Skift
sprog
Play audiofile
Ein fjørutúrur við flokkinum
2
Ein fjørutúrur við flokkinum

4. flokkur í Skúlanum við Streymin


Indlæst på færøsk af Silrið Mørkøre Kruse
Indlæst på færøsk af Silrið Mørkøre Kruse
3
4

Tá tað er stór fjøra, er tað stuttligt at fanga krabbar og annað gott í fjøruni.
Play audiofile

Tá tað er stór fjøra, er tað stuttligt at fanga krabbar og annað gott í fjøruni.
Play audiofile

5
6

Tað er spennandi at venda steinum og vita, hvat rørir seg undir teimum.
Play audiofile

Tað er spennandi at venda steinum og vita, hvat rørir seg undir teimum.
Play audiofile

7
8

Her er ein lítil krabbi.
Play audiofile

Her er ein lítil krabbi.
Play audiofile

9
10

Og her er ein stórur krabbi. Hesin eitur fjørukrabbi. Skelin kann verða umleið 8 cm breið.
Play audiofile

Og her er ein stórur krabbi. Hesin eitur fjørukrabbi. Skelin kann verða umleið 8 cm breið.
Play audiofile

11
12

Hetta er ein kvennfjørukrabbi. Tað síggja vit, tí hann hevur rogn undir afturkroppinum.
Play audiofile

Hetta er ein kvennfjørukrabbi. Tað síggja vit, tí hann hevur rogn undir afturkroppinum.
Play audiofile

13
14

Vit funnu eisini ein trælsrass, sum er eitt slag av tindadýri, sum livir á havbotninum.
Play audiofile

Vit funnu eisini ein trælsrass, sum er eitt slag av tindadýri, sum livir á havbotninum.
Play audiofile

15
16

Hetta er ein fliða. Fliða er ein snigil, sum á flóð skríður runt. Tá ið tað fjarar, sýgur hon seg fasta, so at hon ikki tornar upp.
Play audiofile

Hetta er ein fliða. Fliða er ein snigil, sum á flóð skríður runt. Tá ið tað fjarar, sýgur hon seg fasta, so at hon ikki tornar upp.
Play audiofile

17
18

Hetta eru egg hjá purpurkúvingi. Niðast á myndini sæst eisini ein purpurkúvingur.
Play audiofile

Hetta eru egg hjá purpurkúvingi. Niðast á myndini sæst eisini ein purpurkúvingur.
Play audiofile

19
20

Her er ein langskel. Hon kann gerast 10 til 15 cm lang. Tá ið tað fjarar, grevur hon seg niður í sandin.
Play audiofile

Her er ein langskel. Hon kann gerast 10 til 15 cm lang. Tá ið tað fjarar, grevur hon seg niður í sandin.
Play audiofile

21
22

Gjar er eitt lítið krabbadýr, sum situr fast á steini ella hellu. Krabbin liggur á rygginum inni í skelini. Ovast uppi á skelini er ein lúka, sum hann letur upp og stingur beinini út ígjøgnum, tá hann fær sær at eta.
Play audiofile

Gjar er eitt lítið krabbadýr, sum situr fast á steini ella hellu. Krabbin liggur á rygginum inni í skelini. Ovast uppi á skelini er ein lúka, sum hann letur upp og stingur beinini út ígjøgnum, tá hann fær sær at eta.
Play audiofile

23
24

Hetta er slýleggur. Her á myndini liggur hann niðri. Tá tað fløðir aftur, reisir hann seg og stendur í sjónum. Hann er góður hjá kombikkum, marflugum og øðrum dýrum at krógva seg í. Slýleggur kann gerast 30 cm langur.
Play audiofile

Hetta er slýleggur. Her á myndini liggur hann niðri. Tá tað fløðir aftur, reisir hann seg og stendur í sjónum. Hann er góður hjá kombikkum, marflugum og øðrum dýrum at krógva seg í. Slýleggur kann gerast 30 cm langur.
Play audiofile

25
26

Hetta er bløðrutur skúvtari. Flotbløðrurnar, sum eru í taranum, gera, at hann flýtur. Bløðrutarin veksur ovarlaga í fjøruni. Hann kann gerast 6-8 ár.
Play audiofile

Hetta er bløðrutur skúvtari. Flotbløðrurnar, sum eru í taranum, gera, at hann flýtur. Bløðrutarin veksur ovarlaga í fjøruni. Hann kann gerast 6-8 ár.
Play audiofile

27
28

Hetta er tarablað. Tarablað verður umleið 1 til 5 m langt.
Play audiofile

Hetta er tarablað. Tarablað verður umleið 1 til 5 m langt.
Play audiofile

29
30

Tá ið tað fjarar, fer alt undir aftur, og vit fara heim. Kennir tú nøkur onnur dýr, sum eru í fjøruni?
Play audiofile

Tá ið tað fjarar, fer alt undir aftur, og vit fara heim. Kennir tú nøkur onnur dýr, sum eru í fjøruni?
Play audiofile

31
Ein fjørutúrur við flokkinum

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1-30: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens hovedsteder
Norðurlendskir høvuðsstaðir

Connie Isabell Kristiansen

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på bokmål af Simon Hartun Iversen
3
4

Oslo er Norges hovedstad og landets største by. Her kan du se det kongelige slott.
Play audiofile

Oslo er høvuðsstaður í Noregi og landsins størsti býur. Har sært tú kongsborgina.

