Skift
sprog
Play audiofile
Danmarks nationalsang
2
Þjóðsöngur Danmerkur

Stefan Åge Hardonk Nielsen

Oversat til íslensku af Baldur Örn Jóhannsson, Smári Freyr Kristjánsson og Júlíus Orri Ágústsson (Skngrgi)
Indlæst på dansk af Mathilde Schrøder Petersen
3
4

“Der er et yndigt land” er den ene af Danmarks to nationalsange.
Play audiofile

“Þar ljómar land í ró” er annar af tveimur þjóðsöngvum Danmerkur.

5
6

Den er skrevet i 1823 af Adam Oehlenschläger.
Play audiofile

Hann var saminn árið 1823 af Adam Oehlenschläger.

7
8

Han var dansk digter og forfatter fra København. Han levede i 1779 - 1850.
Play audiofile

Hann var danskt ljóðskáld og rithöfundur frá Kaupmannahöfn. Hann uppi frá 1779 til 1850.

9
10

Melodien er lavet af H.E. Krøyer. Første vers lyder sådan:
Play audiofile

Lagið var samið af H.E. Krøyer. Fyrsta vers hljómar svona:

11
12

“Der er et yndigt land,
Det står med brede bøge,
Play audiofile

“Þar ljómar land í ró
með beykiskóga belti
Play audiofile

13
14

nær salten østerstrand
nær salten østerstrand.
Play audiofile

við saltan Austursjó
við saltan Eystrasjó.
Play audiofile

15
16

Det bugter sig i bakke, dal,
det hedder gamle Danmark,
Play audiofile

Það liðar sig í laut og dal,
og heitir gamla Danmörk,
Play audiofile

17
18

og det er Frejas sal,
og det er Frejas sal.”
Play audiofile

þar Freyja sinn bjó sal,
já, Freyja sér bjó sal.”
Play audiofile

19
20

Hvornår synger du dit lands nationalsang?
Play audiofile

Hvenær syngur þú þjóðsönginn þinn?

21
Danmarks nationalsang

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: David Mark
S4+10: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S6: Friedrich Carl Grøger
S8: Det Kongelige Bibliotek
S12: Elisabeth Karen Nielsen
S14: Werner Detjen
S16: Dirk Brechmann
S18: Ane Cecilie Blichfeldt/ norden.org
S20: Kobby Barda
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Kongelige danske slotte
DA BM SV IS
2
Konunglegar danskar hallir

Kathrine Lysen, Sophus Lorentzen, Melanie Corydon & Andreas Rosengreen

Oversat til íslensku af Svanhvít Hreinsdóttir
Indlæst på dansk af Jens-Kristian Tersløse
3
4

Der findes mange slotte i Danmark. Fire slotte er residensslotte, hvor kongefamilien bor på skift. Andre er i dag museer.
Play audiofile

Það finnast margar hallir í Danmörku. Fjórar hallir eru konungshallir þar sem konungsfjölskyldan býr til skiptist. Aðrar hallir eru í dag söfn.

5
6

Amalienborg Slot ligger i København. Det blev bygget i 1750´erne. Amalienborg Slot er opkaldt efter slottet Sophie Amalienborg, som blev opført af Frederik 3.s hustru Dronning Sophie Amalie. Det brændte i 1689.
Play audiofile

Höllin Amalienborg er í Kaupmannahöfn. Hún var byggð í kringum 1750. Amalienborgarhöll er nefnd eftir höllinni Sophie Amalienborg, sem Sofie Amalie drottning, eiginkona Friðriks 3. lét byggja. Höllin brann 1689.

7
8

I 1794 flyttede den danske kongefamilie ind på Amalienborg. Amalienborg er opdelt i fire palæer. Ved slottet kan man se Livgarden, som passer på kongefamilien. Arkitekten, som tegnede Amalienborg, hed Nicolai Eigtved.
Play audiofile

Árið 1794 flutti danska konungsfjölskyldan inn í Amalienborg. Amalienborg er skipt í fjórar hallir. Við höllina getur maður séð lífverðina sem passa konungsfjölskylduna. Arkitektinn sem teiknaði Amalienborg hé Nicolai Eigtved.

9
10

Fredensborg Slot stod færdigt i 1724, som jagtslot for Frederik 4. Det siges han selv tegnede det. Det er i dag det andet mest brugte slot af kongefamilien.
Play audiofile

Höllin Fredensborg var tilbúin árið 1724 sem veiðihöll fyrir Friðrik 4. Það er sagt að hann hafi teiknað hana sjálfur. Hún er í dag önnur mest notaða höllin hjá konungsfjölskyldunni.

