olympiske programmet i 1972. Det vert arrangert verdsmeisterskap både for kvinner og menn anna kvart år.

Moderne håndball kom på det olympiske programmet i 1972. Det arrangeres verdensmesterskap både for kvinner og menn annet hvert år.

15
16

Det danske kvinnelandslaget har vunne OL tre gonger: I 1996, 2000 og 2004. Noreg har vunne OL to gonger: I 2008 og 2012. I 2016 vann dei danske herrane OL.

Det danske kvinnelandslaget har vunnet OL tre ganger: I 1996, 2000 og 2004. Norge har vunnet OL to ganger: I 2008 og 2012. I 2016 vant de danske herrene OL.

17
18

VM har vorte arrangert for menn sidan 1938 og for kvinner sidan 1957.

VM er blitt arrangert for menn siden 1938 og for kvinner siden 1957.

19
20

Herrelandslaget til Sverige har vunne verdsmeisterskapet fire gonger. I 1954, 1958, 1990 og 1999.

Sveriges herrelandslag har vunnet verdensmesterskapet fire ganger. I 1954, 1958, 1990 og 1999.

21
22

Danmark har vunne VM ein gong for kvinner, i 1997. Noreg har vunne med kvinnelandslaget tre gonger - i 1999, 2011 og 2015.

Danmark har vunnet VM en gang for kvinner, i 1997. Norge har vunnet med kvinnelandslaget tre ganger - i 1999, 2011 og 2015.

23
24

Kjenner du nokon som spelar handball?

Kjenner du noen som spiller håndball?

25
Historia om handball

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+8+18: Steindy - commons.wikimedia.org
S4+10: Armin Kübelbeck - commons.wikimedia.org
S6: videnskab.dk
S12: A. Frankl - Berlin (1936)
S14: ihf.info
S16+22: larvikognorge.blogg.no
S20: News Oresund
S24: Thadius Miller - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Älgen
SV BM DA FO IS
2
Elgen

Åsa Börjesson och Jennie Kelloniemi

Oversat til bokmål af Isabell Kristiansen
Indlæst på svensk af Elisar Al Khabour
3
4

Älgen är världens största levande hjortdjur.
Play audiofile

Elgen er verdens største levende hjortedyr.

5
6

Älgens päls är mörkbrun till gråbrun. Pälsen är tjockare under vintertid.
Play audiofile

Pelsen til elgen kan være både mørkebrun og gråbrun. Pelsen er tykkere under vintertiden.

7
8

Älgtjuren har horn och kan väga ca 500 kg. Honan väger ca 350 kg och har inga horn.
Play audiofile

Elgoksen har gevir og kan veie ca. 500 kg. Hunnen veier ca. 350 kg. og har ikke gevir.

9
10

Älgen äter kvistar från buskar och träd, blåbär, ljung, tallskott, mjölkört och näckrosrötter.
Play audiofile

Elgen spiser blant annet kvister fra busker og trær, blåbær, lyng, granskudd, geitrams og nøkkeroser.

11
12

Älgens ungar kallas kalvar. Kon får 1-3 kalvar. Kalven är rödbrun och väger ca 10 kg vid födseln.
Play audiofile

Barna til elgen kalles kalver. Kyrne får 1-3 kalver. Kalven er rødbrun og veier ca. 10 kg ved fødselen.

13
14

Det är vanligt att älgen går in i människans trädgårddar och äter från träden.
Play audiofile

Det er vanlig at elgen går inn i menneskers hager og spiser fra trærne.

15
16

Det finns ett fåtal vita älgar i Sverige och färgen beror på en genetisk defekt.
Play audiofile

Det finnes et fåtall hvite elger i Sverige og fargen bygger på en genetisk defekt.

17
18

I Sverige har vi älgjakt på hösten.
Play audiofile

I Sverige har vi elgjakt på høsten.

19
20

Har du någon gång sett en älg i verkligheten?
Play audiofile

Har du noen gang sett en elg i virkeligheten?

21
Älgen

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+6+8+10+12+14: Lisa Borgström
S4: Skeeze - pixabay.com
S16: Lasse Dybdahl - commons.wikimedia.org
S18: Diane Klettke - pixabay.com
S20: idee-scheibe - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Føroyskir pengaseðlar
2
Færøyske pengesedler

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Ellen Birgitte Johnsrud
Indlæst på færøsk af Tanja Johansen
3
4

Síðan 1951 hevur Danski tjóðbankin prentað føroyskar pengaseðlar við føroyskum teksti. Virðið á føroysku pengaseðlunum er tað sama sum á teimum donsku pengaseðlunum. Støddin er eisini tann sama.
Play audiofile

Siden 1951 har Den Danske Nationalbank trykket pengesedler med færøysk tekst. Verdien på de færøyske pengesedlene er den samme som på de danske. Størrelsen er også den samme.

