SV DA BM FO IS
Skift
sprog
Play audiofile
Djur runt vår skola
SV DA BM FO IS
2
Dyr i nærheten av skolen vår

Förskoleklass - Frösakullsskolan

Oversat til bokmål af Connie Isabell Kristiansen
Indlæst på svensk af Theodor Winbladh
Indlæst på bokmål af Vilde Pollestad
3
4

Igelkotten går i ide och den är ett nattdjur. Igelkotten äter mask, insekter och sniglar.
Play audiofile

Pinnsvinet går i dvale og den er et nattdyr. Pinnsvinet spiser mark, insekter og snegler.
Play audiofile

5
6

Rådjuret är Sveriges minsta hjortdjur. Den äter växter.
Play audiofile

Rådyret er Sveriges minste hjortedyr. Den spiser planter.
Play audiofile

7
8

Den vanligaste myran kallas stackmyran.
Play audiofile

Den vanligste mauren kaller vi for rød skogsmaur.
Play audiofile

9
10

Skogsharen äter gräs och växter. Skogsharen finns i hela Sverige utom i Skåne.
Play audiofile

Skogsharen spiser gress og planter. Skogsharen finnes i hele Sverige, bortsett fra Skåne.
Play audiofile

11
12

Åkergrodan går i ide på hösten och vaknar på våren. De lägger ägg i vattnet.
Play audiofile

Spisssnutefrosken går i dvale på høsten og våkner på våren. Den legger egg i vannet.
Play audiofile

13
14

Räven äter sorkar, insekter och harar. Räven bor i ett gryt som även kallas lya.
Play audiofile

Reven spiser markmus, insekter og harer. Reven bor i en hule, som også kalles for revehi.
Play audiofile

15
16

När koltrasten sjunger är våren nära. Koltrasten äter mask och på vintern äter den bär och frön.
Play audiofile

Når svarttrosten synger er våren nær. Svarttrosten spiser mark og på vinteren spiser den bær og frø.
Play audiofile

17
18

Älgen är Sveriges största däggdjur. Älgtjuren tappar sina horn på hösten och nya växer ut på våren.
Play audiofile

Elgen er Sveriges største pattedyr. Elgoksen feller sitt gevir på høsten, og nye vokser ut på våren.
Play audiofile

19
20

Ekorren finns i hela landet och bor i träd. Ekorren äter gran och tallfrön, nötter och svamp.
Play audiofile

Ekorn finnes i hele landet og bor oppe i trær. Ekorn spiser kongler, nøtter og sopp.
Play audiofile

21
22

Den vanligaste nyckelpigan i Sverige heter sjuprickiga nyckelpigan. Den äter bladlöss och skadade växter.
Play audiofile

Den vanligste marihøna i Sverige heter sjuprikket marihøne. Den spiser bladlus og skadde planter.
Play audiofile

23
24

Vilka djur finns runt er skola?
Play audiofile

Hvilke dyr finnes i nærheten av din skole?
Play audiofile

25
Djur runt vår skola

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+24: Lisa Borgström
S4: Thomasz Proszek - Pixabay.com
S6: Christiane - Pixabay.com
S8: vlada11 - Pixabay.com
S10: Kim Hansen - commons.wikimedia.org
S12: Erik Stålfors - commons.wikimedia.org
S14: Jonn Leffmann - commons.wikimedia.org
S16: gris379 - Pixabay.com
S18: David Mark - Pixabay.com
S20: Elli Stattaus - Pixabay.com
S22: Dominik Stodulski - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
DA IS
Skift
sprog
Jutlandia - en dansk historie
DA IS
2
Jutlandia - en dansk historie

Stefan Nielsen

3
4

M/S Jutlandia var et skib, som blev bygget på Nakskov Skibsværft som passagerskib og fragtskib i 1934.

5
6

M/S betyder motorskib. Jutlandia betyder “Jylland” på latin. Frem til 1951 fungerede det som passager- og fragtskib.

7
8

M/S Jutlandia er kendt i Danmark, fordi det fungerede som hospitalsskib under Koreakrigen, som aktivt varede fra 1950 til 1953. Men krigen er faktisk ikke afsluttet endnu mellem Nordkorea og Sydkorea (2017).

