IS DA
Skift
sprog
Þekkir þú Húsavík?
IS DA
2
Þekkir þú Húsavík?

Helga Dögg Sverrisdóttir

3
4

Húsavík er kaupstaður á Norðurlandi og þar búa ca. 3000 manns.

5
6

Á Húsavík er grunnskóli og framhaldsskóli. Vilji ungt fólk læra meira þarf það að flytja að heiman. Margir vinna við stóriðju og fiskveiðar.

7
8

Helsti atvinnuvegur bæjarins er útgerð og fiskvinnsla. Margir eiga litla báta og róa út frá Húsavík og selja afla sinn í frystihúsið.

9
10

Eikarbátar eru notaðir í hvalaskoðun. Í dag eru fáir eikarbátar til í landinu því þeir voru brenndir þegar hætt var að nota þá sem fiskibát.

11
12

Hvalaskoðun er gerð út frá Húsavík og þangað koma tug þúsundir til að fara í hvalaskoðun. Bærinn er kallaður ,,Hvalahöfuðborg heimsins.”

13
14

Uppbygging Hvalasafnsins hófst á Húsavík 1997. Helsta markmið safnsins er að safna munum og alls kyns fróðleik sem tengist hvölum.

15
16

Á safninu má sjá beinagrindur hvala, seli, fugla og sögur af dýrum. Gestir geta lesið sér til fróðleiks um öll dýrin sem eru á safninu. Safnið er notað til að fræða nemendur um hvali og líf þeirra í sjónum.

17
18

Kirkjan er þrílit timburkirkja. Rögnvaldur Ólafsson arkitekt teiknaði kirkjuna og hún var vígð 2. júní 1907. Hún vekur athygli allra sem heimsækja bæinn.

19
20

Vinabæir Húsavíkur er Karlskoga í Svíþjóð, Fredrikstad í Noregi, Riihimäki í Finnlandi, Álaborg í Danmörku, Qeqertarsuaq á Grænlandi og Fuglafjörður í Færeyjum.

21
22

Þekkir þú annan bæ sem býður upp á hvalaskoðun?

23
Þekkir þú Húsavík?

Du har nu læst Þekkir þú Húsavík?

Helga Dögg Sverrisdóttir

Forrige side Næste side
SV DA
Skift
sprog
Svenska världsarv
SV DA
2
Svenska världsarv

Sanna Åberg och Selma von Hofsten

3
4

Det finns 15 världsarv (2018) i Sverige, utsedda av Unesco. Föreningen “Världsarv i Sverige” är en intresseorganisation som arbetar tillsammans med Unesco.

5
6

Drottningholms slottsområde ligger på Lovön i Mälaren. Det är Sveriges första världsarv och skrevs in på världsarvslistan år 1991.

7
8

Hällristningen i Tanum, Bohuslän från bronsåldern är ännu ett världsarv som skrevs in på världsarvslistan år 1994.

9
10

Gammelstads kyrkstad ligger i Luleå. I Gammelstad kyrkstad finns Norrlands största stenkyrka från 1492. Gammelstads kyrkstad skrevs in på världsarvslistan 1996.

11
12

Skogskyrkogården i Stockholm skapades av Erik Gunnar Asplund och Sigurd Lewerentz. Skogskyrkogården har fungerat som förebild för Skogskyrkogårdar över hela världen. Skogskyrkogården skrevs in på världsarvslistan år 1999.

13
14

Höga Kusten är ett kustområde i Ångermanland. Det är en av de platser på jorden där landhöjningen pågår efter inlandsisen har smält. Höga Kusten skrevs in på världsarvslistan år 2000.

15
16

Falun och Stora Kopparberget är ett minne över Sveriges industritid. Falun och Kopparbergslagen skrivs in på världsarvslistan år 2001.

17
18

Radiostationen Grimeton ligger i Varberg. Byggnaden är ett unikt monument som visar på utveckling av bla. radiosändning. Grimeton skrevs in på världsarvslistan år 2004.