5
6

Tórshavn er hovedstaden på Færøyene. Byen er oppkalt etter den nordiske guden Tor.
Play audiofile

Tórshavn er høvuðsstaður í Føroyum. Býurin eitur eftir norrøna gudinum, Tóri.

7
8

København er Danmarks hovedstad. Her kan du se Den lille Havfrue.
Play audiofile

Keypmannahavn er høvuðsstaður í Danmark. Har sært tú Ta lítlu havfrúnna.

9
10

Stockholm er Sveriges hovedstad. Her kan du besøke fornøyelsesparken Grøna Lund.
Play audiofile

Stokkhólmur er høvuðsstaður í Svøríki. Har kanst tú fara í undirhaldsgarðin, Grønu Lund.

11
12

Reykjavik er Islands hovedstad. Her kan du ri på islandshester.
Play audiofile

Reykjavík er høvuðsstaður í Íslandi. Har kanst tú ríða á íslandsrossi.

13
14

Nuuk er Grønlands hovedstad. Reiser du til Nuuk, får du se mange fargerike hus.
Play audiofile

Nuuk er høvuðsstaður í Grønlandi. Í Nuuk er nógv litrík hús at síggja.

15
16

Helsinki er Finlands hovedstad. Her kan du besøke et OL-stadion.
Play audiofile

Helsinki er høvuðsstaður í Finnlandi. Har kanst tú vitja ein OL-leikvøll.

17
18

Mariehamn er Ålands hovedstad. Åland består av mange små øyer.
Play audiofile

Mariehamn er høvuðsstaður í Álandi. Áland er eitt oyggjaland við nógvum smáum oyggjum.

19
20

Kjenner du til flere hovedstader?
Play audiofile

Kennir tú fleiri høvuðsstaðir?

21
Nordens hovedsteder

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+16: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S6: Jacqueline Macou
S8: Iris Vallejo
S10: Michelle Maria
S12: Adam Bækgaard Nissen
S14: Pernille Errebo Tonnesen
S18: Mysid
S20: Skeeze
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Ein fjørutúrur við flokkinum
2
Ein fjørutúrur við flokkinum

4. flokkur í Skúlanum við Streymin


Indlæst på færøsk af Silrið Mørkøre Kruse
Indlæst på færøsk af Silrið Mørkøre Kruse
3
4

Tá tað er stór fjøra, er tað stuttligt at fanga krabbar og annað gott í fjøruni.
Play audiofile

Tá tað er stór fjøra, er tað stuttligt at fanga krabbar og annað gott í fjøruni.
Play audiofile

5
6

Tað er spennandi at venda steinum og vita, hvat rørir seg undir teimum.
Play audiofile

Tað er spennandi at venda steinum og vita, hvat rørir seg undir teimum.
Play audiofile

7
8

Her er ein lítil krabbi.
Play audiofile

Her er ein lítil krabbi.
Play audiofile

9
10

Og her er ein stórur krabbi. Hesin eitur fjørukrabbi. Skelin kann verða umleið 8 cm breið.
Play audiofile

Og her er ein stórur krabbi. Hesin eitur fjørukrabbi. Skelin kann verða umleið 8 cm breið.
Play audiofile

11
12

Hetta er ein kvennfjørukrabbi. Tað síggja vit, tí hann hevur rogn undir afturkroppinum.
Play audiofile

Hetta er ein kvennfjørukrabbi. Tað síggja vit, tí hann hevur rogn undir afturkroppinum.
Play audiofile

13
14

Vit funnu eisini ein trælsrass, sum er eitt slag av tindadýri, sum livir á havbotninum.
Play audiofile

Vit funnu eisini ein trælsrass, sum er eitt slag av tindadýri, sum livir á havbotninum.
Play audiofile

15
16

Hetta er ein fliða. Fliða er ein snigil, sum á flóð skríður runt. Tá ið tað fjarar, sýgur hon seg fasta, so at hon ikki tornar upp.
Play audiofile

Hetta er ein fliða. Fliða er ein snigil, sum á flóð skríður runt. Tá ið tað fjarar, sýgur hon seg fasta, so at hon ikki tornar upp.
Play audiofile

17
18

Hetta eru egg hjá purpurkúvingi. Niðast á myndini sæst eisini ein purpurkúvingur.
Play audiofile

Hetta eru egg hjá purpurkúvingi. Niðast á myndini sæst eisini ein purpurkúvingur.
Play audiofile

19
20

Her er ein langskel. Hon kann gerast 10 til 15 cm lang. Tá ið tað fjarar, grevur hon seg niður í sandin.
Play audiofile

Her er ein langskel. Hon kann gerast 10 til 15 cm lang. Tá ið tað fjarar, grevur hon seg niður í sandin.
Play audiofile