9
10

I 1951 blev Jutlandia sendt afsted til Korea og sejlede under tre forskellige flag. Dannebrog, FN-flag og Røde Kors-flag. Tjenesten varede i 999 dage - frem til 1953.

11
12

Jutlandia nåede at behandle næsten 5000 sårede soldater og ca. 6000 civile koreanere på de tre år.

13
14

I 1960 blev Jutlandia brugt som kongeskib under den Thailandske konges besøg i Norden og i 1963 brugte Dronning Margrethe 2. skibet på en længere rejse.

15
16

Jutlandia blev ophugget i Bilbao, Spanien i 1965.

17
18

På Langelinje i København står der en mindesten for hospitalsskibet Jutlandia. Teksten står både på dansk og koreansk. Der står:

19
20

“23. januar 1951 – 16. oktober 1953. Danmarks bidrag til De Forenede Nationers Enhedskommando under Korea-Krigen. Denne sten fra Korea er givet i taknemmelighed af koreanske veteraner.”

21
22

Musikeren Kim Larsen har gjort historien om Jutlandia kendt for de fleste i Danmark. Den blev udgivet i 1986 og er stadig en af de mest spillede live-numre.

23
24

Mange danske skoleelever synger Kim Larsen & Bellamis sang “Jutlandia” i skolerne.

25
26

Sangen “Jutlandia”.

27
28

Hvad ved du om Nordkorea og Sydkorea?

29
Jutlandia - en dansk historie

Du har nu læst Jutlandia - en dansk historie

Stefan Nielsen

Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Kjenner du til Troms?
Kjenner du til Troms?

Connie Isabell Kristiansen


Indlæst på bokmål af Kristina Kolstad Eggen
Indlæst på bokmål af Kristina Kolstad Eggen
3
4

Troms er et fylke som ligger langt nord i Norge.
Play audiofile

Troms er et fylke som ligger langt nord i Norge.
Play audiofile

5
6

Troms er kjent for sine høye fjell og frodige fjorder.
Play audiofile

Troms er kjent for sine høye fjell og frodige fjorder.
Play audiofile

7
8

Det er svært variert klima i Troms. Det kan variere opp til 60 grader fra laveste til høyeste temperatur, i løpet av et år.
Play audiofile

Det er svært variert klima i Troms. Det kan variere opp til 60 grader fra laveste til høyeste temperatur, i løpet av et år.
Play audiofile

9
10

I omtrent to måneder i året, er det mørketid i Troms. Det betyr at store deler av døgnet er mørklagt, og sola blir borte mellom fire og åtte uker i strekk.
Play audiofile

I omtrent to måneder i året, er det mørketid i Troms. Det betyr at store deler av døgnet er mørklagt, og sola blir borte mellom fire og åtte uker i strekk.
Play audiofile

11
12

Når det er mørkt ute kan man se nordlys på himmelen. Nordlys oppstår når partikler fra sola treffer atmosfæren på jorda.
Play audiofile

Når det er mørkt ute kan man se nordlys på himmelen. Nordlys oppstår når partikler fra sola treffer atmosfæren på jorda.
Play audiofile

13
14

Når sola vender tilbake, feirer man med en solfest. Da spiser man solboller og synger soltrall.
Play audiofile

Når sola vender tilbake, feirer man med en solfest. Da spiser man solboller og synger soltrall.
Play audiofile

15
16

På sommeren er det midnattsol i hele fylket. Det betyr at sola er over horisonten hele døgnet.
Play audiofile

På sommeren er det midnattsol i hele fylket. Det betyr at sola er over horisonten hele døgnet.
Play audiofile

17
18

Tromsø er den største byen i Troms. Det bor cirka 72 000 mennesker her. Byen blir også kalt for Nordens Paris.
Play audiofile

Tromsø er den største byen i Troms. Det bor cirka 72 000 mennesker her. Byen blir også kalt for Nordens Paris.
Play audiofile

19
20

Du kan møte på bjørn hvis du reiser inn i Troms sine dype skoger. Bjørnen er Norges største rovdyr.
Play audiofile

Du kan møte på bjørn hvis du reiser inn i Troms sine dype skoger. Bjørnen er Norges største rovdyr.
Play audiofile