19
20

Hälsingegårdarna består av sju gårdar från 1800-talet. De rikt bemålade festrummen används bara vid viktiga tillfällen. Hälsingegårdarna skrevs in på världsarvslistan år 2012.

21
22

Nu har ni fått läsa om åtta olika världsarv i Sverige men det finns sju till. De heter Laponia, Struves meridianbåge, Engelsbergs bruk, Birka och Hovgården, Hansestaden Visby, Södra Ölands odlingslandskap och Örlogsstaden Karlskrona.

23
24

Finns det något världsarv där du bor?

25
Svenska världsarv

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Ann Louise Hagevi - commons.wikimedia.org (Engelsbergs bruk)
S4: Bengt A Lundberg / Riksantikvarieämbetet - commons.wikimedia.org (Gammelstads kyrkstad)
S6+12: Holger Ellgaard - commons.wikimedia.org
S8: Bjoertvedt - commons.wikimedia.org
S10: Gabriel Hildebrand / Riksantikvarieämbetet - commons.wikimedia.org
S14: Ö1anho1103 - commons.wikimedia.org
S16: Falu koppargruva ca 1907 - commons.wikimedia.org
S18: Chrumps - commons.wikimedia.org
S20: Sara Mörtsell - commons.wikimedia.org
S22: M. Klüber - commons.wikimedia.org (Laponia)
S24: Patrik Nylin - commons.wikimedia.org (Kungsholms Fort, Karlskrona)
Forrige side Næste side
IS DA KL SV
Skift
sprog
Villt dýr á Íslandi
IS DA KL SV
2
Islandimi uumasut nujuartat

Svanhvít Hreinsdóttir

Oversat til grønlandsk af Agapeta Skifte Jensen
3
4

Á íslandi eru ekki mörg villt spendýr miðað við önnur lönd. Ástæðan er sú að Ísland er eyja langt frá öðrum löndum og því er erfitt fyrir dýrin að komast til landsins.

Islandimi nunani allanisut uumasunik nujuartarpassuaqanngilaq. Pissutaavoq Islandi qeqertaagami nunanut allanut ungasissumiittoq, taamaattumik uumasunit ornikkuminaatsumiittoq.

5
6

Í sjónum við Ísland eru tvær tegundir af selum, landselur og útselur. Landselur finnst í kringum allt Ísland og hann er 1,5 - 2 metrar og um 100 kíló. Útselur er sjaldgæfari og hann er líka stærri. Áður fyrr var veitt mikið af sel, kjötið borðað og skinnin notuð.

Islandip sineriaani puisit assigiinngitsut marluk uumasuupput, tassaasut “spættet sæl” aamma “gråsæl”. “Spættet sæl Islandip sineriaani tamani naammattuugassaavoq. 1,5-2 meteritut takitigivoq, 100 kiilutut oqimaatsigaaq. “Gråsælen” qaqutigoorneruvoq anginerullunili. Siornatigut puisinniartoqartarsimavoq, nerineqartarlunilu amia atorneqartarsimalluni.

7
8

Refurinn er eina landspendýrið sem var á Íslandi á undan manninum. Sennilegast hefur refurinn verið hér við lok síðustu ísaldar. Hann heitir líka heimskautsrefur eða fjallarefur.

Islandi inunnik najugarineqanngikkallarmalli terianniaq uumasuulersimavoq. Ilimagineqarpoq sikuinnaanerup kingulliup naajartulerneraniilli uumasuulersimavoq.

9
10

Refurinn finnst um allt Ísland. Sumir refir eru brúnir allt árið en aðrir eru grábrúnir á sumrin og hvítir á veturna. Refurinn gerir sér greni með fleiri en einum útgangi. Þar eignast hann 4-10 yrðlinga í einu.

Islandi tamarmi terianniaqarpoq. Terianniat qalipaataat assigiinngitsuupput. Ilaat aasami kajortuusarput ukiumilu qaqortuullutik. Terianniaq sisiliortarpoq, arlariinnik isertarfilinnik. Tassani 4-10-nik piaqqisarpoq.