21
22

Gjar er eitt lítið krabbadýr, sum situr fast á steini ella hellu. Krabbin liggur á rygginum inni í skelini. Ovast uppi á skelini er ein lúka, sum hann letur upp og stingur beinini út ígjøgnum, tá hann fær sær at eta.
Play audiofile

Gjar er eitt lítið krabbadýr, sum situr fast á steini ella hellu. Krabbin liggur á rygginum inni í skelini. Ovast uppi á skelini er ein lúka, sum hann letur upp og stingur beinini út ígjøgnum, tá hann fær sær at eta.
Play audiofile

23
24

Hetta er slýleggur. Her á myndini liggur hann niðri. Tá tað fløðir aftur, reisir hann seg og stendur í sjónum. Hann er góður hjá kombikkum, marflugum og øðrum dýrum at krógva seg í. Slýleggur kann gerast 30 cm langur.
Play audiofile

Hetta er slýleggur. Her á myndini liggur hann niðri. Tá tað fløðir aftur, reisir hann seg og stendur í sjónum. Hann er góður hjá kombikkum, marflugum og øðrum dýrum at krógva seg í. Slýleggur kann gerast 30 cm langur.
Play audiofile

25
26

Hetta er bløðrutur skúvtari. Flotbløðrurnar, sum eru í taranum, gera, at hann flýtur. Bløðrutarin veksur ovarlaga í fjøruni. Hann kann gerast 6-8 ár.
Play audiofile

Hetta er bløðrutur skúvtari. Flotbløðrurnar, sum eru í taranum, gera, at hann flýtur. Bløðrutarin veksur ovarlaga í fjøruni. Hann kann gerast 6-8 ár.
Play audiofile

27
28

Hetta er tarablað. Tarablað verður umleið 1 til 5 m langt.
Play audiofile

Hetta er tarablað. Tarablað verður umleið 1 til 5 m langt.
Play audiofile

29
30

Tá ið tað fjarar, fer alt undir aftur, og vit fara heim. Kennir tú nøkur onnur dýr, sum eru í fjøruni?
Play audiofile

Tá ið tað fjarar, fer alt undir aftur, og vit fara heim. Kennir tú nøkur onnur dýr, sum eru í fjøruni?
Play audiofile

31
Ein fjørutúrur við flokkinum

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1-30: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Årstiderne i Danmark
Årstiderne i Danmark

4. a Vonsild Skole - KM


Indlæst på dansk af Sara Madsen
3
4

Om foråret er der i gennemsnit ca. 7 grader om dagen. Når solen skinner, begynder bladene igen at vokse på træerne. De springer ud.Play audiofile

5
6

Planterne begynder at spire og blomster springer ud. Om foråret har vi en højtid, som hedder påske.Play audiofile

7
8

I det sene forår begynder dyrene at parre sig. Dyrene får unger i de kommende måneder. Mange husdyr kommer ud af staldene. Trækfuglene begynder at flyve tilbage fra syden til Danmark.Play audiofile

9
10

Dagene bliver længere om sommeren. Og man kan tage på stranden og bade. Danmark har mange sandstrande. Temperaturen om sommeren ligger mellem 10 og ca. 36 grader.Play audiofile

11
12

I sensommeren begynder landmændene at høste deres marker. Der kommer også frugt på træerne.Play audiofile

13
14

Om efteråret skifter bladene farve. Nogle planter er grønne hele året rundt f.eks. græs og grantræer. Det bliver koldere om efteråret.Play audiofile

15
16

Nogle dyr samler mad ind til om vinteren. De samler forråd, mens andre dyr går i hi. I Danmark går pindsvinet i hi.Play audiofile

17
18

Om vinteren dør nogle dyr af kulde. Trækfuglene flyver sydpå for at overvintre, mens andre bliver her i Danmark som standfugle.Play audiofile

19
20

Om vinteren ligger højtiden jul. Her fejrer man, at Jesus blev født. Efter jul holder man nytår. Der samles man med venner og familie og skyder raketter af.Play audiofile

21
22

Er årstiderne anderledes i dit land?Play audiofile

23
Årstiderne i Danmark

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Roman Káčerek - pixabay.com + Stefan Nielsen + Kristoffer Trolle - flickr.com
S4: Antonio Romagnolo - pixabay.com
S6: Jacob Bøtter - commons.wikimedia.org
S8: Pia - pixabay.com
S10: Thomas Rousing - commons.wikimedia.org
S12: Luftsegen - pixabay.com
S14: PublicDomainPictures - pixabay.com
S16: Artur Żugaj - pixabay.com
S18: Wilhelm Guggenberger - pixabay.com
S20: Kurt Duschek - pixabay.com
S22: Heiko Stein - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Pokémon Go
SV DA BM FO IS
2
Pokémon Go

Åk 2 Frösakullsskolan

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på svensk af David Hembjer
3
4

Spelet släpptes i juli 2016. Man spelar via en app som man har hämtat på sin smartphone.
Play audiofile

Spælið varð útgivið í juli 2016. Tú spælir tað í einari app, sum tú hevur tikið niður á tína snildtelefon.