5
6

Høvuðsevnini á teimum pengaseðlunum, sum komu í 2012, eru føroysk djór og føroysk náttúra. Á eini síðu eru djór og á hinari síðuni er ein landslagsmynd.
Play audiofile

Hovedmotivene på de færøyske pengesedlene som kom ut i 2012 er færøyske dyr og natur. På den ene siden er det dyr og på den andre siden bilde av et landskap.

7
8

Tað er føroyski listamaðurin Zacharias Heinesen, sum hevur gjørt vatnlitsmyndirnar á teimum seðlunum, íð komu út í 2012. Myndevnini eru við til at geva seðlunum lív og ymiskleika.
Play audiofile

Den færøyske kunstneren Zacharias Heinesen har malt akvarellene på pengesedlene fra 2012. Motivene er med på å gi sedlene liv og variasjon.

9
10

Hetta er ein 50-krónu seðil. Á aðrari síðuni er eitt veðrahorn, og hinari er Beinisvørð.
Play audiofile

Dette er en 50-kroneseddel. På den ene siden er det et værhorn og på den andre siden ser vi “Beinisvørð” (et kjent fuglefjell).

11
12

Hetta er ein 100-krónu seðil. Á aðrari síðuni er eitt petti av einum toski, og hinari er ein mynd av Klaksvík, sum er Føroya næst størsti býur.
Play audiofile

Dette er en 100-kroneseddel. Motivene er en del av en torsk og på den andre siden Klaksvík, Færøyenes nest største by.

13
14

Hetta er ein 200-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein náttfirvaldur, og á hinari er ein mynd av Tindhólmi.
Play audiofile

Dette er en 200-kroneseddel. Motivene er en nattsvermer og på den andre siden “Tindholmen”.

15
16

Hetta er ein 500-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein fjørukrabbi, og á hinari síðuni er bygdin Hvannasund.
Play audiofile

Dette er en 500-kroneseddel. Motivene er en strandkrabbe og på den andre siden bygden Hvannasund.

17
18

Hetta er ein 1000-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein grágrælingur, og hinari eru oyggjarnar Koltur og Hestur.
Play audiofile

Dette er en 1000-kroneseddel. Motivene er en fjæreplytt og på den andre siden øyene Koltur og Hestur.

19
20

Myntirnar í Føroyum eru tær somu sum í Danmark.
Play audiofile

Myntene som brukes på Færøyene er de samme som i Danmark.

21
22

Hvat veitst tú um pengaseðlarnar, sum vera brúktir í tykkara landi?
Play audiofile

Hva vet du om pengesedlene som brukes i ditt land?

23
Føroyskir pengaseðlar

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+10-20: Thordis Dahl Hansen / Nationalbanken
S6: Jóannes Símunarson Hansen
S8: Birgir Kruse
S22: Martaposemuckel - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Fletting í skúlanum
FO DA BM SV IS
2
Saueslakting i skolen

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Mari Gjengstø Mostad
Indlæst på færøsk af Hanna Klein Poulsen
3
4

At fara á fjall og at fletta er ein partur av Føroysku mentanini. Tí fellur tað natúrligt at fletta ein seyð í skúlanum og at næmingarnir hjálpa til.
Play audiofile

Å samle sammen sauene og slakte dem er en del av den færøyske kulturen. Derfor er det helt naturlig at det slaktes lam i skolen, og at elevene er en del av det.

5
6

Lambið er komið í skúlan, og vit eru klár at fletta.
Play audiofile

Så har vi fått lammet til skolen, og vi er klar til å gå i gang med slaktingen.

7
8

Tá ið lambið er dripið, verður tað svævað. Dúgliga má rørast, so klumpar ikki koma í blóðið. Blóðið verður brúkt til blóðpylsu.
Play audiofile

Når lammet er slaktet, skal blodet renne ut. Det skal røres hele tiden, så det ikke kommer klumper i blodet. Blodet skal brukes til blodpølse.

9
10

Síðani verður skinnið loyst frá krovinum. Tað eitur at tumma.
Play audiofile

Så skal skinnet av. Denne prosessen kalles å “tumma”.