21
22

Det finnes mye elg i Troms. Det er Norges største pattedyr.
Play audiofile

Det finnes mye elg i Troms. Det er Norges største pattedyr.
Play audiofile

23
24

Gaupe er et kattedyr som vandrer i Troms. De er veldig sky, og det eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa.
Play audiofile

Gaupe er et kattedyr som vandrer i Troms. De er veldig sky, og det eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa.
Play audiofile

25
26

Kjenner du til andre fylker i Norge?
Play audiofile

Kjenner du til andre fylker i Norge?
Play audiofile

27
Kjenner du til Troms?

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+14+18+26: Kurt Kristiansen
S4: Wikipedia.org
S6+8+10+16: Rune Thorleif Kristiansen
S12: Connie Isabell Kristiansen
S20: Robert Balog - Pixabay.com
S22: David Mark - Pixabay.com
S24: Werner Moser - Pixabay.com
Forrige side Næste side
DA IS SV
Skift
sprog
Play audiofile
Margrete 1. - Nordens dronning
DA IS SV
2
Margrete 1. - Nordens dronning

Annemarie Carstensen, Elias Jeppesen og Marcus Plauborg Idorn - 6. kl. Filipskolen


Indlæst på dansk af Stine Bakmann Nexø Hansen
3
4

Margrete 1. var Danmarks første kvindelige regent. Hun levede i en tid, hvor kvinder ikke havde noget at skulle have sagt. Men andre lærte hurtigt, at Margrete var snu og klog.Play audiofile

5
6

Hun blev født i marts 1353. Hun voksede op på Vordingborg Slot, som hendes far Valdemar Atterdag fik bygget.Play audiofile

7
8

Som 6-årig blev hun forlovet med den norske konge Håkon. Som 10-årig blev hun gift og flyttede til Akershus i Oslo for at lære at blive norsk dronning.Play audiofile

9
10

Som 17-årig fødte Margrete en søn. Han skulle regere Norge, når Håkon døde. Men da Margrethes far døde uden en søn, der kunne overtage tronen, skulle der findes en arving til Danmark.Play audiofile

11
12

Margrete skyndte sig til Danmark og fik gjort Oluf til tronarving. Men Oluf var kun et barn, så indtil han blev gammel nok, styrede Margrete landet.Play audiofile

13
14

Oluf døde desværre allerede som 16-årig i Skåne. I stedet adopterede Margrete sin søsters barnebarn, Bugislav af Pommern, og ændrede hans navn til Erik af Pommern.Play audiofile

15
16

Erik skulle krones. Kroningen skete i Kalmar i Sverige. Der blev også holdt et møde, hvor Margrete ønskede at forene Norge, Sverige og Danmark i én union. Den hed Kalmarunionen.Play audiofile

17
18

Det lykkedes! Til mødet i 1397 blev der skrevet et unionsbrev, som var en slags grundlov, hvor der stod, hvordan unionen skulle styres fremover. Fordi Erik stadig var mindreårig, var det Margrete, der var regent for hele Norden.Play audiofile

19
20

I år 1412 døde Margrete af pest på et skib ud for Flensborg i Nordtyskland. Hun ligger begravet i Roskilde Domkirke.Play audiofile

21
22

Erik var ikke en god konge. Hvis han mødte den mindste modstand, trak han sværdet. Kalmarunionen faldt langsomt sammen. Først i 1520 med det Stockholmske blodbad og endelig i 1523 da Gustav Vasa blev konge i Sverige.Play audiofile

23
24

Hvordan er historien om Margrete 1. i dit land?Play audiofile

25
Margrete 1. - Nordens dronning

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+20 Stefan Nielsen:
S4: Hans Peter Hansen - 1884
S6: Johan Thomas Lundbye - 1842
S8: maxpixel.freegreatpicture.com
S10: Hans Knieper - 1580
S12: Johannes Steenstrup - 1900 - commons.wikimedia.org
S14: Zamek Książąt Pomorskich - Wystawa Muzeum
S16: Commons.wikimedia.org
S18: Rigsarkivet - 1397 - flickr.com
S22: Kort Steinkamp & Hans Kruse - 1524 - commons.wikimedia.org
S24: Jacob Truedson Demitz - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
FO DA IS
Skift
sprog
Play audiofile
Tú alfagra land mítt- føroyski tjóðsangurin
FO DA IS
2
Tú alfagra land mítt- føroyski tjóðsangurin