5
6

Spelaren ska fånga, strida, träna sina Pokémon som dyker upp ute i den riktiga världen. Spelet är gratis att ladda ner.
Play audiofile

Spælarin skal fanga, stríðast og venja sínar Pokémon-ar, sum koma fram í veruliga heiminum. Spælið er ókeypis at taka niður.

7
8

Charmander är en liten tvåbent dinosaurie. Hans kropp är orange och hans mage är gul. Charmander har en flamma på slutet av svansen.
Play audiofile

Charmander er ein lítil, tvíbeintur dinosaurur. Kroppurin er appilsingulur, og búkurin á honum er gulur. Charmander hevur ein eldsloga á halasnippinum.

9
10

Eevee är en liten Pokémon med brun päls och svart nos. Eevee har runda bruna ögon. Den har en fluffig gräddfärgad man och en kort yvig svans.
Play audiofile

Eevee er ein lítil Pokémon-ur við brúnum feldi og svartari nøs. Eeevee hevur rund, brún eygu. Hann hevur mjúka, gulhvíta mon og stuttan, ývnan hala.

11
12

Bulbasaur liknar en dinosaurie. Bulbasaur har stora röda ögon och stora gröna prickar på kroppen. Han har en stor blomma på sin rygg.
Play audiofile

Bulbasaur líkist einum dinosauri. Bulbasaur hevur stór, reyð eygu og stórar, grønar prikkar á kroppinum. Hann hevur eina stóra blómu á rygginum.

13
14

Vulpix är en Pokémon med rödbrun päls och den har sex svansar. Vulpix har en flamma inuti sin kropp som aldrig slocknar.
Play audiofile

Vulpix er ein Pokémon-ur við morreyðum feldi, og hann hevur seks halar. Vulpix hevur ein eldsloga í sær, sum ongantíð sløknar.

15
16

Charizad är en stor drakliknande Pokémon. Charizad är också känd för att vara mycket farlig och aggressiv. Han är mycket ivrig att slåss.
Play audiofile

Charizad er ein drekalíkur Pokémon-ur. Charizad er eisini kendur fyri at vera sera vandamikil og ágangandi. Hann er øgiliga grammur eftir at berjast.

17
18

Jigglypuff kan blåsa upp sin kropp som en ballong. Hon är rosa och fluffig med blå ögon.
Play audiofile

Jigglypuff dugir at blása seg upp sum eina ballón. Hon er ljósareyð og mjúk við bláum eygum.

19
20

Pikachu är en av de mest välkända Pokémonfiugurerna. Pikachu har elektriska krafter och på varje kind har han en röd påse.
Play audiofile

Pikachu er ein tann mest kendi Pokémon-figurin. Pikachu hevur ravmagnsmegi, og á hvørjum kjálka hevur hann ein reyðan posa.

21
22

Grimer har en slemmig gummikropp. Han kan gå genom trånga öppningar. Denna Pokémon bor i avloppsrör och dricker smutsigt avloppsvatten.
Play audiofile

Grimer hevur ein slímutan gummikropp. Hann dugir at treingja seg ígjøgnum trong hol. Hesin Pokémon-urin heldur til í frárenslurørum og drekkur skitið vatn.

23
24

Rhyhorn är en noshörnings-liknande Pokémon. Den har stora piggar på sin rygg för att skydda sig från fiender. Han har ett horn som han kan avändas som en borr.
Play audiofile

Rhyhorm líkist einum nashyrningi. Hann hevur stórar píkar á rygginum fyri at verja seg ímóti fíggindum. Hann hevur eitt horn, sum hann kann bora við.

25
26

Blastoise är en stor sköldpaddliknande Pokémon. Blastoise kan skjuta vatten med sina kanoner. Blastoise har en stor blå kropp och krämfärgad mage.
Play audiofile

Blastoise líkist einari skjaldbøku. Blastoise hevur ein stóran, bláan kropp og gulhvítan búk.

27
28

Spelar ni Pokémon Go?
Play audiofile

Spæla tit Pokémon Go?

29
Pokémon Go

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: BagoGames - flickr.com
S4: Darren Mark Domirez - flickr.com
S6: Iphonedigital - flickr.com
S8: Tilde & Olivia - Frösakullsskolan
S10: Elin & Vilma - Frösakullsskolan
S12: David & Noah - Frösakullsskolan
S14: Moa & Inez - Frösakullsskolan
S16: Benjamin & Viktor - Frösakullsskolan
S18: Emilie & Axel - Frösakullsskolan
S20: William & Alexander - Frösakullsskolan
S22: Simon & Israa - Frösakullsskolan
S24: Elliot & Herman - Frösakullsskolan
S26: Armand & Oliver - Frösakullsskolan
S28: BagoGames - flickr.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens flag
2
Norðurlendsk fløgg

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på dansk af Aleksander Nielsen
3
4

Her er Sveriges flag. Det er blåt med et gult kors. Det stammer tilbage fra 1500-tallet.
Play audiofile

Her er svenska flaggið. Tað er blátt við gulum krossi. Tað stavar frá 16. øld.