11
12

Áðrenn krovið verður opað, bindur flettarin fyri vælindið, soleiðis at gorið ikki rennur út.
Play audiofile

I det kroppen åpnes, bindes spiserøret slik at mageinnholdet ikke kommer ut.

13
14

Her kemur vombin undan.
Play audiofile

Her vises magesekken.

15
16

Nú er klárt at draga vil, t.e. at draga vilini úr seyðinum.
Play audiofile

Så er det klart for å trekke ut tynntarmen. Denne prosessen kalles for å trekke “vil”.

17
18

Vombin er tikin úr krovinum, og um eina løtu verður hon tømd og vaskað.
Play audiofile

Her er magesekken tatt ut av kroppen, og så skal magesekken tømmes og vaskes.

19
20

Hetta er fótamørurin. Hann verður brúktur til at gera rullupylsu burturúr.
Play audiofile

Dette er slaget. Det skal brukes til å lage rullepølse av.

21
22

Her er tálgin, sum kom út úr krovinum. Ein partur av tálgini verður brúktur til blóðpylsu.
Play audiofile

Dette er talgen som kom ut av kroppen. Noe av den skal brukes til blodpølsen.

23
24

Her er bløðran. Sum oftast verður hon burturbeind, men summi blása hana upp, heingja hana at turka og bresta hana á nýggjárinum.
Play audiofile

Her er blæren. For det meste blir blæren kastet ut, men noen blåser den opp og henger den til tørk, for siden å sprenge den til nyttår.

25
26

Her sæst restin av innvølinum: lungu, livur og nýru.
Play audiofile

Her sees resten av innvollene, lunge, lever og nyrer.

27
28

Her hongur mørurin. Tað eru livur, lungu, hjarta, tind og stundum lundir.
Play audiofile

Her henger “mørur”, det vil si luftrør med lever, lunger, hjerte, mellomgulv og kanskje mørbrad hengende sammen.

29
30

Krovið verður skivað, t.e. at skera niður við rygginum báðumegin og loysa rivini.
Play audiofile

Kroppen skrapess ned langs ryggraden slik at ribbena løsner, og den kan henges flatt opp. Prosessen kalles å “skive”.

31
32

Nú eru vit liðug at fletta.
Play audiofile

Nå er slaktingen ferdig.

33
34

Krovið verður vigað. Miðalvektin fyri eitt krov er umleið 16 kg.
Play audiofile

Den oppskårne kroppen skal veies. Gjennomsnittsvekten for en kropp er ca 16 kg.

35
36

At enda verður krovið hongt í hjallin.
Play audiofile

Til slutt skal kroppen henges i “tremmehuset” for å modnes og å tørke.

37
38

Vombin verður vaskað, so hon er klár at klippa sundur og seymað til indur at kóka blóðpylsu í.
Play audiofile

Magesekken vaskes og klippes i passende stykker som kan syes sammen og lages blodpølse av.

39
40

Hevur tú nakrantíð flett?
Play audiofile

Har du vært med og slaktet et dyr?

41
Fletting í skúlanum

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+34: June-Eyð Joensen
S4: Jóanis Nielsen
S6-38: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Føroyskir pengaseðlar
2
Færøyske pengesedler

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Ellen Birgitte Johnsrud
Indlæst på færøsk af Tanja Johansen
3
4

Síðan 1951 hevur Danski tjóðbankin prentað føroyskar pengaseðlar við føroyskum teksti. Virðið á føroysku pengaseðlunum er tað sama sum á teimum donsku pengaseðlunum. Støddin er eisini tann sama.
Play audiofile

Siden 1951 har Den Danske Nationalbank trykket pengesedler med færøysk tekst. Verdien på de færøyske pengesedlene er den samme som på de danske. Størrelsen er også den samme.

5
6

Høvuðsevnini á teimum pengaseðlunum, sum komu í 2012, eru føroysk djór og føroysk náttúra. Á eini síðu eru djór og á hinari síðuni er ein landslagsmynd.
Play audiofile

Hovedmotivene på de færøyske pengesedlene som kom ut i 2012 er færøyske dyr og natur. På den ene siden er det dyr og på den andre siden bilde av et landskap.

7
8

Tað er føroyski listamaðurin Zacharias Heinesen, sum hevur gjørt vatnlitsmyndirnar á teimum seðlunum, íð komu út í 2012. Myndevnini eru við til at geva seðlunum lív og ymiskleika.
Play audiofile

Den færøyske kunstneren Zacharias Heinesen har malt akvarellene på pengesedlene fra 2012. Motivene er med på å gi sedlene liv og variasjon.

