Skift
sprog
Play audiofile
Kevin Magnussen - en dansk racerkører
DA BM SV IS
2
Kevin Magnussen - danskur kappakstursbílstjóri

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til íslensku af Birgitta Nótt Atladóttir og Aníka J.H. Gunnlaugardóttir Breiðholtsskóla
Indlæst på dansk af Mille Schou
3
4

Kevin Jan Magnussen er født den 5. oktober 1992 og kommer fra Roskilde.
Play audiofile

Kevin Jan Magnussen er fæddur þann 5. október 1992 og kemur frá Roskilde.

5
6

Allerede som 4 årig begyndte han at køre go-cart og som 16 årig blev han Dansk Mester i Formel Ford.
Play audiofile

Strax þegar hann var 4. ára gamall byrjaði hann að keyra go-cart og 16 ára gamall varð hann danskur meistari í Formel Ford.

7
8

Han er søn af Jan Ellegaard Magnussen, som også kører racerløb. Han nåede at køre 25 Formel 1 løb og er ofte med i 24-timers Le Mans.
Play audiofile

Hann er sonur Jan Ellegaard Magnusson, sem keppir líka í kappakstri. Hann náði að taka 25 sinnum þátt í Formúlu 1 kappakstrinum og er oft með í 24 tíma Le Mans.

9
10

I 2014 fik Kevin Magnussen plads som kører i Formel 1 for McLaren fra England. Han var kun 21 år gammel.
Play audiofile

Árið 2014 fékk Kevin Magnussen vinnu sem kappaksturmaður í Formel 1 hjá McLaren frá Englandi. Hann var aðeins 21 árs gamall.

11
12

16. marts 2014 fik han sin hidtil bedste placering. Han blev nummer to i Melbourne i Australiens Grand Prix. Han endte sæsonen på en 11. plads.
Play audiofile

16. mars 2014 náði hann hingað til sínu besta sæti. Hann varð númer tvö í Melbourne í Ástralíu Grand Prix. Hann endaði tímabilið í 11. sæti.

13
14

I 2015 kørte Kevin Magnussen ikke mange løb, da han blev brugt som testkører for McLaren.
Play audiofile

Árið 2015 keppti Kevin Magnussen ekki í mörgum keppnum, þar sem hann starfaði sem prufukappaksturmaður fyrir McLaren.

15
16

I 2016 fik han kontrakt med Renault F1 Team, som er et engelsk/ fransk hold. Han endte sæsonen på en 16. plads.
Play audiofile

Árið 2016 fékk hann samning við Renault F1 Team, sem er enskt/franskt lið. Hann endaði tímabilið í 16. sæti.

17
18

Kevin Magnussen blev købt af HAAS F1 Team til at køre 2017-sæsonen i en af deres to biler. Bilens udstyr og motor er lavet af Ferrari.
Play audiofile

Kevin Magnusson var keyptur af HAAS F1 Team liðinu til að keppa tímabilið 2017 á einum af tveim bílum þeirra. Búnaður bílsins og vél eru gerð af Ferrari.

19
20

HAAS F1 Team er det eneste Formel 1 team fra USA. De har base i byen Kannapolis i North Carolina. Grundlæggeren hedder Gene Haas.
Play audiofile

HAAS F1 Team er eina Formúlu 1 liðið frá USA. Þeirra heimastöð er í bænum Kannapolis í Norður Korólínu Stofnandinn heitir Gene Haas.

21
22

Formel 1 er blevet kørt siden 1950. Man kører mellem 16-20 løb om året rundt om i verden.
Play audiofile

Keppt hefur verið í Formúlu 1 síðan 1950. Maður keppir á 16-20 mótum á ári víðs vegar í heiminum.

23
24

Fem danskere i alt har kørt Formel 1: Tom Belsø, Jac Nelleman, Jan Magnussen, Nicolas Kiesa og Kevin Magnussen.
Play audiofile

Fimm danir í allt hafa keppt í Formúlu 1: Tom Belsø, Jac Nelleman, Jan Magnussen, Nicolas Kiesa og Kevin Magnussen.

25
26

Kender du andre racerkørere fra de nordiske lande?
Play audiofile

Þekkir þú aðra kappakstursmenn frá Norðurlöndunum?

27
Kevin Magnussen - en dansk racerkører

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+16+18+24: Morio - commons.wikimedia.org
S4: Heimo Ruschitz - commons.wikimedia.org
S6: © Kevin Magnussen
S8: Jan Magnussen - commons.wikimedia.org
S10: Jake Archibald - flickr.com
S12: Will Pittenger - commons.wikimedia.org
S14: Nick Redhead - flickr.com
S20: © haasf1team.com
S22: Koch, Eric / Anefo / neg. stroken, 1945-1989, 2.24.01.05, item number 917-9748 - commons.wikimedia.org
S26: Waegook Travel - flickr.com

http://kevinmagnussen.com/
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Kevin Magnussen - en dansk racerkører
DA BM SV IS
2
Kevin Magnussen - danskur kappakstursbílstjóri

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til íslensku af Birgitta Nótt Atladóttir og Aníka J.H. Gunnlaugardóttir Breiðholtsskóla
Indlæst på dansk af Mille Schou
3
4

Kevin Jan Magnussen er født den 5. oktober 1992 og kommer fra Roskilde.
Play audiofile

Kevin Jan Magnussen er fæddur þann 5. október 1992 og kemur frá Roskilde.

5
6

Allerede som 4 årig begyndte han at køre go-cart og som 16 årig blev han Dansk Mester i Formel Ford.
Play audiofile

Strax þegar hann var 4. ára gamall byrjaði hann að keyra go-cart og 16 ára gamall varð hann danskur meistari í Formel Ford.

7
8

Han er søn af Jan Ellegaard Magnussen, som også kører racerløb. Han nåede at køre 25 Formel 1 løb og er ofte med i 24-timers Le Mans.
Play audiofile

Hann er sonur Jan Ellegaard Magnusson, sem keppir líka í kappakstri. Hann náði að taka 25 sinnum þátt í Formúlu 1 kappakstrinum og er oft með í 24 tíma Le Mans.

9
10

I 2014 fik Kevin Magnussen plads som kører i Formel 1 for McLaren fra England. Han var kun 21 år gammel.
Play audiofile

Árið 2014 fékk Kevin Magnussen vinnu sem kappaksturmaður í Formel 1 hjá McLaren frá Englandi. Hann var aðeins 21 árs gamall.

11
12

16. marts 2014 fik han sin hidtil bedste placering. Han blev nummer to i Melbourne i Australiens Grand Prix. Han endte sæsonen på en 11. plads.
Play audiofile

16. mars 2014 náði hann hingað til sínu besta sæti. Hann varð númer tvö í Melbourne í Ástralíu Grand Prix. Hann endaði tímabilið í 11. sæti.

13
14

I 2015 kørte Kevin Magnussen ikke mange løb, da han blev brugt som testkører for McLaren.
Play audiofile

Árið 2015 keppti Kevin Magnussen ekki í mörgum keppnum, þar sem hann starfaði sem prufukappaksturmaður fyrir McLaren.