5. flokkur í Skúlanum við Steymin


Indlæst på færøsk af David Æðustein Busk/ 5.klasse i Skúlanum við Streymin
3
4

Føroyski tjóðsangurin eitur “Tú alfagra land mítt”.Play audiofile

5
6

Símun av Skarði hevur yrkt tjóðsangin 1. februar í 1906.Play audiofile

7
8

Símun av Skarði livdi frá 1872 til 1942. Hann gjørdi nógvar fosturlandsyrkingar.Play audiofile

9
10

Petur Alberg hevur gjørt lagið til tjóðsangin.Play audiofile

11
12

Tjóðsangurin varð fyrstu ferð sungin millum manna 26. desember - 2. jóladag - 1907.Play audiofile

13
14

Tjóðsangurin hevur trý ørindi.Play audiofile

15
16

Fyrsta ørindi í tjóðsanginum er soleiðis:Play audiofile

17
18

"Tú alfagra land mítt,
mín dýrasta ogn!Play audiofile

19
20

á vetri so randhvítt,
á sumri við logn,Play audiofile

21
22

tú tekur meg at tær
so tætt í tín favn.Play audiofile

23
24

Tit oyggjar so mætar,
Guð signi tað navn,Play audiofile

25
26

sum menn tykkum góvu,
tá teir tykkum sóu.Play audiofile

27
28

Ja, Guð signi Føroyar, mítt land!"Play audiofile

29
30

Hvat veitst tú um tykkara tjóðsang?Play audiofile

31
Tú alfagra land mítt- føroyski tjóðsangurin

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+16: David Reinert Hansen
S6: Thordis Dahl Hansen + Símun av Skarði - commons.wikimedia.org
S8: Símun av Skarði - commons.wikimedia.org
S10: Petur Alberg (1885–1940) - commons.wikimedia.org
S12+14+18+20+22+24+26+28+30: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
FO DA IS
Skift
sprog
Play audiofile
Tú alfagra land mítt- føroyski tjóðsangurin
FO DA IS
2
Tú alfagra land mítt- føroyski tjóðsangurin

5. flokkur í Skúlanum við Steymin


Indlæst på færøsk af David Æðustein Busk/ 5.klasse i Skúlanum við Streymin
3
4

Føroyski tjóðsangurin eitur “Tú alfagra land mítt”.Play audiofile

5
6

Símun av Skarði hevur yrkt tjóðsangin 1. februar í 1906.Play audiofile

7
8

Símun av Skarði livdi frá 1872 til 1942. Hann gjørdi nógvar fosturlandsyrkingar.Play audiofile

9
10

Petur Alberg hevur gjørt lagið til tjóðsangin.Play audiofile

11
12

Tjóðsangurin varð fyrstu ferð sungin millum manna 26. desember - 2. jóladag - 1907.Play audiofile

13
14

Tjóðsangurin hevur trý ørindi.Play audiofile

15
16

Fyrsta ørindi í tjóðsanginum er soleiðis:Play audiofile

17
18

"Tú alfagra land mítt,
mín dýrasta ogn!Play audiofile

19
20

á vetri so randhvítt,
á sumri við logn,Play audiofile

21
22

tú tekur meg at tær
so tætt í tín favn.Play audiofile

23
24

Tit oyggjar so mætar,
Guð signi tað navn,Play audiofile

25
26

sum menn tykkum góvu,
tá teir tykkum sóu.Play audiofile

27
28

Ja, Guð signi Føroyar, mítt land!"Play audiofile

29
30

Hvat veitst tú um tykkara tjóðsang?Play audiofile

31
Tú alfagra land mítt- føroyski tjóðsangurin

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+16: David Reinert Hansen
S6: Thordis Dahl Hansen + Símun av Skarði - commons.wikimedia.org
S8: Símun av Skarði - commons.wikimedia.org
S10: Petur Alberg (1885–1940) - commons.wikimedia.org
S12+14+18+20+22+24+26+28+30: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Svalbard
2
Svalbard

Marita Flataunet-Jensen & Johan Alexander Kristiansen

3
4

Svalbard er en fellesbetegnelse for norske ishavsøyer, som ligger midt i mellom det norske fastland og Nordpolen.

