Skift
sprog
Play audiofile
Vandfald i Island
IS DA BM NN SV
2
Fossar á Íslandi

Svanhvít Hreinsdóttir


Indlæst på dansk af Hjalte Aaby Salling Sørensen
Indlæst på íslensku af Aldís Þóra Haraldsdóttir
3
4

I Island er der meget vand. Der er meget grundvand, det sner og regner. Der kommer også vand, når gletsjerne smelter, mest om sommeren. I Island er der bjerge og bakker og derfor mange vandfald.
Play audiofile

Á Íslandi er mikið vatn. Það er mikið grunnvatn og það snjóar og rignir. Einnig kemur vatn þegar jöklarnir bráða, mest á sumrin. Á Íslandi eru fjöll og hæðir og því margir fossar.
Play audiofile

5
6

Nogle af elvene er bjergelve og de er klare og rene. Gletsjer-elvene kommer fra gletsjerne og de bærer en masse ler og sand med sig. Ofte mødes disse elve, og det er interessant at se dem blande sig sammen.
Play audiofile

Sumar ánna eru bergvatnsár og þær eru tærar og hreinar. Jökulár koma úr jöklunum og þær bera með sér mikið af leir og sandi. Oft renna þessar ár saman og það áhugavert að sjá þær blandast saman.
Play audiofile

7
8

Dettifoss er Islands kraftigste vandfald og det er 100 meter bredt og 45 meter højt. Elven, den ligger i, hedder Jökulsá á Fjöllum. Tæt på Dettifoss er to mindre vandfald - Hafragilsfoss og Selfoss.
Play audiofile

Dettifoss er aflmesti foss Íslands og hann er 100 metra breiður og 45 metra hár. Áin sem hann er í heitir Jökulsá á Fjöllum. Nálægt Dettifossi eru tveir minni fossar Hafragilsfoss og Selfoss.
Play audiofile

9
10

Gullfoss er det mest berømte og mest besøgte vandfald i Island. Gullfoss ligger i elven Hvítá og den kommer fra Langjökull. Vandfaldet er i alt 32 meter, som er fordelt på to vandfald.
Play audiofile

Gullfoss er frægasti og mest heimsótti foss á Íslandi. Gullfoss er í ánni Hvítá sem kemur úr Langjökli.Fossinn er í allt 32 metrar en skiptist í tvo fossa.
Play audiofile

11
12

Nedenfor Eyjafjallajökull er Seljalandsfoss. Det er 62 meter højt og populært hos turister. Det er muligt at gå om bagved vandfaldet, som mange synes er helt specielt.
Play audiofile

Fyrir neðan Eyjafjallajökul er Seljalandsfoss, hann er 62 metra hár og vinsæll hjá ferðamönnum. Hægt er að ganga á bak við fossinn sem mörgum þykir mjög sérstakt.
Play audiofile

13
14

Skógafoss er et 60 meter højt og 25 meter bredt vandfald i Skógá. Det er det sidste i rækken af mange vandfald i Skógá og det smukkeste. Et sagn siger, at i grotten bagved vandfaldet, er der en guldkiste.
Play audiofile

Skógafoss er 60 metra hár og 25 metra breiður foss í Skógá. Hann er síðastur í röð margra fossa í Skógá og fallegastur. Sögusagnir segja að í helli bakvið fossinn sé gullkista.
Play audiofile

15
16

Dynjandi ligger på Vestfjordene og øverst er vandfaldet 30 meter bredt men 60 meter nederst. Det er 100 meter højt og der er flere vandfald længere nede.
Play audiofile

Dynjandi er á Vestfjörðum og efst er fossinn 30 metrar á breidd en 60 metrar neðst. Hann er 100 metra hár og það eru fleiri fossar fyrir neðan hann.
Play audiofile

17
18

I nationalparken i Skaftafell ligger Svartifoss. Der er meget smukt søjlebasalt omkring vandfaldet.
Play audiofile

Í þjóðgarðinum í Skaftafelli er Svartifoss. Fallegt stuðlaberg er umhverfis fossinn.
Play audiofile

19
20

Hraunfossar (lavavandfaldet) ligger ikke i en elv, men vandet kommer direkte fra lavaen i mange små vandfald, som falder i Hvítá i Borgarfjörður.
Play audiofile

Hraunfossar eru ekki í neinni á, heldur kemur vatnið beint undan hrauninu í mörgum litlum fossum sem falla í Hvítá í Borgarfirði.
Play audiofile

21
22

Goðafoss (Gudernes vandfald) er i Skjálfandafljót og er 12 meter højt. Det siges at lagmanden Thorgeir kastede sine hedenske gudestatuer i vandfaldet, da Island valgte kristendommen i år 1000. Derfor har vandfaldet fået dette navn.
Play audiofile

Goðafoss er í Skjálfandafljóti og er 12 metra hár. Sagt er að Þorgeir Ljósvetningagoði hafi kastað goðalíkneskjum sínum í fossinn þegar Ísland varð kristið árið 1000 og því hafi fossinn fengið þetta nafn.
Play audiofile

23
24

Ikke alle vandfalde er store, men i Elliðaárdal i Reykjavík, Islands hovedstad, er der et lille vandfald, som børn elsker at hoppe i, når vejret er godt.
Play audiofile

Ekki eru allir fossar stórir en í Elliðaárdal í Reykjavík, höfuðborg Íslands er lítill foss sem krakkar elska að hoppa í þegar veðrið er gott.
Play audiofile

25
26

Findes der vandfald i dit land?
Play audiofile

Eru einhverjir fossar í þínu heimalandi?
Play audiofile

27
Vandfald i Island

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+16: Diego delso - commons.wikimedia.org
S4: Jacqueline Macou - pixabay.com
S6: www.ferlir.is
S8: Txetxu - flickr.com
S10: Gamene - flickr.com
S12+20+22: 12019 - pixabay.com
S14: Jeremy Goldberg - commons.wikimedia.org
S18: Andrés Nieto Porras - flickr.com
S24: Svanhvít Hreinsdóttir
S26: Marshall Sisterson - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Vandfald i Island
IS DA BM NN SV
2
Fossar á Íslandi