11
12

Minkurinn kemur upphaflega frá Norður - Ameríku. Hann kom fyrst til Íslands 1931 því menn ætluðu að rækta minka í búrum og selja skinnin. Minkarnir sluppu margir út og dreifðust um allt land. Minkurinn er grimmur og flinkur að veiða sér til matar.

Minki amerikap avannaaneersuugaluarpoq. 1931-mi Islandimut eqqunneqarpoq, iniliani piaqqiorteriarlugu amia tunisarniarlugu. Inilianiit animmat nuna tamakkerlugu siammarpoq. Qaasuttuuvoq piniallaqqillunilu.

13
14

Rottur eða brúnrottur komu fyrst til Íslands í kringum 1750 og sáust fyrst í Reykjavík. Þær hafa örugglega komið með skipum frá Evrópu. Í dag finnast þær á öllu landinu og eru aðallega við sjóinn og á ruslahaugum.

1750-p missaani teriarsu-aq Islandimut pivoq, Reykjavikimilu takune- qaqqaarluni. Europamiit umiarsuarnut ilaalluni nunnissimassangatinneqarpoq. Ullumikkut sumi tamaaniippoq. Immap killingani eqqaavinnilu uumasuuvoq.

15
16

Á Íslandi eru tvær tegundur músa. Húsamúsin sem býr nálægt fólki og étur allt sem hún getur melt og skemmir oft mat. Hagamúsin býr í náttúrunni en líka við hýbýli fólks. Hún borðar fræ og skordýr. Mýs eru u.þ.b. 6-12 cm. og eignast fjölda afkvæma.

Islandimi terissat assigiinngitsut marluk uumasuupput. Illup iluanimioq, inuit qanillugit uumasuuvoq, sunalu tamaat nerisarisarpaa. Orpippassuarmioq pinngotitami uumasuuvoq Illunut aamma qanittumi. Sullernit naratsillu nerisari. Teriaq 6-12 cm angitigaaq.

17
18

Hreindýr voru fyrst flutt til landsins 1771 frá Noregi og nokkrum árum síðar komu fleiri. Í dag eru um 3000-4000 dýr og þau halda til á Austurlandi. Á sumrin eru hreindýrin á hálendinu en á veturnar koma þau niður í byggð.

1771-mi tuttu Norgemiit Islandimut eqqunneqarpoq, ukiualuillu qaangiummata amerlaninngorput. Ullumikkut 3000-4000 missaaniipput. Kangianiinnerupput. Aasami qutsissumiittarput ukiukkullu inuit najugaat qanittarpaat.

19
20

Á haustin er leyfilegt að veiða ákveðinn fjölda hreindýra því annars verða þau of mörg. Fólk þarf að borga fyrir að fá að veiða hreindýr.

Ukiakkut amerlassutsit aalajangersimasut kisimik piniarneqarsinnaalersar-put, amerlivallaannginniassammata. Akileeqqarrlutik tuttunniartarput.

21
22

Hvaða villt dýr heldur þú að séu í hafinu umhverfis Ísland?

Islansip imartaani uumasut suut uumasuussangatippigit?

23
Villt dýr á Íslandi

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Tanya Simms - pixabay.com
S4: Commons.wikimedia.org
S6: Kai Kalhh - pixabay.com
S8: Skeeze - pixabay.com
S10: Diapicard - pixabay.com
S12: Mwanner - commons.wikimedia.org
S14: Silvia - pixabay.com
S16: Laurana Serres-Giardi - commons.wikimedia.org
S18: Alexandre Buisse - commons.wikimedia.org
S20+22: Pxhere.com
Forrige side Næste side
DA IS SV
Skift
sprog
Andreas Mogensen - en dansk astronaut
DA IS SV
2
Andreas Mogensen - en dansk astronaut

Emilie Nielsen, Elvira Bøgelund, Laura Dalsgaard og Nida Ellahi - 7. b Vestegnens Privatskole

3
4

Den 2. september 2015 blev Andreas Mogensen den første dansker i rummet. Han blev sendt afsted fra Kasakhstan af ESA (European Space Agency).

5
6

Han var ude i rummet i 9 dage, 20 timer og 14 minutter. Han var på besøg på rumstationen ISS i 8 dage.