15
16

I 2016 fik han kontrakt med Renault F1 Team, som er et engelsk/ fransk hold. Han endte sæsonen på en 16. plads.
Play audiofile

Árið 2016 fékk hann samning við Renault F1 Team, sem er enskt/franskt lið. Hann endaði tímabilið í 16. sæti.

17
18

Kevin Magnussen blev købt af HAAS F1 Team til at køre 2017-sæsonen i en af deres to biler. Bilens udstyr og motor er lavet af Ferrari.
Play audiofile

Kevin Magnusson var keyptur af HAAS F1 Team liðinu til að keppa tímabilið 2017 á einum af tveim bílum þeirra. Búnaður bílsins og vél eru gerð af Ferrari.

19
20

HAAS F1 Team er det eneste Formel 1 team fra USA. De har base i byen Kannapolis i North Carolina. Grundlæggeren hedder Gene Haas.
Play audiofile

HAAS F1 Team er eina Formúlu 1 liðið frá USA. Þeirra heimastöð er í bænum Kannapolis í Norður Korólínu Stofnandinn heitir Gene Haas.

21
22

Formel 1 er blevet kørt siden 1950. Man kører mellem 16-20 løb om året rundt om i verden.
Play audiofile

Keppt hefur verið í Formúlu 1 síðan 1950. Maður keppir á 16-20 mótum á ári víðs vegar í heiminum.

23
24

Fem danskere i alt har kørt Formel 1: Tom Belsø, Jac Nelleman, Jan Magnussen, Nicolas Kiesa og Kevin Magnussen.
Play audiofile

Fimm danir í allt hafa keppt í Formúlu 1: Tom Belsø, Jac Nelleman, Jan Magnussen, Nicolas Kiesa og Kevin Magnussen.

25
26

Kender du andre racerkørere fra de nordiske lande?
Play audiofile

Þekkir þú aðra kappakstursmenn frá Norðurlöndunum?

27
Kevin Magnussen - en dansk racerkører

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+16+18+24: Morio - commons.wikimedia.org
S4: Heimo Ruschitz - commons.wikimedia.org
S6: © Kevin Magnussen
S8: Jan Magnussen - commons.wikimedia.org
S10: Jake Archibald - flickr.com
S12: Will Pittenger - commons.wikimedia.org
S14: Nick Redhead - flickr.com
S20: © haasf1team.com
S22: Koch, Eric / Anefo / neg. stroken, 1945-1989, 2.24.01.05, item number 917-9748 - commons.wikimedia.org
S26: Waegook Travel - flickr.com

http://kevinmagnussen.com/
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Traditionel dansk mad
DA SV IS
2
Hefðbundinn danskur matur

Victoria Pedersen, Nikoline Jepsen & Wiktoria Tusinska - Vonsild Skole

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Anwen Sophia Price
3
4

I Danmark har vi mange retter, som vi tænker på som rigtig dansk mad.
Play audiofile

Í Danmörku eigum við marga rétti sem við teljum danskan mat.

5
6

"Stegt flæsk med persillesovs" er Danmarks nationalret. Stegt flæsk er tynde skiver svinekød, der serveres med kogte kartofler og persillesovs.
Play audiofile

,,Steikt flesk með steinseljusósu” er þjóðarréttur Danmerkur. Steikt flesk eru þunnar sneiðar af svínakjöti sem borið er fram með soðnum kartöflum og steinseljusósu.

7
8

"Medisterpølse" (´med ister´ = ´med fedt´) er en pølse, der oftest er lavet af svinekød. Den steges oftest på panden og serveres med kogte kartofler og brun sovs.
Play audiofile

,,Medisterpølser” er pylsa sem oftast er búin til úr svínakjöti. ,,Med-ister” þýðir með fitu. Hún er oftast steikt á pönnu og er borin fram með soðnum kartöflum og brúnni sósu.

9
10

“Frikadeller” er lavet af blandet kalve- og svinefars. Man steger frikadeller på panden eller i ovnen og spiser kogte kartofler og brun sovs til.
Play audiofile

,,Kjötbollur” eru búnar til úr kálfa- og svínafarsi. Maður steikir þær á pönnu og borðar soðnar kartöflur og brúna sósu með.

11
12

“Tarteletter” laves af butterdej. Man kan fylde tarteletterne med forskelligt fyld. Oftest spiser man dem med hønsekød og asparges.
Play audiofile

,,Tartalettur” eru búnar til úr smjördeigi. Maður getur fyllt þær með ýmis konar fyllingu. Oftast eru þær borðaðar með hænsnakjöti og aspas.

13
14

“Hamburgerryg” er kogt svinekød. Den serveres med forskellige typer kartofler eller kål. I Sønderjylland spiser man ofte hamburgerryg til nytår sammen med kålpølser og grønkål.
Play audiofile

,,Hamborgarahryggur” er soðið svínakjöt. Hann er borinn fram með mismunandi tegundum af kartöflum eða káli. Á Suður- Jótlandi borðar maður oft hamborgarahrygg um áramótin með kálpylsum og grænkáli.

15
16

“Svensk pølseret” består af pølser, kartofler og en flødetomatsovs. Selvom det hedder ´svensk pølseret´ er den opfundet i Danmark.
Play audiofile

,,Sænskur pylsuréttur” inniheldur pylsur kartöflur og rjómatómatsósu. Þó svo hann heiti ,,sænskur pylsuréttir” er hann fundinn upp í Danmörku.

17
18

“Boller i karry” er en kendt dansk ret. Retten består af ris, kogte kødboller af svinekød og en karrysovs. Retten er blevet spist siden 1930´erne.
Play audiofile

,,Bollur í karrý” er þekktur danskur réttur. Rétturinn inniheldur hrísgrjón, soðnar kjötbollur úr svínakjöti og karrýsósu. Rétturinn hefur verið borðaður frá þriðja áratugnum.

19
20

“Flæskesteg” er svinekød skåret af ryggen eller nakken af grisen. Flæskesteg serveres oftest med kogte kartofler, brune kartofler og brun sovs. Mange danskere spiser flæskesteg til jul. Mange elsker flæskesværet på toppen.
Play audiofile

,,Purusteik” er svínakjöt sem er skorið af hrygg eða hnakka svínsins. Purusteik er borin fram með soðnum eða brúnum kartöflum og brúnni sósu. Margir Danir borða purusteik um jólin. Margir elska puruna ofna á.

21
22

"Smørrebrød" er en typisk dansk ret, der oftest serveres til festlige lejligheder. Smørrebrød er rugbrød med forskellige slags pålæg såsom æg og rejer, roastbeef, fiskefilet, hamburgerryg eller leverpostej pyntet med forskelligt grønt.
Play audiofile

,,Smurbrauð” er dæmigerður danskur réttur sem oftast er boðið upp á í veislum við ýmis konar tilefni. Smurbrauð er rúgbrauð með alls konar áleggi svo sem eggjum og rækjum, roastbeef, fiskstykki, hamborgarahrygg eða lifrakæfu puntað með mismunandi grænmeti.

23
24

“Kold kartoffelsalat” er populær om sommeren. Kartoffelsalat spises ofte med frikadeller, pølser og grillkød.
Play audiofile

,,Kalt kartöflusalat” er vinsælt á sumrin. Kartöflusalat er oft borðað með kjötbollum, pylsum og grillkjöti.