Svanhvít Hreinsdóttir


Indlæst på dansk af Hjalte Aaby Salling Sørensen
Indlæst på íslensku af Aldís Þóra Haraldsdóttir
3
4

I Island er der meget vand. Der er meget grundvand, det sner og regner. Der kommer også vand, når gletsjerne smelter, mest om sommeren. I Island er der bjerge og bakker og derfor mange vandfald.
Play audiofile

Á Íslandi er mikið vatn. Það er mikið grunnvatn og það snjóar og rignir. Einnig kemur vatn þegar jöklarnir bráða, mest á sumrin. Á Íslandi eru fjöll og hæðir og því margir fossar.
Play audiofile

5
6

Nogle af elvene er bjergelve og de er klare og rene. Gletsjer-elvene kommer fra gletsjerne og de bærer en masse ler og sand med sig. Ofte mødes disse elve, og det er interessant at se dem blande sig sammen.
Play audiofile

Sumar ánna eru bergvatnsár og þær eru tærar og hreinar. Jökulár koma úr jöklunum og þær bera með sér mikið af leir og sandi. Oft renna þessar ár saman og það áhugavert að sjá þær blandast saman.
Play audiofile

7
8

Dettifoss er Islands kraftigste vandfald og det er 100 meter bredt og 45 meter højt. Elven, den ligger i, hedder Jökulsá á Fjöllum. Tæt på Dettifoss er to mindre vandfald - Hafragilsfoss og Selfoss.
Play audiofile

Dettifoss er aflmesti foss Íslands og hann er 100 metra breiður og 45 metra hár. Áin sem hann er í heitir Jökulsá á Fjöllum. Nálægt Dettifossi eru tveir minni fossar Hafragilsfoss og Selfoss.
Play audiofile

9
10

Gullfoss er det mest berømte og mest besøgte vandfald i Island. Gullfoss ligger i elven Hvítá og den kommer fra Langjökull. Vandfaldet er i alt 32 meter, som er fordelt på to vandfald.
Play audiofile

Gullfoss er frægasti og mest heimsótti foss á Íslandi. Gullfoss er í ánni Hvítá sem kemur úr Langjökli.Fossinn er í allt 32 metrar en skiptist í tvo fossa.
Play audiofile

11
12

Nedenfor Eyjafjallajökull er Seljalandsfoss. Det er 62 meter højt og populært hos turister. Det er muligt at gå om bagved vandfaldet, som mange synes er helt specielt.
Play audiofile

Fyrir neðan Eyjafjallajökul er Seljalandsfoss, hann er 62 metra hár og vinsæll hjá ferðamönnum. Hægt er að ganga á bak við fossinn sem mörgum þykir mjög sérstakt.
Play audiofile

13
14

Skógafoss er et 60 meter højt og 25 meter bredt vandfald i Skógá. Det er det sidste i rækken af mange vandfald i Skógá og det smukkeste. Et sagn siger, at i grotten bagved vandfaldet, er der en guldkiste.
Play audiofile

Skógafoss er 60 metra hár og 25 metra breiður foss í Skógá. Hann er síðastur í röð margra fossa í Skógá og fallegastur. Sögusagnir segja að í helli bakvið fossinn sé gullkista.
Play audiofile

15
16

Dynjandi ligger på Vestfjordene og øverst er vandfaldet 30 meter bredt men 60 meter nederst. Det er 100 meter højt og der er flere vandfald længere nede.
Play audiofile

Dynjandi er á Vestfjörðum og efst er fossinn 30 metrar á breidd en 60 metrar neðst. Hann er 100 metra hár og það eru fleiri fossar fyrir neðan hann.
Play audiofile

17
18

I nationalparken i Skaftafell ligger Svartifoss. Der er meget smukt søjlebasalt omkring vandfaldet.
Play audiofile

Í þjóðgarðinum í Skaftafelli er Svartifoss. Fallegt stuðlaberg er umhverfis fossinn.
Play audiofile

19
20

Hraunfossar (lavavandfaldet) ligger ikke i en elv, men vandet kommer direkte fra lavaen i mange små vandfald, som falder i Hvítá i Borgarfjörður.
Play audiofile

Hraunfossar eru ekki í neinni á, heldur kemur vatnið beint undan hrauninu í mörgum litlum fossum sem falla í Hvítá í Borgarfirði.
Play audiofile

21
22

Goðafoss (Gudernes vandfald) er i Skjálfandafljót og er 12 meter højt. Det siges at lagmanden Thorgeir kastede sine hedenske gudestatuer i vandfaldet, da Island valgte kristendommen i år 1000. Derfor har vandfaldet fået dette navn.
Play audiofile

Goðafoss er í Skjálfandafljóti og er 12 metra hár. Sagt er að Þorgeir Ljósvetningagoði hafi kastað goðalíkneskjum sínum í fossinn þegar Ísland varð kristið árið 1000 og því hafi fossinn fengið þetta nafn.
Play audiofile

23
24

Ikke alle vandfalde er store, men i Elliðaárdal i Reykjavík, Islands hovedstad, er der et lille vandfald, som børn elsker at hoppe i, når vejret er godt.
Play audiofile

Ekki eru allir fossar stórir en í Elliðaárdal í Reykjavík, höfuðborg Íslands er lítill foss sem krakkar elska að hoppa í þegar veðrið er gott.
Play audiofile

25
26

Findes der vandfald i dit land?
Play audiofile

Eru einhverjir fossar í þínu heimalandi?
Play audiofile

27
Vandfald i Island

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+16: Diego delso - commons.wikimedia.org
S4: Jacqueline Macou - pixabay.com
S6: www.ferlir.is
S8: Txetxu - flickr.com
S10: Gamene - flickr.com
S12+20+22: 12019 - pixabay.com
S14: Jeremy Goldberg - commons.wikimedia.org
S18: Andrés Nieto Porras - flickr.com
S24: Svanhvít Hreinsdóttir
S26: Marshall Sisterson - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Færøske pengesedler
2
Færeyskir peningaseðlar

Thordis Dahl Hansen

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Katrine Skov
3
4

Siden 1951 har Den Danske Nationalbank trykt pengesedler med færøsk tekst. De færøske pengesedlers værdi er den samme som på de danske. Størrelsen er også den samme.
Play audiofile

Frá 1951 hefur Danski Seðlabankinn prentað peninga með færeyskum texta. Verðmæti færeyskra peninga er sama og danskra. Stærðin er einnig sú sama.