7
8

Det tog lidt over tre timer at komme fra rumstationen ISS til Jorden igen, hvor han landede sammen med to andre astronauter - fra Kasakhstan og Rusland.

9
10

Da han kom hjem fik Den Kongelige Belønningsmedalje af første grad af Dronning Margrethe 2.

11
12

Andreas Enevold Mogensen blev født d. 2 november 1976. Han har gået i skole og gymnasium i Hellerup.

13
14

Andreas Mogensen har studeret rumteknologi i London. Han har også taget en ph.d.-grad i rumfart i Texas, USA.

15
16

I Tyskland har han været ansat som ingeniør hos HE Space Operations og senere i England ved Surrey Space Center.

17
18

Han har skrevet to bøger: “Vil du med i rummet?” og “Min rejse til rummet”.

19
20

Andreas Mogensen har blogget om sine dage i rummet. Han er også meget aktiv på de sociale medier, som Twitter og Facebook.

21
22

Hvordan tror du, det er at være i rummet?

23
Andreas Mogensen - en dansk astronaut

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+8+14+16+20: NASA/ Johnson - flickr.com
S4: NASA/ Carla Cioffi - commons.wikimedia.org
S6: NASA - commons.wikimedia.org
S10: © Sara Rosenkilde Kristiansen - Kongehuset.dk
S12: Andreas Schepers - flickr.com
S18: Brigitte Bailliul - flickr.com
S22: Roscosmos/Spacepatches.nl/Jorge Cartes - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
DA IS SV
Skift
sprog
Andreas Mogensen - en dansk astronaut
DA IS SV
2
Andreas Mogensen - en dansk astronaut

Emilie Nielsen, Elvira Bøgelund, Laura Dalsgaard og Nida Ellahi - 7. b Vestegnens Privatskole

3
4

Den 2. september 2015 blev Andreas Mogensen den første dansker i rummet. Han blev sendt afsted fra Kasakhstan af ESA (European Space Agency).

5
6

Han var ude i rummet i 9 dage, 20 timer og 14 minutter. Han var på besøg på rumstationen ISS i 8 dage.

7
8

Det tog lidt over tre timer at komme fra rumstationen ISS til Jorden igen, hvor han landede sammen med to andre astronauter - fra Kasakhstan og Rusland.

9
10

Da han kom hjem fik Den Kongelige Belønningsmedalje af første grad af Dronning Margrethe 2.

11
12

Andreas Enevold Mogensen blev født d. 2 november 1976. Han har gået i skole og gymnasium i Hellerup.

13
14

Andreas Mogensen har studeret rumteknologi i London. Han har også taget en ph.d.-grad i rumfart i Texas, USA.

15
16

I Tyskland har han været ansat som ingeniør hos HE Space Operations og senere i England ved Surrey Space Center.

17
18

Han har skrevet to bøger: “Vil du med i rummet?” og “Min rejse til rummet”.

19
20

Andreas Mogensen har blogget om sine dage i rummet. Han er også meget aktiv på de sociale medier, som Twitter og Facebook.

21
22

Hvordan tror du, det er at være i rummet?

23
Andreas Mogensen - en dansk astronaut

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+8+14+16+20: NASA/ Johnson - flickr.com
S4: NASA/ Carla Cioffi - commons.wikimedia.org
S6: NASA - commons.wikimedia.org
S10: © Sara Rosenkilde Kristiansen - Kongehuset.dk
S12: Andreas Schepers - flickr.com
S18: Brigitte Bailliul - flickr.com
S22: Roscosmos/Spacepatches.nl/Jorge Cartes - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
DA IS SV
Skift
sprog
Andreas Mogensen - en dansk astronaut
DA IS SV
2
Andreas Mogensen - en dansk astronaut

Emilie Nielsen, Elvira Bøgelund, Laura Dalsgaard og Nida Ellahi - 7. b Vestegnens Privatskole

3
4

Den 2. september 2015 blev Andreas Mogensen den første dansker i rummet. Han blev sendt afsted fra Kasakhstan af ESA (European Space Agency).