9
10

Hetta er ein 50-krónu seðil. Á aðrari síðuni er eitt veðrahorn, og hinari er Beinisvørð.
Play audiofile

Dette er en 50-kroneseddel. På den ene siden er det et værhorn og på den andre siden ser vi “Beinisvørð” (et kjent fuglefjell).

11
12

Hetta er ein 100-krónu seðil. Á aðrari síðuni er eitt petti av einum toski, og hinari er ein mynd av Klaksvík, sum er Føroya næst størsti býur.
Play audiofile

Dette er en 100-kroneseddel. Motivene er en del av en torsk og på den andre siden Klaksvík, Færøyenes nest største by.

13
14

Hetta er ein 200-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein náttfirvaldur, og á hinari er ein mynd av Tindhólmi.
Play audiofile

Dette er en 200-kroneseddel. Motivene er en nattsvermer og på den andre siden “Tindholmen”.

15
16

Hetta er ein 500-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein fjørukrabbi, og á hinari síðuni er bygdin Hvannasund.
Play audiofile

Dette er en 500-kroneseddel. Motivene er en strandkrabbe og på den andre siden bygden Hvannasund.

17
18

Hetta er ein 1000-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein grágrælingur, og hinari eru oyggjarnar Koltur og Hestur.
Play audiofile

Dette er en 1000-kroneseddel. Motivene er en fjæreplytt og på den andre siden øyene Koltur og Hestur.

19
20

Myntirnar í Føroyum eru tær somu sum í Danmark.
Play audiofile

Myntene som brukes på Færøyene er de samme som i Danmark.

21
22

Hvat veitst tú um pengaseðlarnar, sum vera brúktir í tykkara landi?
Play audiofile

Hva vet du om pengesedlene som brukes i ditt land?

23
Føroyskir pengaseðlar

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+10-20: Thordis Dahl Hansen / Nationalbanken
S6: Jóannes Símunarson Hansen
S8: Birgir Kruse
S22: Martaposemuckel - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Føroyskir pengaseðlar
2
Færøyske pengesedler

Thordis Dahl Hansen

Oversat til bokmål af Ellen Birgitte Johnsrud
Indlæst på færøsk af Tanja Johansen
3
4

Síðan 1951 hevur Danski tjóðbankin prentað føroyskar pengaseðlar við føroyskum teksti. Virðið á føroysku pengaseðlunum er tað sama sum á teimum donsku pengaseðlunum. Støddin er eisini tann sama.
Play audiofile

Siden 1951 har Den Danske Nationalbank trykket pengesedler med færøysk tekst. Verdien på de færøyske pengesedlene er den samme som på de danske. Størrelsen er også den samme.

5
6

Høvuðsevnini á teimum pengaseðlunum, sum komu í 2012, eru føroysk djór og føroysk náttúra. Á eini síðu eru djór og á hinari síðuni er ein landslagsmynd.
Play audiofile

Hovedmotivene på de færøyske pengesedlene som kom ut i 2012 er færøyske dyr og natur. På den ene siden er det dyr og på den andre siden bilde av et landskap.

7
8

Tað er føroyski listamaðurin Zacharias Heinesen, sum hevur gjørt vatnlitsmyndirnar á teimum seðlunum, íð komu út í 2012. Myndevnini eru við til at geva seðlunum lív og ymiskleika.
Play audiofile

Den færøyske kunstneren Zacharias Heinesen har malt akvarellene på pengesedlene fra 2012. Motivene er med på å gi sedlene liv og variasjon.

9
10

Hetta er ein 50-krónu seðil. Á aðrari síðuni er eitt veðrahorn, og hinari er Beinisvørð.
Play audiofile

Dette er en 50-kroneseddel. På den ene siden er det et værhorn og på den andre siden ser vi “Beinisvørð” (et kjent fuglefjell).

11
12

Hetta er ein 100-krónu seðil. Á aðrari síðuni er eitt petti av einum toski, og hinari er ein mynd av Klaksvík, sum er Føroya næst størsti býur.
Play audiofile

Dette er en 100-kroneseddel. Motivene er en del av en torsk og på den andre siden Klaksvík, Færøyenes nest største by.

13
14

Hetta er ein 200-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein náttfirvaldur, og á hinari er ein mynd av Tindhólmi.
Play audiofile

Dette er en 200-kroneseddel. Motivene er en nattsvermer og på den andre siden “Tindholmen”.

15
16

Hetta er ein 500-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein fjørukrabbi, og á hinari síðuni er bygdin Hvannasund.
Play audiofile

Dette er en 500-kroneseddel. Motivene er en strandkrabbe og på den andre siden bygden Hvannasund.