5
6

Her er Norges flag. Det er både rødt, hvidt og blåt. Det stammer fra år 1821.
Play audiofile

Her er norska flaggið. Tað er bæði reytt, hvítt og blátt. Tað stavar frá 1821.

7
8

Islands flag er mest blå. Det har et rødt og et hvidt kors. Det har været officielt flag i Island siden 1915.
Play audiofile

Íslendska flaggið er mest blátt. Tað hevur ein reyðan og ein hvítan kross. Tað hevur verið alment flagg í Íslandi síðani 1915.

9
10

Her er Danmarks flag. Det er rødt og hvidt. Det hedder Dannebrog.
Play audiofile

Her er danska flaggið. Tað er reytt og hvítt. Tað eitur Danabrók.

11
12

Færøerne har også et flag. Det er rødt, hvidt og blåt. Flaget hedder Merkið, som betyder "Mærket". Det blev første gang anvendt i 1919.
Play audiofile

Føroyar hava eisini eitt flagg. Tað er reytt, hvítt og blátt. Flaggið eitur Merkið. Tað varð fyrstu ferð brúkt í 1919.

13
14

Grønlands flag kaldes Erfalasorput, som betyder “Vores flag”. Det har en sol i midten, som stiger op fra havet. Flaget er rødt og hvidt.
Play audiofile

Grønlendska flaggið verður nevnt Erfalasorput, sum merkir “okkara flagg”. Tað hevur eina sól í miðjuni, sum rísur úr sjónum. Flaggið er reytt og hvítt.

15
16

Her er flaget fra Finland. Det er hvidt og blåt. Det kaldes Siniristilippu, som betyder "blå korsflag".
Play audiofile

Her er finska flaggið. Tað er hvítt og blátt. Tað nevnist Siniristilippu, sum merkir “blátt krossflagg”.

17
18

Der er blå, gul og rød i Ålands flag. Det er fra 1953. Det ligner det svenske flag med et rødt kors i midten for at vise sine svenske rødder, selvom man hører til Finland.
Play audiofile

Tað er blátt, gult og reytt í álendska flagginum. Tað er frá 1953. Tað líkist svenska flagginum við einum reyðum krossi í miðjuni fyri at vísa sínar svensku røtur, hóast man hoyrir til Finnland.

19
20

Her er det samiske flag, som bruges af samere i Norge, Sverige, Finland og Rusland. Det har været anerkendt siden 1992.
Play audiofile

Her er sámiska flaggið, sum sámarnir í Noregi, Svøríki, Finnlandi og Russlandi brúka. Tað hevur verið viðurkent síðani 1992.

21
22

Kan du tegne andre flag?
Play audiofile

Dugir tú at tekna onnur fløgg?

23
Nordens flag

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Søren Sigfusson - norden.org
S4: Håkan Dahlström
S6: Connie Isabell Kristiansen
S8: Worldislandinfo.com
S10: Kenneth Friis Christensen
S12: Thordis Dahl Hansen
S14: Anna Aleksandrova
S16: Iago Laz
S18: Mark A. Wilson
S20: Connie Isabell Kristiansen
S22: ACME Squares
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens nationalfugle
DA SV BM IS FO
2
Tjóðfuglar í Norðurlondum

1. b - Vonsild Skole

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på dansk af Julie Madsen Grønne
3
4

En nationalfugl er en fugl, som man har valgt skal være ens lands specielle fugl. Ikke alle lande har en nationalfugl.
Play audiofile

Ein tjóðfuglur er ein fuglur, sum eitt land hevur valt sær sum sín serstaka fugl. Øll lond hava ikki ein tjóðfugl.

5
6

Danmarks nationalfugl er knopsvanen. Den har en knop over næbet. Den findes overalt i Danmark.
Play audiofile

Tjóðfuglur í Danmark er knópsvanurin. Hann hevur ein knubb oman fyri nevið. Hann er at finna allastaðni í Danmark.

7
8

Finlands nationalfugl er sangsvanen. Når den flyver, laver den trompetlyde. Dens næb er gult med sort spids.
Play audiofile

Tjóðfuglur í Finnlandi er sangsvanurin. Tá ið hann flýgur, letur hann sum ein trompet. Nevið er gult við svørtum spíssi.

9
10

På Færøerne er strandskaden nationalfugl. Den er en af de største vadefugle på Færøerne.
Play audiofile

Í Føroyum er tjaldrið tjóðfuglur. Hann er ein av størstu vaðfuglunum í Føroyum.

11
12

På Island har man lunden. Den har et farvestrålende næb. Den opholder sig ude på havet, men yngler på land i store kolonier.
Play audiofile

Í Íslandi hava tey lundan. Hann hevur eitt litfagurt nev. Hann heldur til á sjónum men eigur á landi í stórum lundalondum.

13
14

I Norge er det vandstæren. Den lever af vandinsekter og smådyr, den finder i vandet. Den yngler, hvor der er strømmende vand.
Play audiofile

Í Noregi er tað áarkallurin. Hann etur skordýr og onnur smádýr, sum liva í vatni. Hann eigur í støðum, har rennandi vatn er.