25
26

"Røde pølser" og hotdogs er meget udbredt i Danmark. Der findes mange pølsevogne i de danske byer. Man spiser ofte ketchup, remoulade, sennep, syltede agurker, rå og ristede løg til.
Play audiofile

,,Rauðar pylsur” eða pylsa er vinsæll réttur í Danmörku. Það eru margir pylsuvagnar í dönskum bæjum. Maður borðar oft tómatsósu, remolaði, sinnep, agúrku, hráan og steiktan lauk með.

27
28

“Risengrød” spises ofte i december måned op til jul. Det er en grød lavet på grødris og mælk. Man strøer ofte kanelsukker på og en smørklat i toppen.
Play audiofile

,,Hrísgrjónagrautur” er oft borðaður í desember, nálægt jólum. Þetta er grautur sem er búinn til úr hrísgrjónum og mjólk. Maður stráir oft kanelsykri ofan á og smjörklípu.

29
30

Udenlandsk mad er også blevet meget populært i Danmark. Mange danske børns livretter er pizza, burger, tacos, sushi eller lasagne.
Play audiofile

Útlenskur matur er líka vinsæll í Danmörku. Uppáhaldsmatur margra danskra barna er pizza (flatbaka), borgari, tacos, sushi eða lasagne.

31
32

Har du smagt nogle danske retter?
Har I retter, som ligner i dit land?
Hvad er din livret?
Play audiofile

Hefur þú smakkað danska rétti?
Hafið þið rétti sem líkjast þessum í þínu landi?
Hver er uppáhaldsmaturinn þinn?

33
Traditionel dansk mad

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: pxhere.com
S4+12+20: Mogens Petersen - pixabay.com
S6+8+16+18: Nillerdk - commons.wikimedia.org
S10: Henrik Larsen - pixabay.com
S14: Elfenbeinturm - commons.wikimedia.org
S22: Thomas Angermann - flickr.com
S24+26+28: Cyclonebill - flickr.com
S30: Andreas Riedelmeier - pixabay.com
S32: Nicole - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Nasjonalsongar i Norden
NN BM SV DA IS
2
Þjóðsöngvar Norðurlandanna

Atlantbib

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
3
4

Alle menneske har ei tilknytning til eit land eller ei folkegruppe. Ofte har ein eit flagg, eit språk og ein nasjonalsong ein kjenner seg knytt til. Her kan du lese om nasjonalsongane i Norden.

Allir hafa rætur til lands eða þjóðarbrots. Oftast er það fáni, tungumál eða þjóðsöngur sem tengir mann. Hér getur þú lesið um þjóðsöngva Norðurlandanna.

5
6

Nasjonalsongen til Finland heiter “Maamme” (Vårt land). Han er opphaveleg skriven på svensk av Johan Ludvig Runeberg i 1848 og oversett til finsk i 1889 av Paavo Cajander. Nasjonalsongen til Estland har den same melodien.

Þjóðsöngur Finna heitir ,,Maamme” (Okkar land). Upphaflega er hann skrifaður á sænsku af Johan Ludvig Runeber árið 1848 og þýddur á finnsku 1889 af Paavo Cajander. Lagið er sama og þjóðsöngur Eistlands.

7
8

På Åland har ein sidan sjølvstyret den 9. juni 1922 sunge “Ålänningens sång” (Songen til ålendingane) denne dagen. Han er skriven av John Grandell.

Á Álandseyjum hefur maður, frá sjálfstjórninni 9. júní 1922, sungið ,,Ålänningens sång” (Söngur Állendinga). Hann er skrifaður af John Grandell.

9
10

I Sverige heiter nasjonalsongen “Du gamla du fria” (Du gamle, du frie). Han er skriven av Richard Dybeck i 1844.

Í Svíþjóð heitir þjóðsöngurinn ,,Du gamle, du frie” (Þú gamla, þú frjálsa). Hann er skrifaður af Richard Dybeck árið 1844.

11
12

“Ja, vi elsker dette landet” blir brukt som nasjonalsong i Noreg. Han har derimot aldri vorte anerkjend som nasjonalsong i Noreg. Han er skriven av Bjørnstjerne Bjørnson i 1860-åra.

,,Ja, vi elsker dette landet” (Já við elskum þetta land) er notað sem þjóðsöngur Noregs. Hann hefur aldrei verið viðurkenndur sem þjóðsöngur Norðmanna. Hann er skrifaður af Bjørnstjerne Bjørnson um 1860.

13
14

Samane har ein felles nasjonalsong skriven av Isak Saba i 1906 på nordsamisk. Han er seinare oversett til dei andre samiska språka. Songen heiter “Sámi soga lávlla” (Songen til samefolket). Først i 1986 blei han valgt til nasjonalsongen til samane.

Sameiginlegur þjóðsöngur Sama er skrifaður af Isak Saba árið 1906. Hann er síðar þýddur á önnur samísk tungumál. Hann heitir ,,Sámi soga lávlla” (Söngur Samafólksins). Það var fyrst árið 1986 sem hann var valinn þjóðsöngur Sama.

15
16

I Danmark brukast nasjonalsongen “Der er et yndigt land” (Det er eit yndig land) mest. Han er skriven av Adam Oehlenschläger i 1819. Den andre songen heiter “Kong Christian stod ved højen Mast” (Kong Christian stod ved haugen Mast) av Johannes Ewald fra 1778.

Í Danmörku er mest notaði þjóðsöngurinn ,,Der er et yndigt land” (þetta er yndislegt land). Hann er skrifaður af Adam Oehlenschläger árið 1819. Hinn heitir ,,Kong Christian stod ved højen Mast” (Konungur Kristján stóð við hátt mastur) skrifaður af Johannes Edwald og er frá 1778.

17
18

“Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Vårt eldgamle land) har sidan 1916 vore nasjonalsongen til Grønland. Han er skriven av grønlendingen Henrik Lund.

,,Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Okkar eldgamla land) hefur verið þjóðsöngur Grænlands frá 1916. Hann er skrifaður af Grænlendingnum Henrik Lund.

19
20

På Færøyane er nasjonalsongen skriven i 1906 av Símun av Skarði. Han heiter “Mítt alfagra land” (Du mitt særs fagre land).

Á Færeyjum er þjóðsöngurinn skrifaður af Símun av Skarði. Hann heitir ,,Mitt alfagra land” (Mitt alfagra land).

21
22

På Island er nasjonalsongen ein samle fra 1874 skriven av Matthías Jochumsson. Han heiter “Lofsöngur” (Lovsang). Først i 1983 blei han offisielt anerkjend som nasjonalsongen til Island.

Á Íslandi er þjóðsöngurinn sálmur, skrifaður af Matthíasi Jochumsson árið 1874. Hann heitir Lofsöngur. Söngurinn var fyrst viðurkenndur í lögum sem þjóðsöngur Íslands 1983.

23
24

Kan du synge med på nokre av dei nasjonale melodiane?

Getur þú sungið með einhverjum þjóðsöngnum?