Svalbard er en fellesbetegnelse for norske ishavsøyer, som ligger midt i mellom det norske fastland og Nordpolen.

5
6

På Svalbard bor det ca. 2150 personer. De største bosetningene er Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund.

På Svalbard bor det ca. 2150 personer. De største bosetningene er Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund.

7
8

Svalbard består av flere øyer. Longyearbyen ligger på øya Spitsbergen, og er det administrative senteret for øygruppen.

Svalbard består av flere øyer. Longyearbyen ligger på øya Spitsbergen, og er det administrative senteret for øygruppen.

9
10

Landskapet på Svalbard består av ca. 61% isbreer. En isbre er ismasser som ikke smelter bort i sommerens løp.

Landskapet på Svalbard består av ca. 61% isbreer. En isbre er ismasser som ikke smelter bort i sommerens løp.

11
12

Inne i isbreeer finnes det grotter. Der kan man gå inn og se på spennende stein- og isformasjoner skapt av naturen selv.

Inne i isbreeer finnes det grotter. Der kan man gå inn og se på spennende stein- og isformasjoner skapt av naturen selv.

13
14

Isbreene på Svalbard smelter og blir mindre for hvert år. Det skjer fordi klimaet er blitt varmere de siste 100 årene.

Isbreene på Svalbard smelter og blir mindre for hvert år. Det skjer fordi klimaet er blitt varmere de siste 100 årene.

15
16

Når sola er mer enn 6° under horisonten og det er fullstendig mørkt, kalles det for polarnatt. Det er polarnatt på Svalbard omtrent fra 11. november til 30. januar. På denne tiden er det vanlig at himmelen lyses opp av nordlys.

Når sola er mer enn 6° under horisonten og det er fullstendig mørkt, kalles det for polarnatt. Det er polarnatt på Svalbard omtrent fra 11. november til 30. januar. På denne tiden er det vanlig at himmelen lyses opp av nordlys.

17
18

Isbjørn er en fredet dyreart, som er et av verdens største rovdyr. Det lever omtrent 5000 isbjørner i Svalbardområdet.

Isbjørn er en fredet dyreart, som er et av verdens største rovdyr. Det lever omtrent 5000 isbjørner i Svalbardområdet.

19
20

Det kan få store konsekvenser for isbjørnen at isbreene smelter på Svalbard. Isen er et viktig jaktområde for den, og mindre is gjør det vanskelig for bjørnen å skaffe seg nok mat.

Det kan få store konsekvenser for isbjørnen at isbreene smelter på Svalbard. Isen er et viktig jaktområde for den, og mindre is gjør det vanskelig for bjørnen å skaffe seg nok mat.

21
22

Det har vært gruvedrift på Svalbard i over hundre år. Det er en viktig del av næringslivet på Svalbard, sammen med reiseliv og forskning.

Det har vært gruvedrift på Svalbard i over hundre år. Det er en viktig del av næringslivet på Svalbard, sammen med reiseliv og forskning.

23
24

På Svalbard kan du dra på snøscootersafari. Det er en fin og fartsfylt måte å oppleve øysamfunnet på.

På Svalbard kan du dra på snøscootersafari. Det er en fin og fartsfylt måte å oppleve øysamfunnet på.

25
26

Hva ville du ha gjort hvis du skulle besøkt Svalbard?

Hva ville du ha gjort hvis du skulle besøkt Svalbard?

27
Svalbard

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+12+16+24: Noel Bauza - pixabay.com
S4: Comonist - commons.wikimedia.org
S6: Oona Räisänen - commons.wikimedia.org
S8: Bjørn Christian Tørrissen - commons.wikimedia.org
S10: Niels Elgaard Larsen, commons.wikimedia.com
S14: Andreas Weith, commons.wikimedia.com
S18: Robynm - pixabay.com
S20: Arturo de Frias Marques, commons.wikimedia.com
S22: Bjørtvedt - commons.wikimedia.org
S26: Xiaomingyan - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
IS DA BM SV KL
Skift
sprog
Play audiofile
Norðurlöndin
IS DA BM SV KL
2
Nordens land

Atlantbib

Oversat til bokmål af Isabell Kristiansen
Indlæst på íslensku af Margrét Þóra Einarsdóttir
3
4

Í þessari bók getur þú lesið örlítið um norrænu löndin og svæðin.
Play audiofile

I denne boka kan du lese litt om nordiske land og områder.