11
12

Ved statsbesøg på Fredensborg Slot er der tradition for, at de besøgene skal skrive deres navn på en af slottets ruder med en diamant.
Play audiofile

Við opinberar heimsóknir í Fredensborgarhöll er hefð fyrir því að gestirnar eiga að skrifa nafnið sitt með demanti á rúðu í höllinni.

13
14

Marselisborg Slot ligger i Århus. Det er i dag sommerresidens for kongefamilien. Marselisborg Slot har navn efter den hollandsk købmand Marselis, som Frederik 3. skyldte penge.
Play audiofile

Höllin Marselisborg er við Århus. Hún er í dag notuð sem sumardvalarstaður fyrir konungsfjölskylduna. Marselisborgar höllin heitir eftir hollenskum kaupmanni Marselis sem Friðrik 3. skuldaði peninga.

15
16

Århus by købte Marselisborg tilbage i 1896. Stedet blev i 1898 skænket som en bryllupsgave fra jyderne til kongehuset. I 1967 overdrog Frederik 9. slottet til Prinsesse Margrethe og Prins Henrik.
Play audiofile

Århus bær keypti höllina aftur árið 1896. Staðurinn var gefinn 1898 sem brúðkaupsgjöf til konungsfjölskyldunnar frá íbúum Jótlands. Árið 1967 gaf Friðrik 9. Margréti prinsessu og Hinrik prins höllina.

17
18

Gråsten Slot ligger i Sønderjylland. Det blev bygget som et jagtslot i 1500-tallet. Slottet nedbrændte i 1603, men blev opbygget igen. Dronning Margrethe 2. bruger slottet om sommeren.
Play audiofile

Gråsten höllin er á Suður- Jótlandi. Hún var byggð sem veiðihöll á 15. öld. Höllin brann árið 1603, en var síðan endurbyggð. Margrét drottning notar höllina á sumrin.

19
20

Christiansborg Slot ligger i København og det stod færdig i 1780. Slottet var kongeslot inden Amalienborg. Det har været brændt ned to gange - i 1794 og 1884.
Play audiofile

Christiansborgarhöll er í Kaupmannahöfn, hún var tilbúin árið 1780. Höllin var konungshöll á undan Amalienborg. Hún hefur brunnið tvisvar sinnum árin 1794 og 1884.

21
22

Christiansborg har siden 1918 været brugt af Folketinget og regeringen. Kongehuset bruger stadig dele af Christiansborg til gallamiddage og nytårskur.
Play audiofile

Christiansborg hefur síðan 1918 verið notuð af þjóðþinginu og ríkisstjórninni. Konungshúsið notar ennþá hluta af Christiansborg fyrir galakvöldveislur og nýársveislur.

23
24

Rosenborg blev bygget af Christian 4. i 1600-tallet. Det var beregnet som lystslot. Rosenborg ligger midt i Kongens Have i København.
Play audiofile

Rosenborg var byggð af Kristjáni 4. á 16 öld. Hún telst vera frístundahöll. Rosenborg er í miðjum Kongens have í Kaupmannahöfn.

25
26

Rosenborg passer i dag på kongehusets skatte og fungerer som museum. Her kan man både se kronjuvelerne og flere kongekroner - både. Christian 4.s krone og Dronningekronen.
Play audiofile

Rosenborg passar í dag upp á fjársjóði konungshússins og virkar sem safn. Hér getur maður bæði séð krúnudjásnin og fleiri kórónur, bæði kórónu Kristjáns 4. og Drottningarkórónuna.

27
28

Eremitageslottet ligger i Dyrehaven nord for København. Det var kendt for store kongelige jagtmiddage. Eremitage er et andet ord for middag. Kongehuset bruger i dag slottet til den årlige Hubertusjagt.
Play audiofile

Eremitagehöllin er í Dyrehaven norðan við Kaupmannahöfn. Hún var þekkt fyrir konunglegar veiðiveislur. Eremitage er annað orð yfir matarveislur Konungshúsið notar höllina í dag fyrir hina árlegu Hubertusveiði.

29
30

Slottet blev bygget af Christian 4. Han brugte det som jagtslot. I 2015 kom jagtmarkerne, hvor Erimitageslottet ligger, på UNESCO´s liste over bevaringsværdig kuturarv.
Play audiofile

Höllin var byggð af Kristjáni 4. Hann notaði höllina sem veiðihöll. Árið 2015 komust veiðilendurnar þar sem Eremitagehöllin stendur, á heimsminjaskrá UNESCO yfir menningarsvæði sem ber að varðveita.

31
32

Findes der slotte i dit land?
Play audiofile

Finnast hallir í þínu landi?