5
6

Hovedmotiverne på de færøske pengesedler udgivet i 2012, er færøske dyr og natur. På den ene side er der dyr og på den anden side et landskabsbillede.
Play audiofile

Aðaleinkenni færeysku seðlanna, sem gefnir voru út 2012, er færeysk dýr og náttúra. Á annarri hliðinni er dýr og á hinni er landslagsmynd.

7
8

Den færøske kunstner Zacharias Heinesen har malet akvarellerne på pengesedlerne udgivet i 2012. Motiverne er med til at give sedlerne liv og variation.
Play audiofile

Færeyski listamaðurinn Zacharias Heinesen málaði vatnslitamyndir á tvo seðla sem komu út 2012. Myndefnið gefur seðlunum líf og fjölbreytileika.

9
10

Dette er en 50-kroneseddel. På den ene side er der et vædderhorn og på den anden side “Beinisvørð” (et kendt fuglefjeld).
Play audiofile

Þetta er 50 króna seðill. Á annarri hliðinni er hrútshorn og á hinni er Beinisvørð (fuglabjarg).

11
12

Dette er en 100-kroneseddel. Motiverne er en del af en torsk og på den anden side “Klaksvík”, der er Færøerne næststørste by.
Play audiofile

Þetta er 100 krónu seðill. Myndefnið er hluti af þorski og hinu megin er Klakksvík sem er næst stærsti bær Færeyja.

13
14

Dette er en 200-kroneseddel. Motiverne er en natsværmer og på den anden side “Tindhólmur”.
Play audiofile

Þetta er 200 króna seðill. Myndefnið er næturfiðrildi öðru megin og hinum megin er Tindhólmur.

15
16

Dette er en 500-kroneseddel. Motiverne er en strandkrabbe og på den anden side er bygden “Hvannasund”.
Play audiofile

Þetta er 500 króna seðill. Myndefnið er strandkrabbi og á hinni hliðinni er byggðin Hvannasund.

17
18

Dette er en 1000-kroneseddel. Motiverne er en sortgrå ryle og på den anden side, øerne “Koltur” og “Hestur”.
Play audiofile

Þetta er 1000 króna seðill. Myndefnið er Sendlingur og hinum megin eru eyjarnar Koltur og Hestur.

19
20

Mønterne, der bruges på Færøerne, er de samme som i Danmark.
Play audiofile

Myntirnar, sem eru notaðar í Færeyjum eru sömu og í Danmörku.

21
22

Hvad ved du om pengesedlerne, der anvendes i jeres land?
Play audiofile

Hvað veist þú um peningaseðlana sem notaðir eru í þínu landi?

23
Færøske pengesedler

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva:
S1+4+10-20: Thordis Dahl Hansen / Nationalbanken
S6: Jóannes Símunarson Hansen
S8: Birgir Kruse
S22: Martaposemuckel - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Færøske pengesedler
2
Færeyskir peningaseðlar

Thordis Dahl Hansen

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Katrine Skov
3
4

Siden 1951 har Den Danske Nationalbank trykt pengesedler med færøsk tekst. De færøske pengesedlers værdi er den samme som på de danske. Størrelsen er også den samme.
Play audiofile

Frá 1951 hefur Danski Seðlabankinn prentað peninga með færeyskum texta. Verðmæti færeyskra peninga er sama og danskra. Stærðin er einnig sú sama.

5
6

Hovedmotiverne på de færøske pengesedler udgivet i 2012, er færøske dyr og natur. På den ene side er der dyr og på den anden side et landskabsbillede.
Play audiofile

Aðaleinkenni færeysku seðlanna, sem gefnir voru út 2012, er færeysk dýr og náttúra. Á annarri hliðinni er dýr og á hinni er landslagsmynd.

7
8

Den færøske kunstner Zacharias Heinesen har malet akvarellerne på pengesedlerne udgivet i 2012. Motiverne er med til at give sedlerne liv og variation.
Play audiofile

Færeyski listamaðurinn Zacharias Heinesen málaði vatnslitamyndir á tvo seðla sem komu út 2012. Myndefnið gefur seðlunum líf og fjölbreytileika.

9
10

Dette er en 50-kroneseddel. På den ene side er der et vædderhorn og på den anden side “Beinisvørð” (et kendt fuglefjeld).
Play audiofile

Þetta er 50 króna seðill. Á annarri hliðinni er hrútshorn og á hinni er Beinisvørð (fuglabjarg).

11
12

Dette er en 100-kroneseddel. Motiverne er en del af en torsk og på den anden side “Klaksvík”, der er Færøerne næststørste by.
Play audiofile

Þetta er 100 krónu seðill. Myndefnið er hluti af þorski og hinu megin er Klakksvík sem er næst stærsti bær Færeyja.

13
14

Dette er en 200-kroneseddel. Motiverne er en natsværmer og på den anden side “Tindhólmur”.
Play audiofile

Þetta er 200 króna seðill. Myndefnið er næturfiðrildi öðru megin og hinum megin er Tindhólmur.