5
6

Á Grænlandi búa u.þ.b. 57000 manns. Höfuðborgin heitir Nuuk. Þar eru 18 bæir og mjög mörg þorp. Maður getur bara búið við ströndina, þar sem innlandsísinn þekur mestan hluta landsins.
Play audiofile

På Grønland bor det ca. 57.000 mennesker. Hovedstaden heter Nuuk. Det finnes 18 byer og mange bygder. Man kan kun bo ved kysten, fordi innlandsisen fyller det meste av landet.

7
8

Flestir á Gænlandi eru ínúítar og tala grænlensku. Maður lærir líka dönsku, þar sem Grænland er hluti af konungsríkinu Danmörk.
Play audiofile

De fleste på Grønland er inuitter og snakker grønlandsk. Man lærer også dansk, fordi Grønland er en del av Kongeriket Danmark.

9
10

Ísland er strjálbýlasta land í Evrópu af sjálfstæðum ríkjum. Hér búa bara um 332.000 manns. Höfuðborg Íslands heitir Reykjavík.
Play audiofile

Island er Europas lavest befolkede selvstendige land. Her bor det kun 332.000 mennesker. Islands hovedstad heter Reykjavik.

11
12

Ísland er eldfjallaeyja, mótuð úr hrauni. Það eru mörg virk eldfjöll á eyjunni.
Play audiofile

Island er en vulkanøy skapt av lava. Det finnes flere aktive vulkaner på øya.

13
14

Færeyjar eru eyjaþyrping með 18 eyjum. Straumey er stærsta eyjan. Höfuðborgin heitir Þórshöfn. Hún er á Straumey.
Play audiofile

Færeyjar eru eyjaþyrping með 18 eyjum. Straumey er stæsta eyjan. Höfuðborgin heitir Þórshöfn. Hún er á Straumey.

15
16

Í Færeyjum búa um 49.000 manns. Flestir tala færeysku en geta líka talað dönsku. Færeyjar eiga sinn eigin fána.
Play audiofile

På Færøyene bor det 49.000 mennesker. De fleste snakker færøysk, men mange snakker også dansk. Færøyene har sitt eget flagg.

17
18

Í Noregi búa 5.2 milljónir manna. Osló er höfuðborg landsins og stærsti bærinn. Í Noregi tala flestir norsku en það eru tvö ritmál: bókmál og nýnorska.
Play audiofile

I Norge bor det 5.2 millioner mennesker. Oslo er landets hovedstad og Norges største by. I Norge snakker de fleste norsk, men man har to skriftspråk: bokmål og nynorsk.

19
20

Noregur er þekktur fyrir fallegu firðina sína og fjöllin. Hæsta fjallið er Galdhøpiggen sem er 2469 m. hátt.
Play audiofile

Norge er kjent for sine flotte fjorder og fjell. Det største fjellet er Galdhøpiggen, som er 2469 m. høyt.

21
22

Í Danmörku búa 5,6 milljónir manna. Flestir búa í Kaupmannahöfn sem er höfuðborg Danmerkur.
Play audiofile

I Danmark bor det 5,6 millioner mennesker. De fleste bor i København, som er Danmarks hovedstad.

23
24

Meginlandið heitir Jótland. Það er tengt Þýskalandi. Tvær stæstu eyjarnar heita Sjáland og Fjón.
Play audiofile

Fastlandet heter Jylland. Det grenser til Tyskland. De to største øyene heter Sjælland og Fyn.

25
26

Í Svíþjóð búa u.þ.b. 10 milljónir manna. Hér tala flestir sænsku. Svíþjóð er stærsta landið í Skandinavíu.
Play audiofile

I Sverige bor det ca. 10 millioner mennesker. Her snakker de fleste svensk. Sverige er det største landet i Skandinavia.

27
28

Þrír stærstu bæirnir heita Stokkhólmur, Gautaborg og Málmey. Stokkhólmur er höfuðborgin. Tvær stærstu eyjar Svíþjóðar heita Gotland og Eyland. Þær eru í Eystrasalti.
Play audiofile

De tre største byene i Sverige heter Stockholm, Göteborg og Malmø. Stockholm er hovedstaden. Sveriges to største øyer heter Øland og Gotland. De ligger i Østersjøen.