25
Nasjonalsongar i Norden

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S4: commons.wikimedia.org
S6-22: norden.org
S24: Ane Cecilie Blichfeldt - norden.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Nasjonalsongar i Norden
NN BM SV DA IS
2
Þjóðsöngvar Norðurlandanna

Atlantbib

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
3
4

Alle menneske har ei tilknytning til eit land eller ei folkegruppe. Ofte har ein eit flagg, eit språk og ein nasjonalsong ein kjenner seg knytt til. Her kan du lese om nasjonalsongane i Norden.

Allir hafa rætur til lands eða þjóðarbrots. Oftast er það fáni, tungumál eða þjóðsöngur sem tengir mann. Hér getur þú lesið um þjóðsöngva Norðurlandanna.

5
6

Nasjonalsongen til Finland heiter “Maamme” (Vårt land). Han er opphaveleg skriven på svensk av Johan Ludvig Runeberg i 1848 og oversett til finsk i 1889 av Paavo Cajander. Nasjonalsongen til Estland har den same melodien.

Þjóðsöngur Finna heitir ,,Maamme” (Okkar land). Upphaflega er hann skrifaður á sænsku af Johan Ludvig Runeber árið 1848 og þýddur á finnsku 1889 af Paavo Cajander. Lagið er sama og þjóðsöngur Eistlands.

7
8

På Åland har ein sidan sjølvstyret den 9. juni 1922 sunge “Ålänningens sång” (Songen til ålendingane) denne dagen. Han er skriven av John Grandell.

Á Álandseyjum hefur maður, frá sjálfstjórninni 9. júní 1922, sungið ,,Ålänningens sång” (Söngur Állendinga). Hann er skrifaður af John Grandell.

9
10

I Sverige heiter nasjonalsongen “Du gamla du fria” (Du gamle, du frie). Han er skriven av Richard Dybeck i 1844.

Í Svíþjóð heitir þjóðsöngurinn ,,Du gamle, du frie” (Þú gamla, þú frjálsa). Hann er skrifaður af Richard Dybeck árið 1844.

11
12

“Ja, vi elsker dette landet” blir brukt som nasjonalsong i Noreg. Han har derimot aldri vorte anerkjend som nasjonalsong i Noreg. Han er skriven av Bjørnstjerne Bjørnson i 1860-åra.

,,Ja, vi elsker dette landet” (Já við elskum þetta land) er notað sem þjóðsöngur Noregs. Hann hefur aldrei verið viðurkenndur sem þjóðsöngur Norðmanna. Hann er skrifaður af Bjørnstjerne Bjørnson um 1860.

13
14

Samane har ein felles nasjonalsong skriven av Isak Saba i 1906 på nordsamisk. Han er seinare oversett til dei andre samiska språka. Songen heiter “Sámi soga lávlla” (Songen til samefolket). Først i 1986 blei han valgt til nasjonalsongen til samane.

Sameiginlegur þjóðsöngur Sama er skrifaður af Isak Saba árið 1906. Hann er síðar þýddur á önnur samísk tungumál. Hann heitir ,,Sámi soga lávlla” (Söngur Samafólksins). Það var fyrst árið 1986 sem hann var valinn þjóðsöngur Sama.

15
16

I Danmark brukast nasjonalsongen “Der er et yndigt land” (Det er eit yndig land) mest. Han er skriven av Adam Oehlenschläger i 1819. Den andre songen heiter “Kong Christian stod ved højen Mast” (Kong Christian stod ved haugen Mast) av Johannes Ewald fra 1778.

Í Danmörku er mest notaði þjóðsöngurinn ,,Der er et yndigt land” (þetta er yndislegt land). Hann er skrifaður af Adam Oehlenschläger árið 1819. Hinn heitir ,,Kong Christian stod ved højen Mast” (Konungur Kristján stóð við hátt mastur) skrifaður af Johannes Edwald og er frá 1778.

17
18

“Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Vårt eldgamle land) har sidan 1916 vore nasjonalsongen til Grønland. Han er skriven av grønlendingen Henrik Lund.

,,Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Okkar eldgamla land) hefur verið þjóðsöngur Grænlands frá 1916. Hann er skrifaður af Grænlendingnum Henrik Lund.

19
20

På Færøyane er nasjonalsongen skriven i 1906 av Símun av Skarði. Han heiter “Mítt alfagra land” (Du mitt særs fagre land).

Á Færeyjum er þjóðsöngurinn skrifaður af Símun av Skarði. Hann heitir ,,Mitt alfagra land” (Mitt alfagra land).

21
22

På Island er nasjonalsongen ein samle fra 1874 skriven av Matthías Jochumsson. Han heiter “Lofsöngur” (Lovsang). Først i 1983 blei han offisielt anerkjend som nasjonalsongen til Island.

Á Íslandi er þjóðsöngurinn sálmur, skrifaður af Matthíasi Jochumsson árið 1874. Hann heitir Lofsöngur. Söngurinn var fyrst viðurkenndur í lögum sem þjóðsöngur Íslands 1983.

23
24

Kan du synge med på nokre av dei nasjonale melodiane?

Getur þú sungið með einhverjum þjóðsöngnum?

25
Nasjonalsongar i Norden

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S4: commons.wikimedia.org
S6-22: norden.org
S24: Ane Cecilie Blichfeldt - norden.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Nasjonalsongar i Norden
NN BM SV DA IS
2
Þjóðsöngvar Norðurlandanna

Atlantbib

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
3
4

Alle menneske har ei tilknytning til eit land eller ei folkegruppe. Ofte har ein eit flagg, eit språk og ein nasjonalsong ein kjenner seg knytt til. Her kan du lese om nasjonalsongane i Norden.

Allir hafa rætur til lands eða þjóðarbrots. Oftast er það fáni, tungumál eða þjóðsöngur sem tengir mann. Hér getur þú lesið um þjóðsöngva Norðurlandanna.

5
6

Nasjonalsongen til Finland heiter “Maamme” (Vårt land). Han er opphaveleg skriven på svensk av Johan Ludvig Runeberg i 1848 og oversett til finsk i 1889 av Paavo Cajander. Nasjonalsongen til Estland har den same melodien.

Þjóðsöngur Finna heitir ,,Maamme” (Okkar land). Upphaflega er hann skrifaður á sænsku af Johan Ludvig Runeber árið 1848 og þýddur á finnsku 1889 af Paavo Cajander. Lagið er sama og þjóðsöngur Eistlands.

7
8

På Åland har ein sidan sjølvstyret den 9. juni 1922 sunge “Ålänningens sång” (Songen til ålendingane) denne dagen. Han er skriven av John Grandell.

Á Álandseyjum hefur maður, frá sjálfstjórninni 9. júní 1922, sungið ,,Ålänningens sång” (Söngur Állendinga). Hann er skrifaður af John Grandell.

9
10

I Sverige heiter nasjonalsongen “Du gamla du fria” (Du gamle, du frie). Han er skriven av Richard Dybeck i 1844.

Í Svíþjóð heitir þjóðsöngurinn ,,Du gamle, du frie” (Þú gamla, þú frjálsa). Hann er skrifaður af Richard Dybeck árið 1844.