15
16

Dette er en 500-kroneseddel. Motiverne er en strandkrabbe og på den anden side er bygden “Hvannasund”.
Play audiofile

Þetta er 500 króna seðill. Myndefnið er strandkrabbi og á hinni hliðinni er byggðin Hvannasund.

17
18

Dette er en 1000-kroneseddel. Motiverne er en sortgrå ryle og på den anden side, øerne “Koltur” og “Hestur”.
Play audiofile

Þetta er 1000 króna seðill. Myndefnið er Sendlingur og hinum megin eru eyjarnar Koltur og Hestur.

19
20

Mønterne, der bruges på Færøerne, er de samme som i Danmark.
Play audiofile

Myntirnar, sem eru notaðar í Færeyjum eru sömu og í Danmörku.

21
22

Hvad ved du om pengesedlerne, der anvendes i jeres land?
Play audiofile

Hvað veist þú um peningaseðlana sem notaðir eru í þínu landi?

23
Færøske pengesedler

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva:
S1+4+10-20: Thordis Dahl Hansen / Nationalbanken
S6: Jóannes Símunarson Hansen
S8: Birgir Kruse
S22: Martaposemuckel - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Fåreslagtning i skolen
FO DA BM SV IS
2
Slátrun í skólanum

Thordis Dahl Hansen

Oversat til íslensku af Hrafnhildur Vala Valsdóttir, Reynir Traustason, Jokubas Kareiva og Daníel Freyr Sigmundsson, Breiðholtsskóla
Indlæst på dansk af Noah Holbech Brems Schoop
3
4

At drive fårene sammen og slagt dem er en del af den færøske kultur. Derfor er det helt naturligt, at der slagtes et lam i skolen og at eleverne er en del af det.
Play audiofile

Að fara á fjall og að slátra er hluti af færeyskri menningu. Þess vegna er alveg eðlilegt að slátra lambi í skólanum og að nemendur séu með í því.

5
6

Så har vi fået lammet til skolen, og vi er klar til at gå igang med slagtningen.
Play audiofile

Lambið er komið í skólann og við erum tilbúin að slátra.

7
8

Når lammet er slagtet, skal blodet løbe ud. Der skal røres hele tiden, så der ikke kommer klumper i blodet. Blodet skal bruges til blodpølse.
Play audiofile

Þegar lambið er drepið verður blóðið að renna út. Það verður að hræra í blóðinu allan tímann svo að það komi ekki kekkir í það. Blóðið er notað til að gera blóðmör.

9
10

Så skal skindet af. Denne proces kaldes for at “tumma”.
Play audiofile

Svo er skinnið tekið af og það heitir að flá.

11
12

Inden kroppen åbnes, bindes spiserøret, så at maveindholdet ikke løber ud.
Play audiofile

Áður en skrokkurinn er opnaður, bindur slátrarinn fyrir vélindað svo að innihald magans rennni ekki út.

13
14

Her ses mavesækken.
Play audiofile

Hér sést maginn.

15
16

Så er man klar til at trække tyndtarmen ud. Denne proces kaldes for at trække “vil”.
Play audiofile

Þá ert allt klárt til að draga garnirnar út. Þetta ferli kallast að draga “vil”.

17
18

Her er mavesækken taget ud af kroppen, og så skal mavesækken tømmes og vaskes.
Play audiofile

Maginn er tekinn út úr skrokknum, og svo verður hann tæmdur og hreinsaður.

19
20

Dette er slaget. Det skal bruges til at lave rullepølse af.
Play audiofile

Þetta eru slög, þau eru notuð til að búa til rúllupylsu.

21
22

Her er talgen, som kom ud af kroppen. Noget af talgen skal bruges til blodpølsen.
Play audiofile

Þetta er tólgin, sem kemur úr skrokknum. Hluti af tólginni verður notaður í blóðmör.

23
24

Her er blæren. For det meste bliver blæren smidt ud, men nogle blæser den op og hænger den til tørre, for siden at sprænge den til nytår.
Play audiofile

Hér er blaðran. Oftast er henni hent, en sumir blása hana upp og hengja hana til þerris, síðan sprengja þeir blöðruna á gamlárskvöld.

25
26

Her ses resten af indvoldene - lunger, lever og nyrer.
Play audiofile

Hér sést afgangurinn af innyflunum- lungu, lifur og nýru.

27
28

Her hænger “mørur”. Det vil sige luftrør med lever, lunger, hjerte, mellemgulv og mørbrad hængende sammen.
Play audiofile

Hér hanga “mørur”, þar er semsagt vélindað með lifur, lungum, hjarta, þind og kannski lund, hangandi saman.

29
30

Kroppen ridses ned langs rygraden, så ribbenene løsnes, og den kan hænges fladt op. Processen kaldes at “skiva”.
Play audiofile

Skrokkurinn er skorinn niður hrygginn til þess að rifbeinin losni svo að það sé hægt að hengja skrokkinn flatan upp. Ferlið kallast “skiva”.

31
32

Nu er slagtningen færdig.
Play audiofile

Nú er slátrunin búin.

33
34

Den opskårne krop skal vejes. Gennemsnitsvægten for en krop er cirka 16 kg.
Play audiofile

Þá er skrokkurinn vigtaður. Venjulega er skrokkurinn í kringum 16 kg.

35
36

Til sidst skal kroppen hænges i “tremmehuset” for at modnes og tørre.
Play audiofile

Skrokkurinn er hengdur í hjall og látinn þorna og meyrna þar.

37
38

Mavesækken vaskes og klippes i passende stykker, der kan syes sammen til at lave blodpølse i.
Play audiofile

Maginn er þrifinn og klipptur í hæfilegar stærðir, sem eru saumaður saman til að setja blóðmör í.

39
40

Har du været med til at slagte et dyr?
Play audiofile

Hefur þú verið með þegar dýri er slátrað?