15
16

Sveriges nationalfugl er solsorten. Den kan høres om morgenen og om aftenen, hvor den synger højt. Den findes i haver og parker. Den lever af regnorme, insekter og bær.
Play audiofile

Kvørkveggjan er tjóðfuglur í Svøríki. Hann hoyrist um morgunin og um kvøldið, tá ið hann letur hart. Hann er at finna í urtagørðum og í viðarlundum. Hann etur maðkar, skordýr og ber.

17
18

I Estland er landsvalen nationalfugl. Den flyver meget hurtigt både højt og lavt. Den yngler ofte indenfor i åbne bygninger.
Play audiofile

Í Estlandi er svalan tjóðfuglur. Hann flýgur sera skjótt bæði høgt og lágt. Hann eigur ofta inni í opnum bygningum.

19
20

Letland har hvid vipstjert som nationalfugl. De er lette at kende, fordi de vipper med halen hele tiden.
Play audiofile

Í Letlandi er erla kongsdóttir tjóðfuglur. Teir eru lættir at kenna aftur, tí teir veipa við velinum alla tíðina.

21
22

I hvilket land tror du, at emuen er nationalfugl?
Play audiofile

Í hvørjum landi heldur tú, at strutsurin er tjóðfuglur?

23
Nordens nationalfugle

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: PublicDomainPictures - pixabay.com
S4: Setepenra0069 - deviantart.com
S6: Mindaugus Urbonas - commons.wikimedia.org
S8: Òskar Elías Sigurðsson - flickr.com
S10: Neokortex - commons.wikimedia.org
S12: USFWF - flickr.com
S14: Andrew2606 - commons.wikimedia.org
S16+18: Malene Thyssen - commons.wikimedia.org
S:20: Andreas Trepete - commons.wikimedia.org
S22: Charice L. - flickr.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Nordens postkasser
DA SV BM IS FO
2
Postkassar í Norðurlondum

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på dansk af Katrine List Hansen
3
4

Har du nogensinde overvejet, hvordan de offentlige postkasser ser ud i andre lande?
Play audiofile

Hevur tú nakrantíð hugsað um, hvussu almennu postkassarnir síggja út í øðrum londum?

5
6

I Danmark er postkasserne røde. Logoet er et gult jagthorn og kongekrone øverst.
Play audiofile

Í Danmark eru postkassarnir reyðir. Búmerkið er ein gulur veiðilúður og ein kongakrúna í erva.

7
8

I Grønland ligner postkasserne de danske. Der er blot et stort P øverst.
Play audiofile

Í Grønlandi líkjast postkassarnir teimum donsku. Í erva er bara eitt stórt P.

9
10

Men i Grønland finder man også en stor og berømt postkasse. Det er Julemandens postkasse. Den tømmes næste gang til jul.
Play audiofile

Men í Grønlandi er eisini ein stórur og kendur postkassi. Tað er postkassin hjá jólamanninum. Hann verður tømdur næstu ferð á jólum.

11
12

På Færøerne er alle postkasser blå. Det har de været siden 1976. Øverst er der et vædderhorn som logo.
Play audiofile

Í Føroyum eru allir postkassarnir bláir. Tað hava teir verið síðani 1976. Í erva er búmerkið eitt veðrahorn.

13
14

I Finland findes der både gule og blå postkasser. De gule er til langsom post, og de blå er til hurtig post.
Play audiofile

Í Finnlandi eru bæði gulir og bláir postkassar. Teir gulu eru til post, sum ikki hevur skund, og teir bláu eru til snarpost.

15
16

I Sverige er postkasserne gule og firkantede. I Sverige er logoet også et jagthorn og en kongekrone.
Play audiofile

Í Svøríki eru postkassarnir gulir og fýrakantaðir. Í Svøríki er búmerkið eisini ein veiðilúður og eina kongakrúna.

17
18

I Island er postkasserne røde. Logoet er et P og et horn.
Play audiofile

Í Íslandi eru postkassarnir reyðir. Búmerkið er eitt P og ein lúður.

19
20

I Norge er postkasserne også røde. Men de har en anden form end i Danmark, Island og Færøerne.
Play audiofile

Í Noregi eru postkassarnir reyðir. Men teir hava eitt annað skap enn í Danmark, Íslandi og Føroyum.

21
22

På Åland ser postkasserne meget anderledes ud. De er hvide med en gul stribe.
Play audiofile

Á Álandi eru postkassarnir heilt øðrvísi. Teir eru hvítir við einari gulari rond.

23
24

Ved du, hvordan postkasser ser ud i andre lande?
Play audiofile

Veitst tú, hvussu postkassarnir síggja út øðrum londum?

25
Nordens postkasser

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1:Tiberiu Ana - flickr.com
S4: Rebekka Hardonk Nielsen
S6: Elias Hardonk Nielsen
S8: Dorthe Ivalo
S10: Anette Fausing Thomsen
S12: Matthew Ross - commons.wikimedia.org
S14: Stefan Nielsen
S16+24: Lisa Borgström
S18: Bernd Hildebrandt - pixabay.com
S20: Connie Isabell Kristiansen
S22: Kjell Smult
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Känner du till Halmstad?
SV DA BM IS FO
2
Kennir tú Halmstad?