17
18

Hetta er ein 1000-krónuseðil. Á aðrari síðuni er ein grágrælingur, og hinari eru oyggjarnar Koltur og Hestur.
Play audiofile

Dette er en 1000-kroneseddel. Motivene er en fjæreplytt og på den andre siden øyene Koltur og Hestur.

19
20

Myntirnar í Føroyum eru tær somu sum í Danmark.
Play audiofile

Myntene som brukes på Færøyene er de samme som i Danmark.

21
22

Hvat veitst tú um pengaseðlarnar, sum vera brúktir í tykkara landi?
Play audiofile

Hva vet du om pengesedlene som brukes i ditt land?

23
Føroyskir pengaseðlar

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+10-20: Thordis Dahl Hansen / Nationalbanken
S6: Jóannes Símunarson Hansen
S8: Birgir Kruse
S22: Martaposemuckel - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Svenska kända idrottsmän/kvinnor
SV DA BM
2
Svenske kjente idrettsmenn/kvinner

Tess Ingelsten, Olivia Höglind & Lisa Borgström

Oversat til bokmål af Isabell Kristiansen
Indlæst på svensk af Olivia Höglind
3
4

Fredrik Ljungberg, född 16 april 1977. Han är en svensk före detta fotbollsspelare. Tidigare spelade han för Halmstad BK, Arsenal, West Ham mfl. Ljungberg var modell för Calvin Kleins kalsonger från år 2003 fram till år 2007.
Play audiofile

Fredrik Ljungberg er født 16. april 1977. Han er en tidligere svensk fotballspiller. Han spilte for Halmstad BK, Arsenal, West Ham mfl. Ljungberg var undertøysmodell for Calvin Klein fra 2003 til 2007.

5
6

Zlatan Ibrahimović är en av Sveriges mest kända fotbollsspelare. Han är född 3 oktober 1981 i Malmö. Han har tilldelats Guldbollen elva gånger.
Play audiofile

Zlatan Ibrahimović er en av Sveriges mest kjente fotballspillere. Han er født den 3. oktober 1981 i Malmø. Han er blitt tildelt Guldbolden elleve ganger.

7
8

Lotta Schelin född 27 februari 1984. Hon är en svensk fotbollsspelare. Hon spelade 2008–2016 i Olympique Lyonnais och spelar även i Sveriges landslag.
Play audiofile

Lotta Schelin ble født den 27. februar 1984. Hun er en svensk fotballspiller. Hun spilte fra 2008-2016 i Olympique Lyonnais og spilte også for Sveriges kvinnelandslag.

9
10

Björn Borg föddes 6 juni 1956 i Stockholm. Han är en svensk tennisspelare. Han är en av världens främsta inom tennissporten.
Play audiofile

Björn Borg er født den 6. juni 1956 i Stockholm. Han er en svensk tennisspiller. Han var en av verdens beste innenfor tennis.

11
12

Stefan Edberg, född 1966 i Västervik. Han är tidigare professionell tennisspelare. Han vann under åren 1985-1996 totalt nio Grand Slam titlar. Åren 1990-1992 rankades han som världsetta under sammanlagt 72 veckor.
Play audiofile

Stefan Edberg ble født i 1966 i Vestervik. Han er en tidligere profesjonell tennisspiller. Han vant ni Grand Slamtitler i årene 1985-1996. I 1990-1992 var han nr. 1 på verdensrankinglisten i 72 uker.

13
14

Ingemar Stenmark, född 18 mars 1956. Han är en av tidernas främsta alpina skidåkare med sammanlagt två OS-guld, fem VM-guld och 86 världscupsegrar i slalom och storslalom.
Play audiofile

Ingemar Stenmark er født den 18. mars 1956. Han er en av tidenes beste alpinister med sammenlagt to OL-gull, fem VM-gull og 86 verdenscupseire i slalåm og storslalåm.

15
16

Magdalena Forsberg, född 25 juli 1967 i Örnsköldsvik. Hon är en svensk före detta skidskytt och längdåkare och idag programledare. Hon vann Världscupen i skidskytte sex år i rad.
Play audiofile

Magdalena Forsberg er født den 25. juli 1967 i Ørnskøldsvik. Hun er en tidligere svensk skiskytter, langrennsløper og i dag programleder. Hun vant VM i skiskyting seks år på rad.