29
30

Finnland er oft kallað ,,land hinna þúsund vatna” því þar eru mörg skógarvötn. Það búa u.þ.b. 5.5 milljónir manna í Finnlandi. Höfuðborgin heitir Helsinki.
Play audiofile

Finland kalles ofte “de tusen sjøers land” fordi det er mange innsjøer her . Det bor 5,5 millioner mennesker i Finland. Hovedstaden heter Helsinki.

31
32

Flestir tala finnsku sem er mjög ólík hinum norðurlanda tungumálunum. Næstum því 300.000 finnar tala sænsku.
Play audiofile

De fleste snakker finsk, som er veldig annerledes fra de andre nordiske språkene. Nesten 300.000 finner snakker svensk.

33
34

Áland samanstednur af rúmlega 6500 eyjum. Eyjarnar tilheyra Finnlandi en hafa sjálfstjórn. Höfuðborgin heitir Mariuhöfn.
Play audiofile

Åland består av over 6500 øyer. Øyene hører til Finland, men har selvstyre. Hovedstaden heter Mariehamn.

35
36

Á Álandseyjum búa um það bil 26.500 manns. Þar tala flestir sænsku.
Play audiofile

På Ålandsøyene bor det ca. 26.500 mennesker. De fleste snakker svensk.

37
38

Veist þú fleira um norrænu löndin?
Play audiofile

Vet du noe annet om de nordiske landene?

39
Norðurlöndin

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Henry Bredsted - commons.wikimedia.org / S4: S. Solberg J. - commons.wikimedia.org
S6: Nanopixi - commons.wikimedia.org / S8: Kim Hansen - commons.wikimedia.org
S10: Tookapic - pexels.com / S12: Adrian Kirby - pixabay.com
S14: Erik Fløan - commons.wikimedia.org / S16: Matthew Ross - commons.wikimedia.org
S18: Alexandra von Gutthenbach-Lindau - pixabay.com
S20: Kerstin Riemer - pixabay.com / S22: Jens Peter Olesen - pixabay.com
S24: Elias Schäfer - pixabay.com / S26: Karin Beate Nøsterud - commons.wikimedia.org
S28: Edward Stojakovic - flickr.com / S30: M. Passinen - commons.wikimedia.org
S32: Søren Sigfusson - norden.org / S34: Peter Sjöberg - mediabank.visitaland.com
S36: Niko Lipsanen - travel.domnik.net / S38: Nordic Council - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
SV BM DA FO IS
Skift
sprog
Play audiofile
Fåglar i Sverige
SV BM DA FO IS
2
Fugler i Sverige

Åk 3 på Frösakullsskolan

Oversat til bokmål af Isabell Kristiansen
Indlæst på svensk af Tess Ingelsten
3
4

På sommaren bor blåmesen i skogen och på vintern ser du den vid fågelbordet. Den kan lägga 16 ägg. Blåmesen äter frön, larver och insekter.
Play audiofile

På sommeren bor blåmeisen i skogen og på vinteren ser du den ved fuglebrettet. Den kan legge 16 egg. Blåmeisen spiser frø, larver og insekter.

5
6

Talgoxen är en vanlig fågel som äter talg, frön och insekter. Den lägger 8-10 ägg. Talgoxen är lätt att känna igen på sin gula väst.
Play audiofile

Kjøttmeisen er en vanlig fugl som spiser talg, frø og insekter. Den legger 8-10 egg. Kjøttmeisen er lett å kjenne igjen på sin gule vest.

7
8

Domherren bor långt inne i skogen på sommaren. Hanen är röd på bröstet och svart på huvudet. Domherren äter knoppar, frön och bär.
Play audiofile

Dompapen bor langt inne i skogen på sommeren. Hannen er rød på brystet og svart på hodet. Dompapen spiser knopper, frø og bær.

9
10

Gråsparven är grå på huvudet. Gråsparven äter frön och insekter. Gråsparven lägger 4-8 ägg. Den lever i stora flockar med pilfinken.
Play audiofile

Gråspurven er grå på hodet. Gråspurven spiser frø og insekter. Gråspurven legger 4-8 egg. Den lever i store flokker med.