11
12

“Ja, vi elsker dette landet” blir brukt som nasjonalsong i Noreg. Han har derimot aldri vorte anerkjend som nasjonalsong i Noreg. Han er skriven av Bjørnstjerne Bjørnson i 1860-åra.

,,Ja, vi elsker dette landet” (Já við elskum þetta land) er notað sem þjóðsöngur Noregs. Hann hefur aldrei verið viðurkenndur sem þjóðsöngur Norðmanna. Hann er skrifaður af Bjørnstjerne Bjørnson um 1860.

13
14

Samane har ein felles nasjonalsong skriven av Isak Saba i 1906 på nordsamisk. Han er seinare oversett til dei andre samiska språka. Songen heiter “Sámi soga lávlla” (Songen til samefolket). Først i 1986 blei han valgt til nasjonalsongen til samane.

Sameiginlegur þjóðsöngur Sama er skrifaður af Isak Saba árið 1906. Hann er síðar þýddur á önnur samísk tungumál. Hann heitir ,,Sámi soga lávlla” (Söngur Samafólksins). Það var fyrst árið 1986 sem hann var valinn þjóðsöngur Sama.

15
16

I Danmark brukast nasjonalsongen “Der er et yndigt land” (Det er eit yndig land) mest. Han er skriven av Adam Oehlenschläger i 1819. Den andre songen heiter “Kong Christian stod ved højen Mast” (Kong Christian stod ved haugen Mast) av Johannes Ewald fra 1778.

Í Danmörku er mest notaði þjóðsöngurinn ,,Der er et yndigt land” (þetta er yndislegt land). Hann er skrifaður af Adam Oehlenschläger árið 1819. Hinn heitir ,,Kong Christian stod ved højen Mast” (Konungur Kristján stóð við hátt mastur) skrifaður af Johannes Edwald og er frá 1778.

17
18

“Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Vårt eldgamle land) har sidan 1916 vore nasjonalsongen til Grønland. Han er skriven av grønlendingen Henrik Lund.

,,Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Okkar eldgamla land) hefur verið þjóðsöngur Grænlands frá 1916. Hann er skrifaður af Grænlendingnum Henrik Lund.

19
20

På Færøyane er nasjonalsongen skriven i 1906 av Símun av Skarði. Han heiter “Mítt alfagra land” (Du mitt særs fagre land).

Á Færeyjum er þjóðsöngurinn skrifaður af Símun av Skarði. Hann heitir ,,Mitt alfagra land” (Mitt alfagra land).

21
22

På Island er nasjonalsongen ein samle fra 1874 skriven av Matthías Jochumsson. Han heiter “Lofsöngur” (Lovsang). Først i 1983 blei han offisielt anerkjend som nasjonalsongen til Island.

Á Íslandi er þjóðsöngurinn sálmur, skrifaður af Matthíasi Jochumsson árið 1874. Hann heitir Lofsöngur. Söngurinn var fyrst viðurkenndur í lögum sem þjóðsöngur Íslands 1983.

23
24

Kan du synge med på nokre av dei nasjonale melodiane?

Getur þú sungið með einhverjum þjóðsöngnum?

25
Nasjonalsongar i Norden

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S4: commons.wikimedia.org
S6-22: norden.org
S24: Ane Cecilie Blichfeldt - norden.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Nasjonalsongar i Norden
NN BM SV DA IS
2
Þjóðsöngvar Norðurlandanna

Atlantbib

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
3
4

Alle menneske har ei tilknytning til eit land eller ei folkegruppe. Ofte har ein eit flagg, eit språk og ein nasjonalsong ein kjenner seg knytt til. Her kan du lese om nasjonalsongane i Norden.

Allir hafa rætur til lands eða þjóðarbrots. Oftast er það fáni, tungumál eða þjóðsöngur sem tengir mann. Hér getur þú lesið um þjóðsöngva Norðurlandanna.

5
6

Nasjonalsongen til Finland heiter “Maamme” (Vårt land). Han er opphaveleg skriven på svensk av Johan Ludvig Runeberg i 1848 og oversett til finsk i 1889 av Paavo Cajander. Nasjonalsongen til Estland har den same melodien.

Þjóðsöngur Finna heitir ,,Maamme” (Okkar land). Upphaflega er hann skrifaður á sænsku af Johan Ludvig Runeber árið 1848 og þýddur á finnsku 1889 af Paavo Cajander. Lagið er sama og þjóðsöngur Eistlands.

7
8

På Åland har ein sidan sjølvstyret den 9. juni 1922 sunge “Ålänningens sång” (Songen til ålendingane) denne dagen. Han er skriven av John Grandell.

Á Álandseyjum hefur maður, frá sjálfstjórninni 9. júní 1922, sungið ,,Ålänningens sång” (Söngur Állendinga). Hann er skrifaður af John Grandell.

9
10

I Sverige heiter nasjonalsongen “Du gamla du fria” (Du gamle, du frie). Han er skriven av Richard Dybeck i 1844.

Í Svíþjóð heitir þjóðsöngurinn ,,Du gamle, du frie” (Þú gamla, þú frjálsa). Hann er skrifaður af Richard Dybeck árið 1844.

11
12

“Ja, vi elsker dette landet” blir brukt som nasjonalsong i Noreg. Han har derimot aldri vorte anerkjend som nasjonalsong i Noreg. Han er skriven av Bjørnstjerne Bjørnson i 1860-åra.

,,Ja, vi elsker dette landet” (Já við elskum þetta land) er notað sem þjóðsöngur Noregs. Hann hefur aldrei verið viðurkenndur sem þjóðsöngur Norðmanna. Hann er skrifaður af Bjørnstjerne Bjørnson um 1860.

13
14

Samane har ein felles nasjonalsong skriven av Isak Saba i 1906 på nordsamisk. Han er seinare oversett til dei andre samiska språka. Songen heiter “Sámi soga lávlla” (Songen til samefolket). Først i 1986 blei han valgt til nasjonalsongen til samane.

Sameiginlegur þjóðsöngur Sama er skrifaður af Isak Saba árið 1906. Hann er síðar þýddur á önnur samísk tungumál. Hann heitir ,,Sámi soga lávlla” (Söngur Samafólksins). Það var fyrst árið 1986 sem hann var valinn þjóðsöngur Sama.

15
16

I Danmark brukast nasjonalsongen “Der er et yndigt land” (Det er eit yndig land) mest. Han er skriven av Adam Oehlenschläger i 1819. Den andre songen heiter “Kong Christian stod ved højen Mast” (Kong Christian stod ved haugen Mast) av Johannes Ewald fra 1778.

Í Danmörku er mest notaði þjóðsöngurinn ,,Der er et yndigt land” (þetta er yndislegt land). Hann er skrifaður af Adam Oehlenschläger árið 1819. Hinn heitir ,,Kong Christian stod ved højen Mast” (Konungur Kristján stóð við hátt mastur) skrifaður af Johannes Edwald og er frá 1778.

17
18

“Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Vårt eldgamle land) har sidan 1916 vore nasjonalsongen til Grønland. Han er skriven av grønlendingen Henrik Lund.