5
6

Han var ude i rummet i 9 dage, 20 timer og 14 minutter. Han var på besøg på rumstationen ISS i 8 dage.

7
8

Det tog lidt over tre timer at komme fra rumstationen ISS til Jorden igen, hvor han landede sammen med to andre astronauter - fra Kasakhstan og Rusland.

9
10

Da han kom hjem fik Den Kongelige Belønningsmedalje af første grad af Dronning Margrethe 2.

11
12

Andreas Enevold Mogensen blev født d. 2 november 1976. Han har gået i skole og gymnasium i Hellerup.

13
14

Andreas Mogensen har studeret rumteknologi i London. Han har også taget en ph.d.-grad i rumfart i Texas, USA.

15
16

I Tyskland har han været ansat som ingeniør hos HE Space Operations og senere i England ved Surrey Space Center.

17
18

Han har skrevet to bøger: “Vil du med i rummet?” og “Min rejse til rummet”.

19
20

Andreas Mogensen har blogget om sine dage i rummet. Han er også meget aktiv på de sociale medier, som Twitter og Facebook.

21
22

Hvordan tror du, det er at være i rummet?

23
Andreas Mogensen - en dansk astronaut

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+8+14+16+20: NASA/ Johnson - flickr.com
S4: NASA/ Carla Cioffi - commons.wikimedia.org
S6: NASA - commons.wikimedia.org
S10: © Sara Rosenkilde Kristiansen - Kongehuset.dk
S12: Andreas Schepers - flickr.com
S18: Brigitte Bailliul - flickr.com
S22: Roscosmos/Spacepatches.nl/Jorge Cartes - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
FO DA IS
Skift
sprog
Grindahvalur
FO DA IS
2
Grindahvalur

2. flokkur í Skúlanum við Streymin

3
4

Grindahvalur er ein tannhvalur, sum verður roknaður upp í delfinættina, og er tí í ætt við eitt nú bóghvítuhval og hvessing.

5
6

Grindahvalur, sum livir undir Føroyum, nevnist langbøkslutur grindahvalur. Hetta slagið hevur longri bøksl enn stuttbøkslutur grindahvalur.

7
8

Langbøksluti grindahvalur livir bæði á sunnaru og norðaru hálvu. Hildið verður, at tað eru okkurt um 800.000 grindahvalir í norðurhøvum.

9
10

Grindahvalur er eitt súgdjór. Leiftrarnir súgva mjólk frá mammu síni í minsta lagi hálvtannað ár. Teir fáa tenn, tá ið teir eru 6 mánaðir gamlir.

11
12

Grindahvalur etur umleið 50 kg av føði um dagin. Hann etur fyrst og fremst høgguslokk, men undir Føroyum eisini svartkjakft og gullaks, um lítið er til av høgguslokki.

13
14

Sagt verður, at grindahvalur “sær” við oyrunum. Grindahvalur sendir ljóðbylgjur út ígjøgnum kúlusiggið. Tá ið tær eitt nú raka eina høgguslokkatorvu, verður ljóðið kastað aftur, og á henda hátt veit hvalurin, hvat er fyri framman.

15
16

Grindahvalur andar ígjøgnum blástrið. Eitt vætuskýggj sæst ein slakan metur upp í loft, tá ið hann andar út.

17
18

Grindahvalur gongur í flokki, og tað eru kvennhvalirnir, sum stýra grindini og hava ræðið. Kvennhvalirnir liva eisini longur enn kallhvalirnir og verða upp í 60-65 ára gamlir.

19
20

Kallhvalurin er størri enn kvennhvalurin. Hann verður einar 6,5 metrar langur og vigar 2,5 tons.

21
22

Føroyingar veiða grind til matna. Hildið verður, at tað hevur verið gjørt her á landi, síðani fólk búsettust á oyggjunum í 9. øld.

23
24

Nógv tvøst og spik er á einum grindahvali. Tað, sum ikki verður etið feskt, verður saltað og turkað fyri at halda sær longur. Ein forkunnungur rættur er at eta turra grind og spik saman við turrum fiski og køldum eplum.