33
Kongelige danske slotte

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1:Davis Huang - flickr.com
S4: Odvardt Helmoldt de Lode (c. 1726-1757) - commons.wikimedia.org
S6: 简体中文 - pixabay.com
S8: Per A.J. Andersson - commons.wikimedia.org
S10: Hans Christoffer Lønborg 1728 - commons.wikimedia.org
S12+30: Chin tin tin - commons.wikimedia.org
S14: Lars Plougmann - commons.wikimedia.org
S16: Villy Fink Isaksen - commons.wikimedia.org
S18: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S20: Eimoberg - flickr.com
S22: Peter Leth - flickr.com
S24: Søren Storm Hansen - flickr.com
S26: Thomas Angermann - flickr.com
S28: Robert de Jong - commons.wikimedia.org
S32: Maxpixel.freegreatpicture.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
De islandske julemænd
2
Íslensku jólasveinarnir

Helga Dögg Sverrisdóttir


Indlæst på dansk af Oliver Dahl Jensen
Indlæst på íslensku af Halldóra Mjöll Hólmgrímsdóttir
3
4

De islandske julemænd er i familie med trolde. Der er 13 i alt. Før i tiden skræmte de børn og stjal fra folk. I dag giver de børnene noget i skoen f. eks. en mandarin, slik eller legetøj. Børn sætter skoen i vinduet 13 dage før jul. Hvis de er uartige, får de en kartoffel i skoen.
Play audiofile

Íslensku jólasveinarnir eru sagðir af tröllakyni og eru 13. Hér áður fyrr hræddu þeir börn og rændu frá fólki. Í dag gefa þeir börnum í skóinn s.s. mandarínu, nammi og smávægilegt dót. Börnin setja skóinn út í glugga 13 dögum fyrir jól. Séu börn óþekk fá þau kartöflu í skóinn.
Play audiofile

5
6

Julemændenes far og mor hedder Leppalúði og Grýla. Det siges at Grýla spiser uartige børn. Julekatten, som Leppalúði holder, tager børn, som ikke får nyt tøj til jul.
Play audiofile

Pabbi jólasveinanna heitir Leppalúði og mamma þeirra Grýla. Sagan segir að Grýla borði óþekk börn. Jólakötturinn, sem Leppalúði heldur á, tekur börn sem fá ekki ný föt fyrir jólin.
Play audiofile

7
8

Den 12. december begynder julemændene at komme til beboede områder. Den første hedder Stekkjastaur. Før i tiden prøvede han at suge mælken af fårene i stalden hos landmændene.
Play audiofile

Þann 12. desember byrja jólasveinarnir að koma til byggða. Sá fyrsti heitir Stekkjarstaur og hér áður fyrr reyndi hann oft að sjúga ærnar í fjárhúsum bænda.
Play audiofile

9
10

Den 13. december kommer Giljagaur. Før malkemaskinens tid listede han ind i stalden og stjal skummet i mælkespandene.
Play audiofile

13. desember kemur Giljagaur. Áður en mjaltavélar komu til sögu var hann vanur að laumast inn í fjós og stela froðu ofan af mjólkurfötum.
Play audiofile

11
12

Julemanden, som kommer den 14. december, hedder Stúfur fordi han er den mindste. Han stjæler folks stegepander og spiser resterne i dem.
Play audiofile

Jólasveinninn sem kemur 14. desember heitir Stúfur því hann er minnstur jólasveinanna. Hann stelur pönnum fólks og borðar afgangana.
Play audiofile

13
14

Den 15. december kommer Thvörusleikir oppe fra fjeldet. Han slikker grydeskeen, som gryden blev skrabet med.
Play audiofile

Þann 15. desember kemur Þvörusleikir ofan af fjöllum. Hann sleikir þvöruna, sem potturinn var skafinn með.
Play audiofile

15
16

Den 16. december kommer Pottasleikir på besøg. Han prøver at finde gryder, som ikke er vasket op for at slikke resterne.
Play audiofile

16. desember mætir Pottasleikir í heimsókn. Hann reyndi að komast í potta, sem var ekki búið að þvo, til að sleikja innan úr þeim restina.
Play audiofile

17
18

Askasleikir kommer den 17. december. Han gemmer sig under sengen. Hvis nogen, i gamle dage, satte deres trækar med mad på gulvet, greb han det og slikkede alt, som var i det.
Play audiofile

Askasleikir kemur 17. desember. Hann faldi sig undir rúmi og ef einhver setti ask sinn á gólfið þá greip hann askinn og sleikti allt innan úr honum.
Play audiofile

19
20

Hurðaskellir kommer til husene 18. december. Han går rundt og smækker med døre, så folk ikke kan sove.
Play audiofile