,,Nunarput Utoqqarsuanngoravit” (Okkar eldgamla land) hefur verið þjóðsöngur Grænlands frá 1916. Hann er skrifaður af Grænlendingnum Henrik Lund.

19
20

På Færøyane er nasjonalsongen skriven i 1906 av Símun av Skarði. Han heiter “Mítt alfagra land” (Du mitt særs fagre land).

Á Færeyjum er þjóðsöngurinn skrifaður af Símun av Skarði. Hann heitir ,,Mitt alfagra land” (Mitt alfagra land).

21
22

På Island er nasjonalsongen ein samle fra 1874 skriven av Matthías Jochumsson. Han heiter “Lofsöngur” (Lovsang). Først i 1983 blei han offisielt anerkjend som nasjonalsongen til Island.

Á Íslandi er þjóðsöngurinn sálmur, skrifaður af Matthíasi Jochumsson árið 1874. Hann heitir Lofsöngur. Söngurinn var fyrst viðurkenndur í lögum sem þjóðsöngur Íslands 1983.

23
24

Kan du synge med på nokre av dei nasjonale melodiane?

Getur þú sungið með einhverjum þjóðsöngnum?

25
Nasjonalsongar i Norden

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S4: commons.wikimedia.org
S6-22: norden.org
S24: Ane Cecilie Blichfeldt - norden.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Kongelige danske slotte
DA BM SV IS
2
Konunglegar danskar hallir

Kathrine Lysen, Sophus Lorentzen, Melanie Corydon & Andreas Rosengreen

Oversat til íslensku af Svanhvít Hreinsdóttir
Indlæst på dansk af Jens-Kristian Tersløse
3
4

Der findes mange slotte i Danmark. Fire slotte er residensslotte, hvor kongefamilien bor på skift. Andre er i dag museer.
Play audiofile

Það finnast margar hallir í Danmörku. Fjórar hallir eru konungshallir þar sem konungsfjölskyldan býr til skiptist. Aðrar hallir eru í dag söfn.

5
6

Amalienborg Slot ligger i København. Det blev bygget i 1750´erne. Amalienborg Slot er opkaldt efter slottet Sophie Amalienborg, som blev opført af Frederik 3.s hustru Dronning Sophie Amalie. Det brændte i 1689.
Play audiofile

Höllin Amalienborg er í Kaupmannahöfn. Hún var byggð í kringum 1750. Amalienborgarhöll er nefnd eftir höllinni Sophie Amalienborg, sem Sofie Amalie drottning, eiginkona Friðriks 3. lét byggja. Höllin brann 1689.

7
8

I 1794 flyttede den danske kongefamilie ind på Amalienborg. Amalienborg er opdelt i fire palæer. Ved slottet kan man se Livgarden, som passer på kongefamilien. Arkitekten, som tegnede Amalienborg, hed Nicolai Eigtved.
Play audiofile

Árið 1794 flutti danska konungsfjölskyldan inn í Amalienborg. Amalienborg er skipt í fjórar hallir. Við höllina getur maður séð lífverðina sem passa konungsfjölskylduna. Arkitektinn sem teiknaði Amalienborg hé Nicolai Eigtved.

9
10

Fredensborg Slot stod færdigt i 1724, som jagtslot for Frederik 4. Det siges han selv tegnede det. Det er i dag det andet mest brugte slot af kongefamilien.
Play audiofile

Höllin Fredensborg var tilbúin árið 1724 sem veiðihöll fyrir Friðrik 4. Það er sagt að hann hafi teiknað hana sjálfur. Hún er í dag önnur mest notaða höllin hjá konungsfjölskyldunni.

11
12

Ved statsbesøg på Fredensborg Slot er der tradition for, at de besøgene skal skrive deres navn på en af slottets ruder med en diamant.
Play audiofile

Við opinberar heimsóknir í Fredensborgarhöll er hefð fyrir því að gestirnar eiga að skrifa nafnið sitt með demanti á rúðu í höllinni.

13
14

Marselisborg Slot ligger i Århus. Det er i dag sommerresidens for kongefamilien. Marselisborg Slot har navn efter den hollandsk købmand Marselis, som Frederik 3. skyldte penge.
Play audiofile

Höllin Marselisborg er við Århus. Hún er í dag notuð sem sumardvalarstaður fyrir konungsfjölskylduna. Marselisborgar höllin heitir eftir hollenskum kaupmanni Marselis sem Friðrik 3. skuldaði peninga.

15
16

Århus by købte Marselisborg tilbage i 1896. Stedet blev i 1898 skænket som en bryllupsgave fra jyderne til kongehuset. I 1967 overdrog Frederik 9. slottet til Prinsesse Margrethe og Prins Henrik.
Play audiofile

Århus bær keypti höllina aftur árið 1896. Staðurinn var gefinn 1898 sem brúðkaupsgjöf til konungsfjölskyldunnar frá íbúum Jótlands. Árið 1967 gaf Friðrik 9. Margréti prinsessu og Hinrik prins höllina.

17
18

Gråsten Slot ligger i Sønderjylland. Det blev bygget som et jagtslot i 1500-tallet. Slottet nedbrændte i 1603, men blev opbygget igen. Dronning Margrethe 2. bruger slottet om sommeren.
Play audiofile

Gråsten höllin er á Suður- Jótlandi. Hún var byggð sem veiðihöll á 15. öld. Höllin brann árið 1603, en var síðan endurbyggð. Margrét drottning notar höllina á sumrin.

19
20

Christiansborg Slot ligger i København og det stod færdig i 1780. Slottet var kongeslot inden Amalienborg. Det har været brændt ned to gange - i 1794 og 1884.
Play audiofile

Christiansborgarhöll er í Kaupmannahöfn, hún var tilbúin árið 1780. Höllin var konungshöll á undan Amalienborg. Hún hefur brunnið tvisvar sinnum árin 1794 og 1884.

21
22

Christiansborg har siden 1918 været brugt af Folketinget og regeringen. Kongehuset bruger stadig dele af Christiansborg til gallamiddage og nytårskur.
Play audiofile

Christiansborg hefur síðan 1918 verið notuð af þjóðþinginu og ríkisstjórninni. Konungshúsið notar ennþá hluta af Christiansborg fyrir galakvöldveislur og nýársveislur.

23
24

Rosenborg blev bygget af Christian 4. i 1600-tallet. Det var beregnet som lystslot. Rosenborg ligger midt i Kongens Have i København.
Play audiofile

Rosenborg var byggð af Kristjáni 4. á 16 öld. Hún telst vera frístundahöll. Rosenborg er í miðjum Kongens have í Kaupmannahöfn.

25
26

Rosenborg passer i dag på kongehusets skatte og fungerer som museum. Her kan man både se kronjuvelerne og flere kongekroner - både. Christian 4.s krone og Dronningekronen.
Play audiofile

Rosenborg passar í dag upp á fjársjóði konungshússins og virkar sem safn. Hér getur maður bæði séð krúnudjásnin og fleiri kórónur, bæði kórónu Kristjáns 4. og Drottningarkórónuna.