Åk 3 Frösakullsskolan

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på svensk af Ella Jönne
3
4

Halmstad är en kuststad i sydvästra Sverige. Här finns flera mil sandstränder. Tylösand är ett känt turistmål.
Play audiofile

Halmstad er ein strandarbýur í Útsynningssvøríki. Her eru langar sandstrendur. Tylösand er eitt kent ferðamannamál.

5
6

Halmstad har även mycket jordbruksmark. Det odlas potatis och vi har stor mjölkproduktion.
Play audiofile

Halmstad hevur eisini nógva landabúnaðarjørð. Epli verða velt, og vit framleiða nógva mjólk.

7
8

Havet utanför Halmstad heter Kattegatt. Nissan är ån som flyter genom Halmstad.
Play audiofile

Havið uttan fyri Halmstad eitur Kattegat. Nisssan er áin, sum rennur gjøgnum Halmstad.

9
10

Halmstad har ett slott som byggdes av Kristian IV under tiden då Halmstad tillhörde Danmark. Slottet stod klart år 1610.
Play audiofile

Halmstad hevur eina kongsborg, sum Christian 4. lat byggja í tíðini, tá ið Halmstad hoyrdi undir Danmark. Kongsborgin stóð liðug í 1610.

11
12

Kristian IV lät även bygga fyra portar och en vallgrav. Norre Port är den enda av de fyra portarna som står kvar idag.
Play audiofile

Christian 4. lat eisini fýra portur og eina verjugrøv byggja. Norðara portrið er tað einasta av teimum fýra portrunum, sum stendur eftir í dag.

13
14

St Nikolai kyrka ligger vid stora torg. Man började bygga kyrkan i början på 1300-talet och var färdig i slutet på 1400-talet.
Play audiofile

Sankta Nikolai kirkja stendur við Stóra torg. Tey fóru undir at byggja kirkjuna fyrst í 14. øld og vóru liðug seinast í 15. øld.

15
16

Utanför Halmstads rådhus står en staty som visar kungamötet mellan Gustav II Adolf och Kristian IV på Halmstad slott 1619.
Play audiofile

Uttan fyri býráðshúsið í Halmstad stendur ein standmynd, sum vísir kongafundin millum Gustav 2. Adolf og Christian 4. á kongsborgini í Halmstad í 1619.

17
18

På Stora torg står statyn "Europa och tjuren" som är gjord av Carl Milles.
Play audiofile

Á Stóra torgi stendur standmyndin “Evropa og tarvurin”, sum Carl Milles hevur gjørt.

19
20

Här är en bild på Halmstads kommunvapen. Man brukar säga att Halmstad är staden med tre hjärtan.
Play audiofile

Her er ein mynd av merkinum hjá Halmstad kommunu. Sagt verður, at Halmstad er býurin við teimum trimum hjørtunum.

21
22

Den världsberömda popgruppen Roxette kommer från Halmstad.
Play audiofile

Heimskendi poppbólkurin, Roxette, kemur úr Halmstad.

23
24

Har du någon gång besökt Halmstad?
Play audiofile

Hevur tú nakrantíð verið í Halmstad?

25
Känner du till Halmstad?

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Kiwielec - commons.wikimedia.org
S4+12+16: Stefan Nielsen
S6+10: Lisa Borgström
S8: Elizabeth Bathory - commons.wikimedia.org
S14: Bjoertvedt - commons.wikimedia.org
S18: Ghostrider - commons.wikimedia.org
S20: commons.wikimedia.org
S22: Eva Rinaldi - commons.wikimedia.org
S24: Bengt Oberger - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Bornholm - en dansk ø
DA BM SV IS FO
2
Bornholm - ein donsk oyggj

Lone Friis

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på dansk af Laura Juhl Kristensen
3
4

Bornholm er en af Danmarks østligste øer. Den ligger langt ude i Østersøen mellem Sverige og Polen.
Play audiofile

Bornholm er ein av oyggjunum eystanfyri í Danmark. Hon liggur langt úti í Eystarasalti millum Svøríki og Pólland.

5
6

Den bliver også kaldt for “Klippeøen” eller “Solskinsøen”. Der bor ca. 40.000 mennesker på Bornholm. Den største by hedder Rønne.
Play audiofile

Hon verður eisini nevnd “Drangurin” ella “Sólskinsoyggin”. Tað búgva uml. 40.000 fólk á Bornholm. Størsti býurin eitur Rønne.

7
8

Bornholm er det eneste sted i Danmark, hvor man kan finde klipper. Helligdomsklipperne ved Gudhjem er en af Danmarks største naturseværdigheder.
Play audiofile

Bornholm er einasta staðið í Danmark, har tað er hella. Halgidómsklettarnir við Gudhjem er eitt av størstu áhugaverdu landsløgunum í Danmark.

9
10

Danmarks tredje største skov hedder Almindingen. Den ligger på Bornholm. Her kan man møde bisonokser.
Play audiofile

Triðstørsti skógurin í Danmark eitur Almindingen. Hann er á Bornholm. Her ber til at ganga seg fram á bisonar.