Hurðaskellir kemur til húsa 18. desember. Hann gengur harkalega um og skellir hurðum svo fólk hefur ekki svefnfrið.
Play audiofile

21
22

Julemanden, som kommer 19. december hedder Skyrgámur. Han elsker skyr. Han listede sig ind i spisekammeret og åd skyr fra et kar.
Play audiofile

Sá sem kemur 19. desember heitir Skyrgámur. Honum þótti skyr svo gott að hann stalst inn í búrið og hámaði í sig skyrið upp úr karinu.
Play audiofile

23
24

Bjúgnakrækir kommer på besøg den 20. december. Han elsker at spise tykke lammepølser og stjæler dem, han kan finde.
Play audiofile

Bjúgnakrækir heimsækir okkur 20. desember. Honum þótti best að éta bjúgu og pylsur og stal þeim hvar sem hann komst í færi.
Play audiofile

25
26

Den 21. december kommer Gluggagæir på besøg. Han er ikke så grådig med mad, som nogle af hans brødre, men han er nysgerrig og kigger ind af vinduerne.
Play audiofile

21. desember kemur Gluggagæir í heimsókn. Hann var ekki eins matgráðugur og sumir bræður hans, en hann er forvitinn og gægist á glugga.
Play audiofile

27
28

Gáttathefur kommer den 22. december. Han har en stor næse og synes godt om duften af tynde ´løvbrød´ (laufabrauð) og andre kager, når der bages før julen.
Play audiofile

Gáttaþefur kemur 22. desember. Hann er með stórt nef og finnst ilmurinn af laufabrauði og kökum góður þegar verið er að baka fyrir jólin.
Play audiofile

29
30

Lillejuleaften, den 23. december, kommer Ketkrókur, som er sulten efter kød. Han bruger alle kneb for at finde kød.
Play audiofile

Á Þorláksmessu, 23. desember, kemur Ketkrókur, sem er sólginn í kjöt. Hann notar öll ráð til að ná sér í kjöt.
Play audiofile

31
32

Kertasnikir kommer juleaftensdag 24. december. I gamle dage var lys sjældne og værdifulde, og derfor var det en stor glæde, når børnene fik deres eget lys til jul. Derfor ville Kertasnikir også have et lys.
Play audiofile

Kertasníkir kemur á aðfangadag, 24. desember. Í gamla daga voru kertin sjaldgæf og dýrmæt að mesta gleði barnanna á jólunum var að fá sitt eigið kerti. Og Kertasníki vildi líka kerti.
Play audiofile

33
34

Hvordan er historien om julemanden i dit land?
Play audiofile

Hvernig er sagan um jólasveininn í þínu landi?
Play audiofile

35
De islandske julemænd

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1-34: Þjóminjasafn Íslands

www.thjodminjasafn.is
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Havet omkring Halmstad
SV IS DA
2
Hafið kringum Halmstad

Klass 2 - Frösakullsskolan

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Freja Vibeke Vad Nicolajsen
3
4

Det meste af livet i havet findes langs strandene. Her på vestkysten i Sverige trives tang og alger, og mange havdyr lever i tangen.
Play audiofile

Mesta líf hafsins finnst við strendurnar. Við vesturströnd Svíþjóðar má finna þang og þörunga. Mörg sjávardýr lifa meðal þangsins.

5
6

Rejer ligner små krebs. De har lange og tynde antenner. De kan blive 15 cm lange. Man fisker mange rejer ved vestkysten i Sverige.
Play audiofile

Rækjur líta út eins og litlir krabbar. Þær hafa langa og fína fálmara. Þær geta orðið 15 cm langar. Við vesturströnd Svíþjóðar veiðist mikið af rækju.

7
8

En hummer lever i saltvand på 10-30 meters dybde. I Sverige kan man finde den i Skagerrak og Kattegat. Man må kun fange hummer med en hummer-ruse. Hummeren er en delikatesse, som spises kogt, gratineret eller som hummersuppe.
Play audiofile

Humar lifir í saltvatni á 10-30 metra dýpi. Í Svíþjóð finnst hann í Skagerack og Kattegat. Það má bara veiða humar með humargildru. Humarinn er lostæti sem maður borðar soðinn, gratíneraðan eða í humarsúpu.

9
10

Krebsen er grønsort, 15 cm lang og har 10 ben. Den spiser fisk, smådyr og alle slags døde dyr. Når man koger en krebs, bliver den rød. I Sverige holder vi en fest og spiser krebs i begyndelsen af august. Det kaldes ´krebsegilde´.
Play audiofile

Krabbinn er grásvartur, 15 cm langur og hefur 10 fætur. Hann étur fisk, smádýr og dauð dýr af öllu tagi. Þegar maður sýður krabbann verður hann rauður. Í Svíþjóð höldum við veislu í byrjun ágúst þar sem við borðum krabba. Þetta kallast ,,kräftskiva.”