27
28

Eremitageslottet ligger i Dyrehaven nord for København. Det var kendt for store kongelige jagtmiddage. Eremitage er et andet ord for middag. Kongehuset bruger i dag slottet til den årlige Hubertusjagt.
Play audiofile

Eremitagehöllin er í Dyrehaven norðan við Kaupmannahöfn. Hún var þekkt fyrir konunglegar veiðiveislur. Eremitage er annað orð yfir matarveislur Konungshúsið notar höllina í dag fyrir hina árlegu Hubertusveiði.

29
30

Slottet blev bygget af Christian 4. Han brugte det som jagtslot. I 2015 kom jagtmarkerne, hvor Erimitageslottet ligger, på UNESCO´s liste over bevaringsværdig kuturarv.
Play audiofile

Höllin var byggð af Kristjáni 4. Hann notaði höllina sem veiðihöll. Árið 2015 komust veiðilendurnar þar sem Eremitagehöllin stendur, á heimsminjaskrá UNESCO yfir menningarsvæði sem ber að varðveita.

31
32

Findes der slotte i dit land?
Play audiofile

Finnast hallir í þínu landi?

33
Kongelige danske slotte

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1:Davis Huang - flickr.com
S4: Odvardt Helmoldt de Lode (c. 1726-1757) - commons.wikimedia.org
S6: 简体中文 - pixabay.com
S8: Per A.J. Andersson - commons.wikimedia.org
S10: Hans Christoffer Lønborg 1728 - commons.wikimedia.org
S12+30: Chin tin tin - commons.wikimedia.org
S14: Lars Plougmann - commons.wikimedia.org
S16: Villy Fink Isaksen - commons.wikimedia.org
S18: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S20: Eimoberg - flickr.com
S22: Peter Leth - flickr.com
S24: Søren Storm Hansen - flickr.com
S26: Thomas Angermann - flickr.com
S28: Robert de Jong - commons.wikimedia.org
S32: Maxpixel.freegreatpicture.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
På promenad genom Halmstad
SV BM DA IS
2
Á ferð um Halmstad

Åk 3 på Frösakullsskolan

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på svensk af Felicia Wahlström
3
4

S:t Nikolai kyrkan är den äldsta byggnaden i Halmstad och troligen byggd på 1400-talet. Kyrkan fick sitt namn av skyddshelgonet S:t Nikolaus. Kyrkan är 60 m hög.
Play audiofile

St.Nikolai kirkjan er elsta byggingin í Halmstad og trúlega byggð á 14 öld. Kirkjan fékk nafn sitt af verndardýrðlingnum St. Nikolaus. Kirkjan er 60 m.há.

5
6

Halmstads rådhus stod färdigt 1938 och ligger vid Stora Torg. Högst upp på rådhuset kan man se ett skepp av sten och granit. Under skeppet finns ett klockspel.
Play audiofile

Ráðhús Halmstad var tilbúið 1938 og stendur við Stóra torg. Efst á ráðhúsinu er skip úr steini og granít. Undir skipinu er klukkuspil.

7
8

Denna sten är ett minne av mötet mellan den danska kungen Christian IV och den svenska kungen Gustav II Adolf. Kungastenen står framför rådhuset på Stora Torg. Konstverket är gjort av Edvin Öhrström år 1952.
Play audiofile

Þessi steinn er minnisvarði af fundi Kristjáns IV og sænska konungsins Gustav II Adolf. Konungsstyttan stendur framan við ráðhúsið á Stóra torgi. Listaverkið gerði Edvin Öhrstöm árið 1952.

9
10

Europa och Tjuren är en fontän i brons av Carl Milles på Stora torg i Halmstad. Den byggdes 1926. Fontänen är en hyllning till havet som har stor betydelse för Halmstad.
Play audiofile

Evrópa og tuddinn er gosbrunnur úr bronsi eftir Carl Milles á Stóra torgi í Halmstad. Hann var byggður 1926. Gosbrunnurinn er hafinu til heiðurs sem er þýðingamikið fyrir Halmstad.

11
12

Denna staty heter Kvinnohuvud och finns i Picassoparken. Det är Pablo Picasso som har designat den. Kvinnohuvud är 15 meter hög och skulpterad i blästrad betong.
Play audiofile

Þessi myndastytta heitir Kvenhöfuð og er í Picassogarðinum. Það er Pablo Picasso sem hannaði hana. Kvenhöfuðið er 15 metra langt og búið til úr sandblásinni steinsteypu.

13
14

Denna kopparskulptur är gjord av Walter Bengtsson 1962. Den heter “Laxen går upp” och ses som en hälsning från lax på land till lax i strömmande vatten. I folkmun har den fått namnet “Tre piss i Nissan”.

Play audiofile

Þetta koparlistaverk gerði Walter Bengtson 2962. Það heitir ,,Laxinn gengur upp” og er kveðja frá laxi á landi til laxa í straumvatni. Milli manna gengur það undir nafninu ,,Þrír sem pissa í Nissan”.

15
16

“Förankrad farkost” heter denna skulptur som är gjord av Ulla och Gustav Kraitz 1991. De började experimentera med stengods i slutet av 60-talet, och tog inspiration från den kinesiska Sungdynastins keramik.
Play audiofile

,,Rótgróinn farkostur” heitir þetta listaverk sem Ulla og Gustav gerðu árið 1991. Þau gerðu tilraunir með steinleir í lok sjötta áratugarins undir áhrifum kínverska Sung- dynastins keramiki.

17
18

Dra ner blixtlåset och släpp fram gräset. Denna har konstnären Robert Hais gjort på sju platser i Halmstad. Den gröna öppningen är cirka tio meter lång och två meter bred, och omges av mönster som påminner om häktorna i en dragkedja.
Play audiofile

Standið nær rennilásnum og sleppið frá grasinu. Þetta gerði listamaðurinn Robert Hais á sjö stöðum í Halmstad. Græna skarðið er um það bil tíu metra langt og tveggja metra breitt. Mynstrið minnir á tennur í rennilási.

19
20

Det praktfulla korsvirkeshuset Tre Hjärtan finns vid Stora torg. Huset byggdes på 1700-talet och har under åren haft många olika verksamheter som tex hospital, bibliotek, konditori och ölbryggeri.
Play audiofile

Þetta gullfallega bindiverkhús Þrjú hjörtu er við Stóra torg. Húsið var byggt á 17. öld og hefur ýmis rekstur verið í húsinu eins og sjúkrahús, bókasafn, bakarí og bjórverksmiðja.

21
22

Brooktorpsgården hör till Halmstads äldsta hus, men exakt hur gammal gården är vet man inte. Bostadshuset är i korsvirkesstil som var vanligt under 1700-talet.
Play audiofile

Brooktorpsgården heyrir til elstu húsanna, en hversu nákvæmlega gamall garðurinn er, er ekki vitað. Íbúðarhúsið er bindiverkhús sem var algengt í kringum 17. öld.

23
24

I mitten av 1800-talet byggdes huset i hörnan av Lilla Torg och Köpmansgatan. Detta var stadens fattighus där de fattiga fick mat och husrum.
Play audiofile

Um miðja 18. öld var þetta hús byggt á horni Litla torgs og Kaupmannagötu. Þetta var hús fátækra en þar gat fátækt fólk komið og fengið mat og húsaskjól.