41
Fåreslagtning i skolen

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva:
S1+34: June-Eyð Joensen
S4: Jóanis Nielsen
S6-38: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
10 danske attraktioner
DA SV BM IS
2
10 danskir áhugaverðir staðir

Katrine Bjernemose, Melanie Beldringe, Amalie Jespersen, Inge-Lise Iversen & Julie Christensen - Vonsild Skole

Oversat til íslensku af Katrín Guðný Ágústsdóttir, Eva Eggertsdóttir og Ragnheiður Hrönn Þórðardóttir, Breiðholtsskóli
Indlæst på dansk af Mads Skov Elgaard
3
4

I Danmark findes der mange attraktioner og seværdigheder. I denne bog kan du læse om nogle af de mest besøgte.
Play audiofile

Í Danmörku finnur þú marga áhugaverða og athyglisverða staði.Í þessari bók getur þú lesið um nokkra af mest heimsóttu stöðunum.

5
6

Tivoli er den mest besøgte forlystelsespark i Danmark med 4 millioner besøgende om året. Den har mange forlystelser og koncerter. Tivoli ligger midt inde i København. Manden bag hed Georg Carstensen. Den åbnede i 1843.
Play audiofile

Tívólí er mest heimsótti skemmtigarður í Danmörku með fjórar milljónir gesta á ári. Þar eru margar skemmtanir og tónleikar. Tívólí er í miðri Kaupmannahöfn. Maðurinn á bak við staðinn heitir Georg Carstensen. Staðurinn opnaði 1843.

7
8

Den næstmest besøgte seværdighed er Dyrehavsbakken. Bakken ligger nord for København. Den har omkring 2,5 millioner gæster om året. Det er verdens ældste forlystelsespark fra 1583.
Play audiofile

Næstmest heimsótti ferðamannastaðurinn er Dyrehavsbakken. Bakken er fyrir norðan Kaupmannahöfn. Hann fær í kringum 2,5 milljónir gesta á ári. Þetta er elsti skemmtigarður í heimi, frá 1583.

9
10

I Billund ligger Legoland. Rundt i parken er der små modelhuse og andet, som er bygget af Lego. Der er også over 50 forlystelser. Legoland åbnede i 1968. Der er brugt mere end 60 millioner legoklodser i parken.
Play audiofile

í Billund er Legoland. Hér og þar í garðinum eru lítil módelhús og fleira sem er byggt úr legókubbum. Þar eru líka yfir 50 skemmtitæki. Legoland opnaði 1968. Það eru notaðir meira er 60 milljónir legókubbar í garðinum.

11
12

Zoologisk Have i København er en af de ældste zooer i hele Europa fra 1859. Den er den femte mest besøgte attraktion i Danmark. Zooen på Frederiksberg har over 3.000 dyr, og har et årligt besøgstal på 1,2 millioner mennesker.
Play audiofile

Dýragarðurinn í Kaupmannahöfn er einn af elstu dýragörðum í Evrópu, frá 1859. Hann er fimmti mest heimsótti staðurinn í Danmörku. Dýragarðurinn í Frederiksberg er með yfir 3000 dýr og er árlega heimsóttur af 1,2 milljónum manna.

13
14

Den Blå Planet ligger i København. Det er et kæmpe akvarium. Her kan man se mange forskellige fisk og andre dyr, der lever under vand. Der er ca. 143 forskellige fiskearter. Man kan også røre ved fiskene og fodre dem.
Play audiofile

Blå Planet liggur í Kaupmannahöfn. Þetta er risa sjávardýrasafn. Hér getur maður séð marga mismunandi fiska og önnur dýr sem lifa í vatni. Þar eru u.þ.b. 143 mismunandi fiskategundir. Maður getur líka snert fiskana og gefið þeim að borða.

15
16

Djurs Sommerland er Nordens største forlystelsespark. Den ligger på Djursland. Djurs Sommerland har nogle af de største rutsjebaner i hele Danmark. Der er over 60 forlystelser for både store og små.
Play audiofile

Djurs Sommerland er stærsti skemmtigarður á Norðurlöndunum. Hann er í Djursland. Djurs Sommerland er með nokkra af stærstu rússíbönum í allri Danmörku. Þar eru yfir 60 skemmtitæki fyrir bæði stóra sem smáa.

17
18

Rundetårn ligger i København. Det var Christian 4. der designede Rundetårn. I 1642 var man færdig med at bygge det. Rundetårn er 34,8 meter højt. Indvendigt er der i alt kun 59 trappetrin, da resten er spiralgang.
Play audiofile

Rundetårn (hringturninn) er staðsettur í Kaupmannahöfn. Það var Kristján 4. sem hannaði Rundetårn. Árið 1642 var búið að byggja hann. Rundetårn er 34,8 metra hár. Inni eru aðeins 59 tröppur og restin er hringlaga gangur.

19
20

I Århus ligger Den Gamle By. Det er et slags museum. Her går man rundt mellem gamle huse. Der er 75 gamle huse. De er kopieret fra forskellige byer rundt i Danmark.
Play audiofile

Í Århus liggur Gamli bærinn. Þetta er eins konar safn. Hér gengur maður á milli gamalla húsa. Það eru 75 gömul hús. Þau eru endurgerð húsa frá mismunandi bæjum í Danmörku.

21
22

Af gratis-attraktioner er Den Lille Havfrue den mest besøgte. Hun sidder på Langelinje i København. Hun sidder på en sten i vandkanten. Det var H.C. Andersen, der skrev eventyret om Den Lille Havfrue.
Play audiofile

Af ókeypis áhugaverðum stöðum er litla hafmeyjan mest heimsótt. Hún situr á Löngulínu í Kaumannahöfn. Hún situr á steini í vatnsborðinu. Það var H.C. Andersen sem skrifaði ævintýrið um litlu hafmeyjuna.