11
12

Strandkrabben er grønlig og prikket på skjoldet. Krabber æder rejer og muslinger. Hunnen vogter sine æg i 7-9 måneder inden de klækkes.
Play audiofile

Strandkrabbi er grænleitur og með flekkótta skel. Krabbar éta rækju og múslinga. Kvendýrið vaktar eggin í 7-9 mánuði áður en þau klekjast út.

13
14

Brandmanden kan man finde på den svenske vestkyst. Brandmanden har fangarme, som udskiller en gift, der ved berøring kan føles ubehagelig eller smertefuld. Den brænder ikke på oversiden.
Play audiofile

Rauð marglyttu finnst við vesturströnd Svíþjóðar. Marglyttan hefur kirtla sem senda frá sér eitur og við snertingu koma fram óþægindi eða verkur. Efsti hlutinn brennir ekki.

15
16

Øre-goplen kaldes også vandmand og er den mest almindelige vandmand i Sverige. Den bliver 25 cm og er lidt blålig i farven. Vandmanden spiser fiskelarver og vandlopper.
Play audiofile

Blá marglytta kallast líka bláglytta og er algengasta tegundin í Svíþjóð. Hún verður 25 cm og er bláleit. Marglyttan borðar fisklirfur og krabbaflær.

17
18

Laksen er Hallands regions-symbol. Laksen lever i vores have og floder. Man kan fange laks med fiskekrog eller net. Den største, man har fanget, vejede 36 kilo.
Play audiofile

Laxinn er Hallands landdýr. Laxinn lifir í hafinu og í ám. Hægt er að veiða lax með veiðistöng eða í net. Stærsti fiskurinn sem maður hefur veitt vóg 36 kíló.

19
20

Torsken spiser krabber, søstjerner, sild og muslinger. Torsk betyder tørfisk. Før i tiden tørrede man torsken, men i dag putter man den i fryseren. Fiskepinde er lavet af torsk.
Play audiofile

Þorskurinn étur krabba, krossfisk, síld og múslinga. Þorskur þýðir þurr fiskur. Áður fyrr þurrkaði maður þorskinn en í dag er hann frystur. Fiskistangir eru gerðar úr þorski.

21
22

Rødspætten er en fladfisk. Den graver sig ned i sandet om dagen. Om natten svømmer den på bunden og spiser krabber, muslinger og søstjerner.
Play audiofile

Rauðsprettan er flatfiskur. Hann grefur sig í sand á daginn. Á næturnar syndir hann við botninn og étur krabba, múslinga og krossfiska.

23
24

Hvilke dyr findes i havet, hvor du bor?
Play audiofile

Hvaða dýr finnur þú í hafinu í kringum þig?

25
Havet omkring Halmstad

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+24: Lisa Borgström
S6: Commons.wikimedia.org
S8: Bart Braun - commons.wikimedia.org
S10: Pxhere.com
S12: D. Hazerli - commons.wikimedia.org
S14: Jim G - flickr.com
S16: Cherie1212 - pixabay.com
S18: Hans-Petter Fjeld - commons.wikimedia.org
S20: Pixabay.com
S22: 4028mdk09 - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Islands redningskorps
IS DA BM SV
2
Björgunarsveitir á Íslandi

Helga Dögg Sverrisdóttir


Indlæst på dansk af Marie Luise Bauer-Schliebs
Indlæst på íslensku af Sólveig Alexandra Jónsdóttir
3
4

Redningsforeningen Landsbjörg dækker hele landet og består af redningskorps, som hjælper med sikkerhed i Island.
Play audiofile

Slysavarnafélagið Landsbjörg er landssamtök björgunarsveita og slysavarnadeilda á Íslandi.
Play audiofile

5
6

Redningskorpset arbejder i hele landet, men antallet af medlemmer afhænger af, hvor mange der bor i kommunen. I denne bog kan du læse om deres arbejde.
Play audiofile

Björgunarsveitir starfa á öllu landinu en það fer eftir fjölda íbúa í sveitarfélaginu hve fjölmenn sveitin er. Í þessari bók verður sagt frá störfum þeirra.
Play audiofile

7
8

Foreningen blev grundlagt den 2. oktober 1999, og da blev det den største frivillige forening i Island med omkring 18.000 medlemmer.
Play audiofile

Félagið var stofnað 2. október 1999, en þá urðu til ein stærstu samtök sjálfboðaliða á Íslandi með um 18 þúsund félaga.
Play audiofile