17
18

Peter Forsberg är en före detta ishockeyspelare född 1973. Många framhåller Forsberg som en av Sveriges bästa ishockeyspelare genom tiderna.
Play audiofile

Peter Forsberg er en tidligere ishockeyspiller født i 1973. Mange beskriver Forsberg som en av Sveriges beste ishockeyspillere gjennom tidene.

19
20

Henrik Lundqvist föddes den 2 mars 1983 i Åre. Han är en svensk professionell ishockeymålvakt i NHL-laget New York Rangers.
Play audiofile

Henrik Lundqvist er født den 2. mars 1983 i Åre. Han er profesjonell svensk ishockeymålvakt i NHL-klubben New York Rangers.

21
22

Annika Sörenstam är född 9 oktober 1970. Hon är en känd golfspelare. Annika Sörenstam räknas som världens bästa kvinnliga golfspelare genom tiderna.
Play audiofile

Annika Sörenstam er født 9. oktober 1970. Hun er en kjent golfspiller. Annika Sørenstam regnes for tidenes beste kvinnelige golfspiller.

23
24

Carolina Klüft, född 1983 i Borås. Hon är en före detta friidrottare och programledare. Under sin friidrottskarriär nådde hon sina största framgångar i sjukamp. Klüft innehar Europarekordet på 7 032 poäng i sjukamp.
Play audiofile

Carolina Klüft er født i 1983 i Borås. Hun er en tidligere friidrettsutøver og programleder. Under sin friidrettskarriere viste hun sine beste prestasjoner i syvkamp. Klüft har Europarekorden på 7032 poeng i syvkamp.

25
26

Anette Norberg, född 1966. Hon är en före detta curlingspelare. Norberg har vunnit internationella mästerskap som skip för två olika lag. Hon är Sveriges bästa curlingspelare genom tider.
Play audiofile

Anette Norberg er født i 1966. Hun er tidligere curlingspiller. Norberg har vunnet internasjonale mesterskap som skip på to forskellige lag. Hun er tidenes beste svenske curlingspiller.

27
28

Känner du till några andra kända svenska idrottspersoner?
Play audiofile

Kjenner du til noen andre svenske idrettsstjerner?

29
Svenska kända idrottsmän/kvinnor

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: OpenClipart Vectors - pixabay.com
S4: Frankie Fouganthin - commons.wikimedia.org
S6: Ronnie Macdonald - flickr.com
S8: Anders Henrikson - flickr.com
S10: C Thomas - flickr.com
S12: Wikigo - commons.wikimedia.org
S14: Bengt Nyman - commons.wikimedia.org
S16: Götz A. Primke - commons.wikimedia.org
S18: Magnus Ragnvid/ Kanal 5 - commons.wikimedia.org
S20: S.Yome - commons.wikimedia.org
S22: Keith Allison - commons.wikimedia.org
S24: Jonap - commons.wikimedia.org
S26: Laurie Kinniburgh - commons.wikimedia.org
S28: Kurious - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Zlatan - en svensk fotbollsspelare
SV BM DA IS FO
2
Zlatan - en svensk fotballspiller

Walter Rengensjö och Max Keinvall

Oversat til bokmål af Mari Gjengstø Mostad
Indlæst på svensk af Gillis Andersson
3
4

Det här är Zlatan Ibrahimović. Han är en av världens mest kända fotbollsspelare och kommer från Sverige.
Play audiofile

Dette er Zlatan Ibrahimović. Han er en av verdens mest kjente fotballspillere og kommer fra Sverige.

5
6

Han har spelat i många olika fotbollslag t.ex Malmö FF, Juventus, Inter och Paris Saint-Germain, men självklart har han också spelat i Sveriges landslag.
Play audiofile

Han har spilt i mange ulike fotballag, f.eks Malmö FF, Juventus, Inter og Paris Saint-German, men selvsagt har han også spilt for Sveriges landslag.

7
8

Han föddes den tredje oktober 1981. Han har en bosnisk pappa och en kroatisk mamma.
Play audiofile

Han ble født 3. oktober 1981. Han har en bosnisk pappa og en kroatisk mamma.

9
10

Zlatan hade en tuff uppväxt. Han bodde i ett område i Malmö som hette Rosengård.
Play audiofile

Zlatan hadde en tøff oppvekst. Han bodde i et område i Malmö som heter Rosengård.

11
12

Zlatans cykelspark, bicicletan i matchen mot England är en av de mest kända bicykletan i världen.
Play audiofile

Zlatans brassespark i kampen mot England er et av de mest kjente brassesparkene i verden.

13
14

Hans snyggaste mål var just bicycletan, när han mötte England.
Play audiofile

Hans fineste mål var nettopp brassesparket da han møtte England.