23
24

I København ligger også Amalienborg. Det er et slot, hvor Dronning Margrethe 2. af Danmark bor. I midten af Amalienborg er der en statue af Frederik 5., som er grundlægger af Amalienborg.
Play audiofile

Í Kaupmannahöfn er líka Amalienborg. Það er höll sem drottningin, Margrét 2 af Danmörku býr í. Í miðri Amalilienborg er stytta af Friðrik 5 sem er stofnandi Amalienborgar.

25
26

Kender du nogle seværdigheder i dit land?
Play audiofile

Þekkir þú einhverja merkilega staði í þínu heimalandi?

27
10 danske attraktioner

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Mark S. Jobling - commons.wikimedia.org
S4: David Mark - pixabay.com
S6: Joe deSousa - flickr.com
S8: Erkan - commons.wikimedia.org
S10: MPD01605 - commons.wikimedia.org
S12: Björn Söderqvist - flickr.com
S14: Villy Fink Isaksen - commons.wikimedia.org
S16: Stinaah - commons.wikimedia.org
S18: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S20: Roger W - flickr.com
S22: Sharon Ang - pixabay.com
S24: Mariusz Paździora - commons.wikimedia.org
S26: Piedro di Maria - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Mester Jakob
2
Meistari Jakob-barnalag

1. b Vonsild Skole/ SN

Oversat til íslensku af Amelía Boltuc, Ísar Freyr Jónasson, Joseph Paraiso og Valdís Gunngeirsdóttir, Breiðholtsskóli
Indlæst på dansk af Malou Feldborg Christensen
3
4

Mester Jakob er en børnesang, som synges i mange lande, på mange sprog.
Play audiofile

Meistari Jakob er barnalag, sem er sungið í mörgum löndum á mörgum tungumálum.

5
6

Mester Jakob er lavet på en gammel folkemelodi. Den kommer fra Frankrig.
Play audiofile

Meistari Jakob er samið eftir gömlu þjóðlagi. Það kemur frá Frakklandi.

7
8

Mester Jakob er måske helt tilbage fra middelalderen.
Play audiofile

Meistari Jakob er jafnvel alveg frá miðöldum.

9
10

Sangen handler om en munk, som sover over sig.
Play audiofile

Lagið er um munk, sem sefur yfir sig.

11
12

De fleste børn i Norden kender sangen. Den lyder sådan her:
Play audiofile

Flest börn í Norðurlöndunum þekkja lagið. Það hljómar svona:

13
14

“Mester Jakob, Mester Jakob,
sover du, sover du?
Play audiofile

,,Meistari Jakob, Meistari Jakob,
sefur þú, sefur þú?

15
16

Hører du ej klokken, hører du ej klokken
Bim, bam bum! Bim, bam, bum!”
Play audiofile

Heyrir þú ekki í klukkunni, heyrir þú ekki í klukkunni.
Bim, bam, bum!”

17
18

Prøv at synge sangen på de andre nordiske sprog!
Play audiofile

Prófaðu að syngja lagið á öðrum Norðurlanda tungumálum!

19
Mester Jakob

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Matthew Paris (c.1200-1259) British Library
S4: Rebekka Hardonk Nielsen
S6: commons.wikimedia.org
S8: Hans Braxmeier - Pixabay.com
S10: Sara Beier Madsen - Vonsild Skole, DK
S12: Ingrid Viktoria Stene Tulluan - Tanem oppvekstsenter. NO
S14: Stella Näckdal - Frösakullsskolan, SV
S16: Andrea Ravn Nyberg - Vonsild Skole. DK
S18: Stefan Åge Hardonk Nielsen
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Efteråret i Frösakull
SV DA FO BM IS
2
Haustið í Frösakull

Av Frösakullsskolan Åk 1/ MR + LB

Oversat til íslensku af Amelia Boltuc, Ísar Freyr Jónasson, Joseph Paraiso og Valdís Gunngeirsdóttir - Breiðholtsskóli
Indlæst på dansk af Oliver Steffensen
3
4

Det blæser og regner mere om efteråret.
Man må tage tykkere tøj på.
Play audiofile

Það blæs og rignir meira á haustin. Maður þarf að fara í þykkari föt þá.

5
6

Det bliver mørkere og koldere om efteråret.
Play audiofile

Það verður dimmara og kaldara á haustin.

7
8

Mange fugle flytter til varmere lande. Nogle fugle flyver hele vejen til Afrika.
Play audiofile

Margir fuglar flytja til heitari landa. Sumir fuglar fljúga alla leið til Afríku.

9
10

Der findes fugle, som ikke flytter fra Sverige. De kaldes for standfugle.
Play audiofile

Það finnast fuglar, sem ekki flytja frá Svíþjóð. Þeir kallast staðfuglar.

11
12

Om efteråret bliver træernes blade først røde og gule. Senere falder de ned på jorden.
Play audiofile

Á haustin verða laufblöðin fyrst rauð og gul. Seinna falla þau niður á jörðina.

13
14

Om efteråret plukker vi svampe. Karl Johan og kantareller er gode at spise. Fluesvampen er meget giftig.
Play audiofile

Á haustin tínum við sveppi. Kóngssveppur og Kantarella eru góðir til að borða. Reifasveppir eru mjög eitraðir.

15
16

I Sverige har vi elgjagt. Jagten begynder anden uge i oktober.
Play audiofile

Í Svíþjóð höfum við elgveiðar. Veiðin byrjar aðra vikuna í október.

17
18

Om efteråret sørger dyrene for, at de har mad i deres forråd. Det kaldes at hamstre.
Play audiofile

Á haustin sjá dýrin um að þau eigi mat í forðabúrinu sínu. Það kallast að hamstra.

19
20

Pindsvinet er fredet i Sverige. Det går i hi og gemmer sig i bunker af blade. De spiser snegle, insekter, regnorme og andre orme.
Play audiofile

Broddgölturinn er friðaður í Svíþjóð. Hann fer í dvala og felur sig í bunka af laufblöðum. Þeir borða snigla, skordýr, ánamaðka og aðra orma.