9
10

Kommer folk til skade oppe i bjergene, kommer redningskorpset. De arbejder sammen med politiet og Falck. Hvis det ikke er muligt at få alle ned, hjælper helikopteren.
Play audiofile

Meiði fólk sig til fjalla koma björgunarsveitirnar í samvinnu við lögreglu og sjúkralið. Ekki er hægt að bera alla niður og þá er þyrla kölluð til.
Play audiofile

11
12

Redningskorpset har opbygget kendskab og erfaring med at kunne reagere hurtigt, når det sker en ulykke i Island, som politiet og Falck-redderne ikke kan klare.
Play audiofile

Björgunarsveitir hafa byggt upp kunnáttu og þekkingu til að takast á við óhöpp sem verða á Íslandi og lögregla eða sjúkralið ræður ekki við.
Play audiofile

13
14

Deres arbejde vækker opmærksomhed i hele verden. Blandt andet sørger godt teknisk udstyr for, at arbejdet er på et højt fagligt niveau på ulykkesstedet.
Play audiofile

Fagmennska einkennir starf þeirra sem hefur vakið eftirtekt víða um heim. Öflugur tækjakostur tryggir meðal annars fagleg vinnubrögð á vettvangi.
Play audiofile

15
16

For at vedligeholde det lærte får medlemmerne kurser.
Play audiofile

Til að viðhalda kunnáttu sinni sækja meðlimir sveitanna námskeið.
Play audiofile

17
18

Om sommeren arbejder korpset i fjeldene og hjælper til med alt muligt. Det er både islændinge og turister, som får hjælp. Helt gratis.
Play audiofile

Sveitirnar starfa á hálendinu yfir sumarið og aðstoða við allt mögulegt. Það eru bæði Íslendingar og ferðamenn sem fá aðstoð. Allt ókeypis.
Play audiofile

19
20

Korpset arbejder ofte under svære omstændigheder, blandt andet når vejret er dårligt. Når der kommer vulkanudbrud, oversvømmelser og meget sne. Dyrene bliver også hjulpet.
Play audiofile

Meðlimir sveitanna vinna oft við erfið skilyrði þegar veður eru válynd sem dæmi. Þegar eldgos verður, flóð eða mikil snjókoma. Dýrum er líka bjargað.
Play audiofile

21
22

Om vinteren hjælper de mennesker på grund af sneen og dårligt vejr.
Play audiofile

Á veturna þarf að koma fólki til hjálpar vegna snjóa og slæms veðurs.
Play audiofile

23
24

Om vinteren bruger redningskorpset snescootere.
Play audiofile

Á veturna nota sveitirnar snjósleða.
Play audiofile

25
26

Om efteråret kommer der nogle gange store ting flyvende. Trampoliner flyver afsted og tagene på husene bliver ødelagt.
Play audiofile

Á haustin kemur stundum stormur og þá fjúka ýmsir hlutir. Trampólín takast á loft og þök rifna af húsum.
Play audiofile

27
28

Når vejret er meget dårligt og folk, som arbejder på sygehuse eller plejehjem, ikke kan komme på arbejde, så kommer redningskorpset i store biler og kører personalet på arbejde.
Play audiofile

Í vondum veðrum kemst fólk sem vinnur á sjúkrahúsum og elliheimilum ekki í vinnuna. Þá koma björgunarsveitirnar á stórum bílum og keyrir starfsfólkið í vinnuna.
Play audiofile

29
30

Hundekorpset er en afdeling af redningsforeningen. Hundene bliver trænet til at lede efter folk, som er forsvundet.
Play audiofile

Hundabjörgunarsveitir er ein deild innan björgunarsveita. Hundar eru þjálfaðir til leita að týndu fólki.
Play audiofile

31
32

For at få nye medlemmer har korpset en ungdoms-afdeling. De bliver trænet på forskellige måder.
Play audiofile

Til að nýliðun eigi sér stað í sveitunum starfrækja þeir unglingastarf. Þau eru þjálfuð á ýmsan hátt.
Play audiofile

33
34

For at tjene penge til korpset sælger de blandt andet nytårsfyrværkeri.
Play audiofile

Til að afla peninga selja björgunarsveitirnir meðal annars flugelda.
Play audiofile

35
36

Kunne du tænke dig at være med i et redningskorps?
Play audiofile

Gætir þú hugsað þér að starfa í björgunarsveit?
Play audiofile

37
Islands redningskorps

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+4+6+10+12+14+16+18+22+24+30+32+34+36: Björgunarsveitin Kjölur
S8: Slysavarnadeild.is
S20: Björgunarsveitin Dagrenning, Hvolsvelli
S26+28: Mbl.is

http://kjolur.123.is
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Traditionel dansk mad
DA SV IS
2
Hefðbundinn danskur matur