25
26

Mynduleikarnir mæla føroyingum frá at eta grind, tí ov nógv tungmetal er í matinum. Men siðvenjan at veiða og eta grind livir enn væl millum føroyingar.

27
28

Hevur tú nakrantíð sæð ein grindahval?

29
Grindahvalur

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: U.S. Fish and Wildlife Service Northeast Region- flickr.com
S4+20: Barney Moss - commons.wikimedia.org
S6: Chris huh - commons.wikimedia.org
S8: Pcb21 - commons.wikimedia.org
S10+18: Mmo iwdg - commons.wikimedia.org
S12: © Hans Hillewaert - commons.wikimedia.org
S14: Shung - commons.wikimedia.org
S16: 2315319 - pixabay.com
S22+26: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S24: Arne List - flickr.com
S28: NOAA Photo Library - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
FO DA IS
Skift
sprog
Play audiofile
Føroyar
FO DA IS
2
Føroyar

Thordis Hansen, Sonni Djurhuus, Anni Joensen og June-Eyð Joensen - Skúlin við Streymin


Indlæst på færøsk af Hallgerð Mote
3
4

Føroyar eru 18 oyggjar, sum liggja í Norðuratlantshavinum millum Noreg, Ísland og Skotland. Føroyar eru í ríkisfelagskapi við Danmark og Grønland.Play audiofile

5
6

Føroyar eru ein tjóð, og flagg okkara eitur Merkið. Tað varð teknað í 1919, men varð ikki viðurkent fyrr enn 25. apríl 1940. Síðani 1947 hevur 25. apríl verið hildin sum flaggdagur føroyinga.Play audiofile

7
8

Nýggja skjaldramerki Føroya er av einum veðri á bláum skjøldri, sum løgmaður, stjórnarráð og sendistovur brúka. Veðrurin hevur verið innsigli hjá løgmanni síðani miðøldina og var eisini á tí fyrsta føroyska flagginum, sum vit vita um.Play audiofile

9
10

Tórshavn er høvuðsstaður í Føroyum og millum minstu høvuðsstaðir í heiminum. Her er løgtingið, almenna umsitingin og mangt annað, sum vanligt er í einum býi.Play audiofile

11
12

Tað búgva okkurt um 50.000 fólk í Føroyum. Fyrstu ferð fólkatalið fór upp um 50.000 var í 2017. Nógvir føroyingar búgva eisini í øðrum londum, bæði í Norðurlondum og úti í heimi.Play audiofile

13
14

Í Føroyum tosa vit føroyskt. Hóast føroyskt er eitt lítið mál, so er tað eitt mál við nógvum málførum. Bókstavurin “ð” er bara til í føroyskum og íslendskum skriftmáli. Tó hevur “ð” onga úttalu á føroyskum longur.Play audiofile

15
16

Ólavsøka er tjóðarhátíð okkara. Hon verður hildin 28.-29. juli í Tórshavn. Á ólavsøku verður tingið sett, og nógvir føroyingar koma saman hesar dagarnar til ymisk tiltøk.Play audiofile

17
18

Føroysku klæðini eru tjóðbúni okkara. Føroysk klæði verða brúkt til nógv ymisk høvi, eitt nú á ólavsøk, til brúdleyp og føroyskan dans.Play audiofile

19
20

Føroyskur dansur stavar úr miðøldini. Hetta er ein dansur uttan ljóðføri, ístaðin kvøða vit. Kvæðini siga ofta søgur um hetjur úr gomlum døgum.Play audiofile

21
22

Fuglalívið í Føroyum er ríkt. Umleið 54 fuglasløg eiga her um summarið. Eitt teirra er tjaldrið, sum er tjóðfuglur okkara. Sagt verður, at tjøldrini koma á grækarismessu 12. mars, og hesin dagurin verður eisini hildin.Play audiofile

23
24

Vanligasti vøksturin er graslendi. Tað vaksa okkurt um 400 plantusløg í Føroyum. Eitt teirra er sóljan, sum eisini er tjóðarblóma okkara. Hon blómar í mai og juni.Play audiofile