21
22

Kender du andre dyr, som går i hi?
Play audiofile

Þekkir þú önnur dýr sem fara í dvala?

23
Efteråret i Frösakull

Foto:
S1+4+6+8+10+12+14+16: Lisa Borgström
S18: Alexandra - Pixabay.com
S20: Calle Eklund - Commons.wikimedia.org
S22: Thomas Hendele - Pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Fregatten Jylland - verdens længste træskib
DA IS BM NN
2
Freigátan Jótland - heimsins lengsta tréskip

Stefan Nielsen

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Jonas Nyholm Bertelsen
3
4

Fregatten Jylland er verdens længste træskib, som er bevaret. Det er 71 meter langt og næsten 14 meter bredt. Det blev søsat 20. november 1860.
Play audiofile

Freigátan Jótland er heimsins lengsta tréskip sem hefur varðveist. það er 71 metri að lengd og næstum 14 metra á breidd. Það var sjósett 20. nóvember 1860.

5
6

Fregatten Jylland var det tredje af fire planlagte skibe i Niels Juel-klassen. De andre hed ´Niels Juel´, ´Fregatten Sjælland´ og ´Peder Skram´.
Play audiofile

,,Freigátan Jótland” var þriðja skipið af fjórum sem ákveðið var að byggja fyrir flotann: Hin voru,,Niels Juel,, Freigátan Sjáland” og ,,Peder Skram”.

7
8

Fregatten blev bygget som både sejlskib og dampskib. Det havde tre master med 29 sejl og én dampmotor med 400 HK.
Play audiofile

Freigátan var byggð sem seglskip og gufuskip. Það hafði þrjú möstur með 29 seglum og einni gufuvél með 400 hestöfl.

9
10

På det tidspunkt var det flådens hurtigste skib. Det kunne sejle op til 15 knob (27 km/t).
Play audiofile

Á þessum tíma var það hraðskreiðasta skip flotans. Það gat siglt allt að 15 hnúta (27 km/t).

11
12

Fregatten havde en besætning på 437 mand, som arbejdede i skiftehold. 4 timers arbejde, 4 timers søvn og 4 timer til mad og afslapning. De yngste var 14 år og kaldtes “krudtaber”, fordi de skulle hente krudt.
Play audiofile

Freigátan hafi 437 áhafnarmeðlimi sem unnu á vöktum. 4 tíma vinna, 4 tíma hvíld og 4 tímar til að matast og hvíla sig. Þeir yngstu voru 14 ára og kallaðir ,,púðurplebbar” því þeir sóttu púðrið.

13
14

Skibet havde 44 kanoner i alt. 30 svenske jernkanoner og 14 andre.
Play audiofile

Á skipinu voru 44 fallbyssur. 30 sænskar fallbyssur úr járni og 14 aðrar.

15
16

I 1862 var skibet på Færøerne og var med på verdensudstillingen i London.
Play audiofile

Árið 1862 var skipið í Færeyjum og var með á heimssýningunni í London.

17
18

I 1864 kom Danmark i krig mod Preussen og Østrig. Den hed den 2. Slesviske krig. Fregatten var med i ´Slaget ved Helgoland´ d. 9. maj.
Play audiofile

Árið 1864 fór Danmörk í stríð gegn Prússlandi og Austurríki. Það hét annað Slévíska stríðið. Freigátan var með í ,,Orustan við Helgoland” þann 9. maí.

19
20

Søslaget varede to timer og Jylland affyrede 611 skud. Der blev skudt hul i siden af Fregatten Jylland og Danmark mistede 14 mand i alt, som er begravet i Kristiansand i Norge.
Play audiofile

Sjóorustan stóð í tvo tíma og 611 skotum var skotið. Það komu skot í síðu Freigáturnnar Jótland og Danmörk missti i allt 14 manns sem voru grafnir í Kristiansand í Noregi.

21
22

Danmark vandt søslaget, men tabte krigen. Danmark mistede Slesvig-Holsten (Nordtyskland) - helt op til Kongeåen (Sønderjylland).
Play audiofile

Danmörk vann sjóorustuna, en tapaði stríðinu. Danmörk missti Slésvík-Holstein (Norður Þýskaland) og allt að Kongeåen (Suður- Jótland).

23
24

Fra 1874-1886 fungerede fregatten som kongeskib for Christian 9. Han besøgte både Island, Færøerne og Rusland med skibet.
Play audiofile

Á árunum 1874-1886 var freigátan notuð sem konungsskip fyrir Kristján 9. Hann heimsótti Ísland, Færeyjar og Rússland með skipinu.

25
26

Fra 1936-1959 lå fregatten i København. Her fungerede det som logiskib for børn fra provinsen, som var på lejrskole i København.
Play audiofile

Á árunum 1936-1959 lá freigátan í Kaupmannahöfn. Það var notað sem dvalarstaður fyrir börn af landsbyggðinni sem voru í skólabúðir í Kaupmannahöfn.

27
28

I 1960 kom Fregatten Jylland til Ebeltoft, hvor den ligger i dag. Efter mange års restaurering kunne skibet indvies i 1994 som museum.
Play audiofile

Árið 1960 kom Freigátan Jótland til Ebeltoft þar sem hún er í dag. Eftir margra ára endurgerð vígðist skipið sem safn árið 1994.

29
30

Findes der berømte skibe i dit land?
Play audiofile

Eru þekkt skip í þínu landi?