Victoria Pedersen, Nikoline Jepsen & Wiktoria Tusinska - Vonsild Skole

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Anwen Sophia Price
Indlæst på íslensku af Sólveig Alexandra Jónsdóttir
3
4

I Danmark har vi mange retter, som vi tænker på som rigtig dansk mad.
Play audiofile

Í Danmörku eigum við marga rétti sem við teljum danskan mat.
Play audiofile

5
6

"Stegt flæsk med persillesovs" er Danmarks nationalret. Stegt flæsk er tynde skiver svinekød, der serveres med kogte kartofler og persillesovs.
Play audiofile

,,Steikt flesk með steinseljusósu” er þjóðarréttur Danmerkur. Steikt flesk eru þunnar sneiðar af svínakjöti sem borið er fram með soðnum kartöflum og steinseljusósu.
Play audiofile

7
8

"Medisterpølse" (´med ister´ = ´med fedt´) er en pølse, der oftest er lavet af svinekød. Den steges oftest på panden og serveres med kogte kartofler og brun sovs.
Play audiofile

,,Medisterpølser” er pylsa sem oftast er búin til úr svínakjöti. ,,Med-ister” þýðir með fitu. Hún er oftast steikt á pönnu og er borin fram með soðnum kartöflum og brúnni sósu.
Play audiofile

9
10

“Frikadeller” er lavet af blandet kalve- og svinefars. Man steger frikadeller på panden eller i ovnen og spiser kogte kartofler og brun sovs til.
Play audiofile

,,Kjötbollur” eru búnar til úr kálfa- og svínafarsi. Maður steikir þær á pönnu og borðar soðnar kartöflur og brúna sósu með.
Play audiofile

11
12

“Tarteletter” laves af butterdej. Man kan fylde tarteletterne med forskelligt fyld. Oftest spiser man dem med hønsekød og asparges.
Play audiofile

,,Tartalettur” eru búnar til úr smjördeigi. Maður getur fyllt þær með ýmis konar fyllingu. Oftast eru þær borðaðar með hænsnakjöti og aspas.
Play audiofile

13
14

“Hamburgerryg” er kogt svinekød. Den serveres med forskellige typer kartofler eller kål. I Sønderjylland spiser man ofte hamburgerryg til nytår sammen med kålpølser og grønkål.
Play audiofile

,,Hamborgarahryggur” er soðið svínakjöt. Hann er borinn fram með mismunandi tegundum af kartöflum eða káli. Á Suður- Jótlandi borðar maður oft hamborgarahrygg um áramótin með kálpylsum og grænkáli.
Play audiofile

15
16

“Svensk pølseret” består af pølser, kartofler og en flødetomatsovs. Selvom det hedder ´svensk pølseret´ er den opfundet i Danmark.
Play audiofile

,,Sænskur pylsuréttur” inniheldur pylsur kartöflur og rjómatómatsósu. Þó svo hann heiti ,,sænskur pylsuréttir” er hann fundinn upp í Danmörku.
Play audiofile

17
18

“Boller i karry” er en kendt dansk ret. Retten består af ris, kogte kødboller af svinekød og en karrysovs. Retten er blevet spist siden 1930´erne.
Play audiofile

,,Bollur í karrý” er þekktur danskur réttur. Rétturinn inniheldur hrísgrjón, soðnar kjötbollur úr svínakjöti og karrýsósu. Rétturinn hefur verið borðaður frá þriðja áratugnum.
Play audiofile

19
20

“Flæskesteg” er svinekød skåret af ryggen eller nakken af grisen. Flæskesteg serveres oftest med kogte kartofler, brune kartofler og brun sovs. Mange danskere spiser flæskesteg til jul. Mange elsker flæskesværet på toppen.
Play audiofile

,,Purusteik” er svínakjöt sem er skorið af hrygg eða hnakka svínsins. Purusteik er borin fram með soðnum eða brúnum kartöflum og brúnni sósu. Margir Danir borða purusteik um jólin. Margir elska puruna ofna á.
Play audiofile

21
22

"Smørrebrød" er en typisk dansk ret, der oftest serveres til festlige lejligheder. Smørrebrød er rugbrød med forskellige slags pålæg såsom æg og rejer, roastbeef, fiskefilet, hamburgerryg eller leverpostej pyntet med forskelligt grønt.
Play audiofile

,,Smurbrauð” er dæmigerður danskur réttur sem oftast er boðið upp á í veislum við ýmis konar tilefni. Smurbrauð er rúgbrauð með alls konar áleggi svo sem eggjum og rækjum, roastbeef, fiskstykki, hamborgarahrygg eða lifrakæfu puntað með mismunandi grænmeti.
Play audiofile