25
26

Ferðavinnan er í vøkstri. Nógv ferðafólk leita sær til Føroya at uppliva náttúruna, mentanina og matin. Størstu vinnurnar eru tó fiskivinnan og alivinnan.Play audiofile

27
28

Hvat annað veitst tú um Føroyar?Play audiofile

29
Føroyar

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: EileenSanda + Erik Christensen commons.wikimedia.org + RAV_ - pixabay.com
S1+10+24+28: Thordis Dahl Hansen
S4+14+26: Postverk Føroya - Philatelic Office - commons.wikimedia.org
S6: Birgir Kruse
S8: Marmelad - commons.wikimedia.org
S12: Erik Fløan - commons.wikimedia.org
S16+20: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S18: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S22: Silas Olofson
Forrige side Næste side
FO DA IS
Skift
sprog
Play audiofile
Føroyar
FO DA IS
2
Føroyar

Thordis Hansen, Sonni Djurhuus, Anni Joensen og June-Eyð Joensen - Skúlin við Streymin


Indlæst på færøsk af Hallgerð Mote
3
4

Føroyar eru 18 oyggjar, sum liggja í Norðuratlantshavinum millum Noreg, Ísland og Skotland. Føroyar eru í ríkisfelagskapi við Danmark og Grønland.Play audiofile

5
6

Føroyar eru ein tjóð, og flagg okkara eitur Merkið. Tað varð teknað í 1919, men varð ikki viðurkent fyrr enn 25. apríl 1940. Síðani 1947 hevur 25. apríl verið hildin sum flaggdagur føroyinga.Play audiofile

7
8

Nýggja skjaldramerki Føroya er av einum veðri á bláum skjøldri, sum løgmaður, stjórnarráð og sendistovur brúka. Veðrurin hevur verið innsigli hjá løgmanni síðani miðøldina og var eisini á tí fyrsta føroyska flagginum, sum vit vita um.Play audiofile

9
10

Tórshavn er høvuðsstaður í Føroyum og millum minstu høvuðsstaðir í heiminum. Her er løgtingið, almenna umsitingin og mangt annað, sum vanligt er í einum býi.Play audiofile

11
12

Tað búgva okkurt um 50.000 fólk í Føroyum. Fyrstu ferð fólkatalið fór upp um 50.000 var í 2017. Nógvir føroyingar búgva eisini í øðrum londum, bæði í Norðurlondum og úti í heimi.Play audiofile

13
14

Í Føroyum tosa vit føroyskt. Hóast føroyskt er eitt lítið mál, so er tað eitt mál við nógvum málførum. Bókstavurin “ð” er bara til í føroyskum og íslendskum skriftmáli. Tó hevur “ð” onga úttalu á føroyskum longur.Play audiofile

15
16

Ólavsøka er tjóðarhátíð okkara. Hon verður hildin 28.-29. juli í Tórshavn. Á ólavsøku verður tingið sett, og nógvir føroyingar koma saman hesar dagarnar til ymisk tiltøk.Play audiofile

17
18

Føroysku klæðini eru tjóðbúni okkara. Føroysk klæði verða brúkt til nógv ymisk høvi, eitt nú á ólavsøk, til brúdleyp og føroyskan dans.Play audiofile

19
20

Føroyskur dansur stavar úr miðøldini. Hetta er ein dansur uttan ljóðføri, ístaðin kvøða vit. Kvæðini siga ofta søgur um hetjur úr gomlum døgum.Play audiofile

21
22

Fuglalívið í Føroyum er ríkt. Umleið 54 fuglasløg eiga her um summarið. Eitt teirra er tjaldrið, sum er tjóðfuglur okkara. Sagt verður, at tjøldrini koma á grækarismessu 12. mars, og hesin dagurin verður eisini hildin.Play audiofile

23
24

Vanligasti vøksturin er graslendi. Tað vaksa okkurt um 400 plantusløg í Føroyum. Eitt teirra er sóljan, sum eisini er tjóðarblóma okkara. Hon blómar í mai og juni.Play audiofile