11
12

Kråkan har en grå kappa med svarta armar. Kråkan kallas också gråkappa. Kråkan äter oftast andra ägg och ungar.
Play audiofile

Kråka har en grå kappe med svarte armer. Kråka kalles også for gråkappa i Sverige. Kråka spiser oftest andre egg og unger.

13
14

Skatan bygger sitt bo i samma träd år efter år. Den vill bo nära oss människor. Skatan äter insekter, mask, bär, fågelägg och matrester. Den tycker om saker som glänser.
Play audiofile

Skjæra bygger sitt reir i samme tre år etter år. Den vil bo nært oss mennesker. Skjæra spiser insekter, mark, bær, fugleegg og matrester. Den liker ting som glitrer.

15
16

Sädesärlan kommer i april. Sädesärlan äter insekter. Den bor i norra Afrika på vintern. Den har en svart haklapp och en lång stjärt som den vippar på.
Play audiofile

Linerla kommer i april. Linerla spiser insekter. Den bor i Nord-Afrika på vinteren. Den har en svart og en lang stjert som den vipper på.

17
18

Svanen kan väga 12 kg. Svanen finns både i sjöar och i havet. Svanen äter växter och alger som de plockar på botten. På hösten flyttar svanen till södra Sverige.
Play audiofile

Svanen kan veie opp til 12 kg. Svanen finnes både i sjø og i hav. Svanen spiser planter og alger som de finner på På høsten flytter svanen til sør-Sverige.

19
20

Staren kommer i mars. Staren är svart med ljusa prickar. Staren äter mask, bär, frön och insekter. Den bor i England på vintern.
Play audiofile

Stæren kommer i mars. Stæren er svart med lyse prikker. Stæren spiser mark, bær, frø og insekter. Den bor i England på vinteren.

21
22

Gråtruten liknar fiskmåsen. Gråtruten äter fisk och smådjur. På hösten flyttar den till västra Europa, men många stannar kvar i Sverige.
Play audiofile

Gråmåken ligner på fiskemåken. Gråmåken spiser fisk og smådyr. På høsten flytter den til Vest- Europa, men mange blir igjen i Sverige.

23
24

Fiskmåsen bor tillsammans i stora grupper, gärna vid havet. Fiskmåsen äter fisk, mask och insekter. På hösten flyttar den till västra Europa, men många stannar kvar i Sverige.
Play audiofile

Fiskemåken bor sammen i store grupper, gjerne ved havet. Fiskemåken spiser fisk, mark og insekter. På høsten flytter den til Vest-Europa, men mange blir igjen i Sverige.

25
26

Gräsanden finns i sjöar, i havet och i dammar i våra parker. Honan är spräcklig för att inte synas när hon ruvar på sina 8-15 ägg. Gräsanden äter växter och smådjur i vattnet.
Play audiofile

Stokkanda finnes i sjøer, i havet og i dammer i parkene. Hunnen er flekkete for å ikke synes når hun ruger på sine 8-15 egg. Stokkanda spiser planter og smådyr som den finner i vannet.

27
28

Göken kommer i maj från Afrika där den bor på vintern. Honan lägger sina ägg i andra fåglars bon. Vi ser den sällan men hör den ofta. Göken ropar ko ko.
Play audiofile

Gjøken kommer i mai fra Afrika, der den bor på vinteren. Hunnen legger sine egg i andre fugler sitt reir. Vi ser den sjelden, men hører den ofte. Gjøken roper ko ko.

29
30

Har du hört göken ropa ko ko?
Play audiofile

Har du hørt gjøken rope ko ko?

31
Fåglar i Sverige

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Wokandapix - pixabay.com
S4: Magnus Johansson - commons.wikimedia.org
S6: Wim De Graff - pixabay.com
S8: David Mark - pixabay.com
S10: Sanam Maharjan - pixabay.com
S12: Iva Balk - pixabay.com
S14: Pierre-Selim - flickr.com
S16: Andreas Trepte - commons.wikimedia.org
S18: Alice Birkin - publicdomainpictures.net
S20: Natalie Chaplin - pixabay.com
S22: Milliways42 - pixabay.com
S24: Unsplash - pixabay.com
S26: Scott Cunningham - publicdomainpictures.net
S28: Stefan Berndtsson - flickr.com
S30: Marian Deacu - pixabay.com
Forrige side Næste side

Pages