31
Fregatten Jylland - verdens længste træskib

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+10: Carl Locher - 1876+1877 - commons.wikimedia.org
S4: www.fregatten-jylland.dk
S6+12: Christian Mølsted - 1862-1930 - commons.wikimedia.org
S8+14+30: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S16+18: Carl Dahl (1812-1865) - commons.wikimedia.org
S20: Josef Carl Berthold Puettner (1821-1881) - commons.wikimedia.org
S22: NordNordWest - commons.wikimedia.org
S24: Laurits Regner Tuxen (1853-1927) - commons.wikimedia.org
S28: Mdj - commons.wikimedia.org

Se mere:
www.fregatten-jylland.dk
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Fregatten Jylland - verdens længste træskib
DA IS BM NN
2
Freigátan Jótland - heimsins lengsta tréskip

Stefan Nielsen

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Jonas Nyholm Bertelsen
3
4

Fregatten Jylland er verdens længste træskib, som er bevaret. Det er 71 meter langt og næsten 14 meter bredt. Det blev søsat 20. november 1860.
Play audiofile

Freigátan Jótland er heimsins lengsta tréskip sem hefur varðveist. það er 71 metri að lengd og næstum 14 metra á breidd. Það var sjósett 20. nóvember 1860.

5
6

Fregatten Jylland var det tredje af fire planlagte skibe i Niels Juel-klassen. De andre hed ´Niels Juel´, ´Fregatten Sjælland´ og ´Peder Skram´.
Play audiofile

,,Freigátan Jótland” var þriðja skipið af fjórum sem ákveðið var að byggja fyrir flotann: Hin voru,,Niels Juel,, Freigátan Sjáland” og ,,Peder Skram”.

7
8

Fregatten blev bygget som både sejlskib og dampskib. Det havde tre master med 29 sejl og én dampmotor med 400 HK.
Play audiofile

Freigátan var byggð sem seglskip og gufuskip. Það hafði þrjú möstur með 29 seglum og einni gufuvél með 400 hestöfl.

9
10

På det tidspunkt var det flådens hurtigste skib. Det kunne sejle op til 15 knob (27 km/t).
Play audiofile

Á þessum tíma var það hraðskreiðasta skip flotans. Það gat siglt allt að 15 hnúta (27 km/t).

11
12

Fregatten havde en besætning på 437 mand, som arbejdede i skiftehold. 4 timers arbejde, 4 timers søvn og 4 timer til mad og afslapning. De yngste var 14 år og kaldtes “krudtaber”, fordi de skulle hente krudt.
Play audiofile

Freigátan hafi 437 áhafnarmeðlimi sem unnu á vöktum. 4 tíma vinna, 4 tíma hvíld og 4 tímar til að matast og hvíla sig. Þeir yngstu voru 14 ára og kallaðir ,,púðurplebbar” því þeir sóttu púðrið.

13
14

Skibet havde 44 kanoner i alt. 30 svenske jernkanoner og 14 andre.
Play audiofile

Á skipinu voru 44 fallbyssur. 30 sænskar fallbyssur úr járni og 14 aðrar.

15
16

I 1862 var skibet på Færøerne og var med på verdensudstillingen i London.
Play audiofile

Árið 1862 var skipið í Færeyjum og var með á heimssýningunni í London.

17
18

I 1864 kom Danmark i krig mod Preussen og Østrig. Den hed den 2. Slesviske krig. Fregatten var med i ´Slaget ved Helgoland´ d. 9. maj.
Play audiofile

Árið 1864 fór Danmörk í stríð gegn Prússlandi og Austurríki. Það hét annað Slévíska stríðið. Freigátan var með í ,,Orustan við Helgoland” þann 9. maí.

19
20

Søslaget varede to timer og Jylland affyrede 611 skud. Der blev skudt hul i siden af Fregatten Jylland og Danmark mistede 14 mand i alt, som er begravet i Kristiansand i Norge.
Play audiofile

Sjóorustan stóð í tvo tíma og 611 skotum var skotið. Það komu skot í síðu Freigáturnnar Jótland og Danmörk missti i allt 14 manns sem voru grafnir í Kristiansand í Noregi.

21
22

Danmark vandt søslaget, men tabte krigen. Danmark mistede Slesvig-Holsten (Nordtyskland) - helt op til Kongeåen (Sønderjylland).
Play audiofile

Danmörk vann sjóorustuna, en tapaði stríðinu. Danmörk missti Slésvík-Holstein (Norður Þýskaland) og allt að Kongeåen (Suður- Jótland).

23
24

Fra 1874-1886 fungerede fregatten som kongeskib for Christian 9. Han besøgte både Island, Færøerne og Rusland med skibet.
Play audiofile

Á árunum 1874-1886 var freigátan notuð sem konungsskip fyrir Kristján 9. Hann heimsótti Ísland, Færeyjar og Rússland með skipinu.

25
26

Fra 1936-1959 lå fregatten i København. Her fungerede det som logiskib for børn fra provinsen, som var på lejrskole i København.
Play audiofile

Á árunum 1936-1959 lá freigátan í Kaupmannahöfn. Það var notað sem dvalarstaður fyrir börn af landsbyggðinni sem voru í skólabúðir í Kaupmannahöfn.

27
28

I 1960 kom Fregatten Jylland til Ebeltoft, hvor den ligger i dag. Efter mange års restaurering kunne skibet indvies i 1994 som museum.
Play audiofile

Árið 1960 kom Freigátan Jótland til Ebeltoft þar sem hún er í dag. Eftir margra ára endurgerð vígðist skipið sem safn árið 1994.

29
30

Findes der berømte skibe i dit land?
Play audiofile

Eru þekkt skip í þínu landi?

31
Fregatten Jylland - verdens længste træskib

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+10: Carl Locher - 1876+1877 - commons.wikimedia.org
S4: www.fregatten-jylland.dk
S6+12: Christian Mølsted - 1862-1930 - commons.wikimedia.org
S8+14+30: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S16+18: Carl Dahl (1812-1865) - commons.wikimedia.org
S20: Josef Carl Berthold Puettner (1821-1881) - commons.wikimedia.org
S22: NordNordWest - commons.wikimedia.org
S24: Laurits Regner Tuxen (1853-1927) - commons.wikimedia.org
S28: Mdj - commons.wikimedia.org

Se mere:
www.fregatten-jylland.dk
Forrige side Næste side

Pages