15
16

Zlatan har också gjort en reklam om Volvo som är ett svenskt bilmärke och en parfym.
Play audiofile

Zlatan har også gjort en reklame om Volvo, som er et svensk bilmerke og en parfyme.

17
18

Zlatan har skrivit en bok där han berättar om sin uppväxt och karriär. Zlatan har blivit film och den heter “Den unge Zlatan” och hade premiär i 2016.
Play audiofile

Zlatan har skrevet en bok der han forteller om sin oppvekst og karriere. Zlatan har blitt til film, og den heter “Den unge Zlatan” og hadde premiere i 2016.

19
20

Han har två barn vid namn Maximilian och Vincent.
Play audiofile

Han har to barn som heter Maximilian og Vincent.

21
22

Hans nuvarande lag (2017) är Manchester United och han har slutat i Sveriges landslag.
Play audiofile

Hans nåværende lag er Manchester United, og han har sluttet på Sveriges landslag.

23
24

Känner du till andra klubbar Zlatan har spelat i?
Play audiofile

Kjenner du til andre klubber Zlatan har spilt i?

25
Zlatan - en svensk fotbollsspelare

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1:Илья Хохлов - commons.wikimedia.org
S4+12+14: Дмитрий Неймырок - commons.wikimedia.org
S6: Jean Francois Fournier - flickr.com
S8: Luis Antonio Rodriguez Ochoa - commons.wikimedia.org
S10: Jorchr - commons.wikimedia.org
S16: ComradeUranium - commons.wikimedia.org
S18: Nina Ulmaja - albertbonniersforlag.se
S20: Axel Pettersson - flickr.com
S24: Станислав Ведмидь - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Elmegård - en traditionel dansk gård
DA SV IS BM
2
Elmegård - en tradisjonell dansk gård

Jette Laursen

Oversat til bokmål af Mari Gjengstø Mostad
Indlæst på dansk af Laura Juhl Kristensen
3
4

Elmegård ligger i Brenderup på Fyn og er en traditionel dansk gård.
Play audiofile

Elmegård ligger i Brenderup på Fyn og er en tradisjonell dansk gård.

5
6

Elmegård ligger på Elmegårdsvej.
Play audiofile

Elmegård ligger på Elmegårdsvei.

7
8

Elmegård er en bindingsværksgård. Bindingsværk er en byggemetode, hvor der bygges et skelet af tømmer, som bærer husets tag og holder sammen på væggene.
Play audiofile

Elmegård er en bindingsverksgård. Bindingsverk er en byggemetode hvor det bygges et skjelett av tømmer som bærer husets tak, og holder sammen på veggene.

9
10

Elmegård har været i den samme families eje gennem 6 generationer - i ca. 300 år.
Play audiofile

Elmegård har vært i den samme families eie gjennom 6 generasjoner - i ca. 300 år.

11
12

Elmegård har stråtag. Stråtag er en ældgammel tagtype. Stråtag har en holdbarhed på 40-60 år på nordvendte sider og 20-40 år på sydvendte sider.
Play audiofile

Elmegård har stråtak. Stråtak er en eldgammel taktype. Stråtak har en holdbarhet på 40-60 år på nordvendte sider og 20-40 år på sydvendte sider.

13
14

Her er gårdens spisestue.
Play audiofile

Her er gårdens spisestue.

15
16

Mellem stuerne er der døre med små glasvinduer.
Play audiofile

Mellom stuene er det dører med små glassvinduer.

17
18

I køkkenet er der plads til både at lave mad og spise.
Play audiofile

I kjøkkenet er der plass til både å lage mat og å spise.

19
20

Der hører både skov og marker til gården.
Play audiofile

Det hører både skog og marker til gården.

21
22

I maskinhuset står der en gammel traktor.
Play audiofile

I maskinhuset står det en gammel traktor.

23
24

Kender du nogen, der bor på en gammel gård?
Play audiofile

Kjenner du noen som bor på en gammel gård?