25
26

Ferðavinnan er í vøkstri. Nógv ferðafólk leita sær til Føroya at uppliva náttúruna, mentanina og matin. Størstu vinnurnar eru tó fiskivinnan og alivinnan.Play audiofile

27
28

Hvat annað veitst tú um Føroyar?Play audiofile

29
Føroyar

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: EileenSanda + Erik Christensen commons.wikimedia.org + RAV_ - pixabay.com
S1+10+24+28: Thordis Dahl Hansen
S4+14+26: Postverk Føroya - Philatelic Office - commons.wikimedia.org
S6: Birgir Kruse
S8: Marmelad - commons.wikimedia.org
S12: Erik Fløan - commons.wikimedia.org
S16+20: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S18: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S22: Silas Olofson
Forrige side Næste side
FO DA IS
Skift
sprog
Grindahvalur
FO DA IS
2
Grindahvalur

2. flokkur í Skúlanum við Streymin

3
4

Grindahvalur er ein tannhvalur, sum verður roknaður upp í delfinættina, og er tí í ætt við eitt nú bóghvítuhval og hvessing.

5
6

Grindahvalur, sum livir undir Føroyum, nevnist langbøkslutur grindahvalur. Hetta slagið hevur longri bøksl enn stuttbøkslutur grindahvalur.

7
8

Langbøksluti grindahvalur livir bæði á sunnaru og norðaru hálvu. Hildið verður, at tað eru okkurt um 800.000 grindahvalir í norðurhøvum.

9
10

Grindahvalur er eitt súgdjór. Leiftrarnir súgva mjólk frá mammu síni í minsta lagi hálvtannað ár. Teir fáa tenn, tá ið teir eru 6 mánaðir gamlir.

11
12

Grindahvalur etur umleið 50 kg av føði um dagin. Hann etur fyrst og fremst høgguslokk, men undir Føroyum eisini svartkjakft og gullaks, um lítið er til av høgguslokki.

13
14

Sagt verður, at grindahvalur “sær” við oyrunum. Grindahvalur sendir ljóðbylgjur út ígjøgnum kúlusiggið. Tá ið tær eitt nú raka eina høgguslokkatorvu, verður ljóðið kastað aftur, og á henda hátt veit hvalurin, hvat er fyri framman.

15
16

Grindahvalur andar ígjøgnum blástrið. Eitt vætuskýggj sæst ein slakan metur upp í loft, tá ið hann andar út.

17
18

Grindahvalur gongur í flokki, og tað eru kvennhvalirnir, sum stýra grindini og hava ræðið. Kvennhvalirnir liva eisini longur enn kallhvalirnir og verða upp í 60-65 ára gamlir.

19
20

Kallhvalurin er størri enn kvennhvalurin. Hann verður einar 6,5 metrar langur og vigar 2,5 tons.

21
22

Føroyingar veiða grind til matna. Hildið verður, at tað hevur verið gjørt her á landi, síðani fólk búsettust á oyggjunum í 9. øld.

23
24

Nógv tvøst og spik er á einum grindahvali. Tað, sum ikki verður etið feskt, verður saltað og turkað fyri at halda sær longur. Ein forkunnungur rættur er at eta turra grind og spik saman við turrum fiski og køldum eplum.

25
26

Mynduleikarnir mæla føroyingum frá at eta grind, tí ov nógv tungmetal er í matinum. Men siðvenjan at veiða og eta grind livir enn væl millum føroyingar.

27
28

Hevur tú nakrantíð sæð ein grindahval?

29
Grindahvalur

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: U.S. Fish and Wildlife Service Northeast Region- flickr.com
S4+20: Barney Moss - commons.wikimedia.org
S6: Chris huh - commons.wikimedia.org
S8: Pcb21 - commons.wikimedia.org
S10+18: Mmo iwdg - commons.wikimedia.org
S12: © Hans Hillewaert - commons.wikimedia.org
S14: Shung - commons.wikimedia.org
S16: 2315319 - pixabay.com
S22+26: Eileen Sandá - commons.wikimedia.org
S24: Arne List - flickr.com
S28: NOAA Photo Library - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side

Pages