25
26

Denna skulptur heter Neptunus och är skapad av Peter Mandl 1990. Den fem meter höga skulpturen består av tusen glasskivor från den numera nedlagda glasfabriken Pilkington. Den finns på Lilla Torg i Halmstad.
Play audiofile

Þetta listaverk heitir Neptúnus og var búið til af Peter Mandi árið 1990. Það er fimm metra hátt. Listaverkið er úr 1000 glerbrotum frá glerverksmiðjunni Pilkington sem var lögð niður. Hún er á Litla torgi í Halmstad.

27
28

Rudolf Petersson skapade 91:an år 1932. 91:an var en seriefigur som var en galen soldat. 91:an står vid Norre Port.
Play audiofile

Rudolf Petersson bjó til ,,91:an år 1932. 91:an” er upprunalega teiknimyndpersóna sem er vitfirrtur hermaður. 91:an stendur við Norre Port.

29
30

Halmstads stadsbibliotek ligger centralt vid ån Nissan invid Kapsylparken. Biblioteket invigdes den 22 april 2006 och ersatte ett tidigare stadsbibliotek som öppnades 1953. Byggnadens form är helt unik och skapad efter de träd som stod och står på tomten.
Play audiofile

Bókasafn Halmstads liggur miðlægt við ána Nissan við Kapsyl-garðinn. Bókasafnið var vígt 22. apríl 2006 og kom í stað bókasafnsins sem var opnað 1953. Bygginggarstíllinn er einstakur en húsið er búið til eftir formum trjánna sem stóðu og standa á grunninum.

31
32

Vet du vad det här är? Har du sett detta där du bor?
Play audiofile

Veist þú hvað þetta er? Finnst svona þar sem þú býrð?

33
På promenad genom Halmstad

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1-32: Lisa Borgström
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Vi cykler i Danmark
DA BM SV IS
2
Við hjólum í Danmörku

Tóra Bærentsen, Gabriella Dakovic, Rakel Khouri, Nicholas Simson - 5. kl. Filipskolen, Amager

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Wiktoria Tusinska
3
4

Cyklens historie går tilbage til 1800-tallet, hvor Carl von Dreis fra Tyskland opfandt en sparkecykel i 1817. Den blev videreudviklet af både en skotte, en englænder og en franskmand.
Play audiofile

Saga hjólsins er frá árinu 1800 þar sem Carl von Dreis frá Þýskalandi fann upp hjól, sem maður ýtti með fótunum,1817. Það var síðar þróað af Skota, Englendingi og Frakka.

5
6

Den første cykel med pedaler kom til Danmark i 1869. Forhjulet var større end baghjulet og det var svært at holde balancen, så derfor fik den øgenavnet “Væltepeter”.
Play audiofile

Fyrsta hjólið með pedölum kom til Danmerkur 1869. Framhjólið var stærra en afturhjólið og því erfitt að halda jafnvægi, því fékk það viðurnefnið ,,Veltipétur.”

7
8

I dag findes der mange forskellige typer cykler. Klassiske cykler, mountainbikes, racercykler, elcykler og ladcykler.
Play audiofile

Í dag eru til margar gerðir af hjólum. Venjuleg hjól, fjallahjól, keppnishjól, rafhjól og hjól til flutninga.

9
10

Der er 5,7 mio. mennesker i Danmark og 4 mio. der cykler. Årligt sælges der 1,5 mio. cykler i Danmark. Danskere cykler cirka 2,3 mia. kilometer om året.
Play audiofile

Það eru 5,7 milljónir manna í Danmörku og 4 milljónir sem hjóla. Árlega seljast 1,5 milljónir hjóla í Danmörku. Danir hjóla um það bil 2,3 milljónir kílómetra á ári.

11
12

Danmark er det 2. bedste cykelland i Europa, kun overgået af Holland. Danskerne cykler sammenlagt 2.531.799 cykelture. I gennemsnit 3,1 km pr. tur, som svarer til 71.500 gange rundt om jorden.
Play audiofile

Danmörk er annað besta land til hjólreiða í Evrópu, bara Holland er betra. Danir hjóla í allt 2.531.799 hjólaferðir. Að meðaltali 3,1 km. í ferð sem jafngildir 71.500 sinnum í kringum jörðina.

13
14

“Alle børn cykler” er en dansk kampagne, der afholdes årligt. Den er med til at få børn til at cykle mere. Man får point, hvis en elev cykler til skole - og ekstra, hvis de cykler med cykelhjelm. De bedste kan vinde gode præmier.
Play audiofile

,,Öll börn hjóla” er dönsk herferð sem haldin er árlega. Hún fær börn til að hjóla meira. Maður fær stig, ef nemandi hjólar í skólann- og auka, ef þau hjóla með reiðhjólahjálm. Þau bestu geta unnið góð verðlaun.

15
16

På cykel må man aldrig køre over et fodgængerfelt eller fortov, køre i modsat retning på cykelstien eller køre uden hænder på styret. Det kan give en bøde på op til 700 kr.
Play audiofile

Á hjóli má maður aldrei hjóla yfir gangbraut eða gangstétt, hjóla í gagnstæða átt á hjólastíg eða hjóla án þess að hafa hendur á stýrinu. Sekt getur numið allt að 700 kr.

17
18

Man må aldrig køre overfor rødt, bruge håndholdt mobil eller overtræde ubetinget vigepligt. Det kan give en bøde på op til 1000 kr.
Play audiofile

Maður má aldrei keyra á móti rauðu ljósi, nota farsíma eða brjóta gegn vikreglu. Sekt getur numið allt að 1000 kr.

19
20

Gode råd:
- Brug cykelhjelm!
- Ræk hånden ud, når du drejer!
- Kør med lys på i mørket!
- Kør aldrig over for rødt!
Play audiofile

Góð ráð:
-Notið hjólahjálm
-Rétta höndina út þegar beygt er
-Hjólaðu með ljós í myrkvri
-Hjólið aldrei á móti rauðu ljósi

21
22

Danmark har mange kendte cykelryttere. Mest kendt er Bjarne Riis, som vandt Tour de France i 1996 og nu Jakob Fuglsang, som er blandt de bedste i verden på landevej.
Play audiofile

Danmörk á marga þekkta hjólreiðamenn. Þekktastur er Bjarne Riis sem vann Tour de Fance 1996 og nú Jakob Fuglesang, sem var meðal þeirra bestu á þjóðvegi.

23
24

Har du en cykel?
Hvad bruger du den til?
Play audiofile

Átt þú hjól?
Til hvers notar þú það?

25
Vi cykler i Danmark

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1:Tony Webster - commons.wikimedia.org
S4: Andreas Praefcke - commons.wikimedia.org
S6: Eric Michelat - pixabay.com
S8: WorkCycles - commons.wikimedia.org
S10: Pexels - pixabay.com
S12: Cyklistforbundet.dk
S14: Silje Bergum Kinsten - commons.wikimedia.org
S16: Howard Lake - flickr.com
S18: U.S. Air Force/ Staff Sgt. Debbie Lockhart
S20: Marco Ullrich - commons.wikimedia.org
S22: Pxhere.com
Forrige side Næste side

Pages