25
Elmegård - en traditionel dansk gård

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+6-24: Jette Laursen
S4: Google Maps
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
17. mai. Norges nasjonaldag
17. mai. Norges nasjonaldag

6.trinn, Tanem oppvekstsenter


Indlæst på bokmål af Jenny Mathea Schei Nilsen
Indlæst på bokmål af Jenny Mathea Schei Nilsen
3
4

17. mai er Norges nasjonaldag.
Play audiofile

17. mai er Norges nasjonaldag.
Play audiofile

5
6

Norges grunnlov ble vedtatt på Eidsvoll, 17. mai 1814. Derfor er Norges nasjonaldag satt til denne dagen.
Play audiofile

Norges grunnlov ble vedtatt på Eidsvoll, 17. mai 1814. Derfor er Norges nasjonaldag satt til denne dagen.
Play audiofile

7
8

Norge har vært et demokratisk land siden 1814. Demokrati er et annet ord for folkestyre.
Play audiofile

Norge har vært et demokratisk land siden 1814. Demokrati er et annet ord for folkestyre.
Play audiofile

9
10

Før 1814 var det danskekongen som bestemte over Norge. Danmark styrte Norge i over 400 år før landet ble en selvstendig land.
Play audiofile

Før 1814 var det danskekongen som bestemte over Norge. Danmark styrte Norge i over 400 år før landet ble en selvstendig land.
Play audiofile

11
12

Norges nasjonaldag blir feiret ekstra mye, i forhold til andre lands nasjonaldager. Man går blant annet i barnetog denne dagen.
Play audiofile

Norges nasjonaldag blir feiret ekstra mye, i forhold til andre lands nasjonaldager. Man går blant annet i barnetog denne dagen.
Play audiofile

13
14

17. mai kalles også “barnas dag” fordi skolebarn og musikkorps synger og spiller musikk i barnetog, over hele landet.
Play audiofile

17. mai kalles også “barnas dag” fordi skolebarn og musikkorps synger og spiller musikk i barnetog, over hele landet.
Play audiofile

15
16

Barna synger og spiller norske nasjonalsanger og andre 17. mai- sanger i toget. Barnetoget i Oslo går forbi slottet, der kongefamilien vinker til barna.
Play audiofile

Barna synger og spiller norske nasjonalsanger og andre 17. mai- sanger i toget. Barnetoget i Oslo går forbi slottet, der kongefamilien vinker til barna.
Play audiofile

17
18

Russen feirer at de snart er ferdige på videregående skole. De går også i eget tog, som vi kaller for russetoget.
Play audiofile

Russen feirer at de snart er ferdige på videregående skole. De går også i eget tog, som vi kaller for russetoget.
Play audiofile

19
20

Den første nasjonalsangen til Norge heter “Vi ere en nasjon vi med” og er skrevet av forfatteren Henrik Wergeland.
Play audiofile

Den første nasjonalsangen til Norge heter “Vi ere en nasjon vi med” og er skrevet av forfatteren Henrik Wergeland.
Play audiofile

21
22

“Ja, vi elsker dette landet” er nasjonalsangen som vi forbinder mest til 17. mai. Den er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og begynner slik:
Play audiofile

“Ja, vi elsker dette landet” er nasjonalsangen som vi forbinder mest til 17. mai. Den er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og begynner slik:
Play audiofile

23
24

“Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem…”
Play audiofile

“Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem…”
Play audiofile

25
26

Etter barnetoget arrangeres det leker og aktiviteter for både barn og voksne.
Play audiofile

Etter barnetoget arrangeres det leker og aktiviteter for både barn og voksne.
Play audiofile

27
28

Potetløp, sekkeløp og tautrekking er typiske aktiviteter som gjennomføres denne dagen.
Play audiofile

Potetløp, sekkeløp og tautrekking er typiske aktiviteter som gjennomføres denne dagen.
Play audiofile

29
30

Is, pølser og brus er veldig vanlig å spise mye av på 17. mai.
Play audiofile

Is, pølser og brus er veldig vanlig å spise mye av på 17. mai.
Play audiofile

31
32

Det er vanlig å pynte seg denne dagen. Mange tar på seg bunad eller festdrakt.
Play audiofile

Det er vanlig å pynte seg denne dagen. Mange tar på seg bunad eller festdrakt.
Play audiofile

33
34

Hvordan feires nasjonaldagen i ditt land?
Play audiofile

Hvordan feires nasjonaldagen i ditt land?
Play audiofile

35
17. mai. Norges nasjonaldag

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Anniken Bye
S4: Søren Sigfusson
S6: Jechstra - Nasjonalbiblioteket.no
S8: Stortingsarkivet
S10: Thorvaldsensmuseum.dk
S12+32+34: Isabell Kristiansen
S14: Jan Davis
S16: Morten Johnsen
S18: Sean Hayford Oleary
S20+22+24: Nasjonalbibliotekets bildesamling
S26: Jarl Andreas Andersson
S28: Frøydis Cecilie Kristiansen
S30: Tormod Ulsberg
Forrige side Næste side

Pages