11
12

Det højeste punkt på Bornholm, hedder Rytterknægten. Det er 162 meter over havet. Fra et udkigstårn kan man se ud over hele øen.
Play audiofile

Hægsta punktið á Bornholm eitur Reiðdrongurin. Tað er 162 metrar yvir sjóvarmálanum. Úr einum útsýnistorni ber til at síggja út um alla oynna.

13
14

Ikke lang fra Rytterknægten, ligger der en meget smuk og lang dal med høje klipper. Det er Ekkodalen. Her kan man råbe, så man får ekko.
Play audiofile

Stutt frá Reiðdronginum er ein sera vakur og langur dalur við høgum klettum. Tað er Ekkodalurin. Her kanst tú rópa og fáa ljóðið at kasta aftur.

15
16

Hammershus er Nordeuropas største borgruin og Bornholms mest besøgte sted. Den ligger helt ud til havet på en høj klippe.
Play audiofile

Hammershús er størsta borgartoftin í Norðurevropa og mest vitjaða staðið á Bornholm. Tað liggur heilt út til sjógvin á einum høgum kletti.

17
18

Bornholm er også kendt for sine rundkirker. 4 ud af Danmarks 7 rundkirker ligger på Bornholm. Øster-Lars er den største. Den blev bygget omkring år 1200. Kirken er bygget i 3 etager.
Play audiofile

Bornholm er eisini kent fyri sínar ringkirkjur. Í Danmark eru 7 ringkirkjur og 4 eru á Bornholm. Østerlars kirkja er tann størsta. Hon varð bygd umleið ár 1200. Kirkjan er bygd í 3 hæddum.

19
20

Rokkestenen er en tung vandreblok på 35 ton, som kan rokke. Den ligger ved Paradisbakkerne. En vandreblok er en stor sten, der er blevet ført med indlandsisen, og efterladt da isen smeltede.
Play audiofile

Rinkusteinurin er ein tungur ísborin steinur, sum vigar 35 tons, og sum rinkar. Hann liggur við Paradísheyggjarnar. Ein ísborin steinur er ein stórur steinur, sum varð fluttur við innlandsísinum og varð liggjandi, tá ið ísurin bráðnaði.

21
22

Gudhjem er kendt for sine røgerier. Hvis man besøger et af Bornholms mange silderøgerier, kan man få en “røget bornholmer”. Det er en røget sild.
Play audiofile

Gudhjem er kent fyri síni roykivirki, og um tú vitjar eitt av mongu sildaroykivirkjunum á Bornholm ber til at fáa ein “royktan bornholmara”. Tað er ein roykt sild.

23
24

Øst for Bornholm ligger Christiansø og Frederiksø, som er meget små øer. Øerne er ikke større, end man kan gå hele vejen rundt. Man sejler til øerne fra Bornholm.
Play audiofile

Eystan fyri Bornholm liggja Christiansø og Frederiksø, sum eru tvær sera lítlar oyggjar. Oyggjarnar eru ikki størri, enn at tú kanst ganga allan vegin runt oynna. Tað slepst út á oyggjarnar við báti úr Bornholm.

25
26

Der bor omkring 100 mennesker her. Der findes ingen biler på øerne, men de har deres egen skole med bare 15 elever.
Play audiofile

Tað búgva umleið 100 fólk her. Ongir bilar eru á oyggjunum, men tey hava egnan skúla við einans 15 næmingum.

27
28

På Bornholm kan man se mange dyr og planter, der er sjældne andre steder i Danmark. En af dem er edderfuglen, som man også kan se mange tusinde af på Christiansø.
Play audiofile

Á Bornholm ber til at síggja nógv djór og plantur, sum eru sjáldsom aðrastaðni í Danmark. Eitt teirra er æðan, sum tú kanst síggja í túsundatali á Christiansø.

29
30

Bornholm har også deres eget flag, som de bruger ved siden af Danmarks flag. Der er et grønt kors i midten.
Play audiofile

Bornholm hevur eisini egið flagg, sum verður brúkt við síðuna av danska flagginum. Tað hevur ein grønan kross í miðjuni.

31
32

Ved du andet om Bornholm?
Play audiofile

Veitst tú nakað annað um Bornholm?

33
Bornholm - en dansk ø

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Ukendt
S4: Rotsee - commons.wikimedia.org
S6: Danielle Keller - commons.wikimedia.org
S8: Klugschnacker - commons.wikimedia.org
S10: Szymon Nitka - commons.wikimedia.org
S12: Commons.wikimedia.org
S14: www.deinostseeurlaub.de
S16: Małgorzata Miłaszewska - commons.wikimedia.org
S18: Hubertus - commons.wikimedia.org
S20: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S22: Agropyron - pixabay.com
S24: Hans-Peter Balfanz - commons.wikimedia.org
S26: Bo Nielsen - commons.wikimedia.org
S28: Andreas Trepte - commons.wikimedia.org
S30: Klugschnacker - commons.wikimedia.org
S32: Radosław Drożdżewski - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side

Pages