23
24

“Kold kartoffelsalat” er populær om sommeren. Kartoffelsalat spises ofte med frikadeller, pølser og grillkød.
Play audiofile

,,Kalt kartöflusalat” er vinsælt á sumrin. Kartöflusalat er oft borðað með kjötbollum, pylsum og grillkjöti.
Play audiofile

25
26

"Røde pølser" og hotdogs er meget udbredt i Danmark. Der findes mange pølsevogne i de danske byer. Man spiser ofte ketchup, remoulade, sennep, syltede agurker, rå og ristede løg til.
Play audiofile

,,Rauðar pylsur” eða pylsa er vinsæll réttur í Danmörku. Það eru margir pylsuvagnar í dönskum bæjum. Maður borðar oft tómatsósu, remolaði, sinnep, agúrku, hráan og steiktan lauk með.
Play audiofile

27
28

“Risengrød” spises ofte i december måned op til jul. Det er en grød lavet på grødris og mælk. Man strøer ofte kanelsukker på og en smørklat i toppen.
Play audiofile

,,Hrísgrjónagrautur” er oft borðaður í desember, nálægt jólum. Þetta er grautur sem er búinn til úr hrísgrjónum og mjólk. Maður stráir oft kanelsykri ofan á og smjörklípu.
Play audiofile

29
30

Udenlandsk mad er også blevet meget populært i Danmark. Mange danske børns livretter er pizza, burger, tacos, sushi eller lasagne.
Play audiofile

Útlenskur matur er líka vinsæll í Danmörku. Uppáhaldsmatur margra danskra barna er pizza (flatbaka), borgari, tacos, sushi eða lasagne.
Play audiofile

31
32

Har du smagt nogle danske retter?
Har I retter, som ligner i dit land?
Hvad er din livret?
Play audiofile

Hefur þú smakkað danska rétti?
Hafið þið rétti sem líkjast þessum í þínu landi?
Hver er uppáhaldsmaturinn þinn?
Play audiofile

33
Traditionel dansk mad

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: pxhere.com
S4+12+20: Mogens Petersen - pixabay.com
S6+8+16+18: Nillerdk - commons.wikimedia.org
S10: Henrik Larsen - pixabay.com
S14: Elfenbeinturm - commons.wikimedia.org
S22: Thomas Angermann - flickr.com
S24+26+28: Cyclonebill - flickr.com
S30: Andreas Riedelmeier - pixabay.com
S32: Nicole - pixabay.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Vi cykler i Danmark
DA BM SV IS
2
Við hjólum í Danmörku

Tóra Bærentsen, Gabriella Dakovic, Rakel Khouri, Nicholas Simson - 5. kl. Filipskolen, Amager

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Wiktoria Tusinska
Indlæst på íslensku af Þorgerður Katrín Jónsdóttir
3
4

Cyklens historie går tilbage til 1800-tallet, hvor Carl von Dreis fra Tyskland opfandt en sparkecykel i 1817. Den blev videreudviklet af både en skotte, en englænder og en franskmand.
Play audiofile

Saga hjólsins er frá árinu 1800 þar sem Carl von Dreis frá Þýskalandi fann upp hjól, sem maður ýtti með fótunum, 1817. Það var síðar þróað af Skota, Englendingi og Frakka.
Play audiofile

5
6

Den første cykel med pedaler kom til Danmark i 1869. Forhjulet var større end baghjulet og det var svært at holde balancen, så derfor fik den øgenavnet “Væltepeter”.
Play audiofile

Fyrsta hjólið með pedölum kom til Danmerkur 1869. Framhjólið var stærra en afturhjólið og því erfitt að halda jafnvægi, því fékk það viðurnefnið ,,Veltipétur.”
Play audiofile

7
8

I dag findes der mange forskellige typer cykler. Klassiske cykler, mountainbikes, racercykler, elcykler og ladcykler.
Play audiofile

Í dag eru til margar gerðir af hjólum. Venjuleg hjól, fjallahjól, keppnishjól, rafhjól og hjól til flutninga.
Play audiofile

9
10

Der er 5,7 mio. mennesker i Danmark og 4 mio. der cykler. Årligt sælges der 1,5 mio. cykler i Danmark. Danskere cykler cirka 2,3 mia. kilometer om året.
Play audiofile

Það eru 5,7 milljónir manna í Danmörku og 4 milljónir sem hjóla. Árlega seljast 1,5 milljónir hjóla í Danmörku. Danir hjóla um það bil 2,3 milljónir kílómetra á ári.
Play audiofile

11
12

Danmark er det 2. bedste cykelland i Europa, kun overgået af Holland. Danskerne cykler sammenlagt 2.531.799 cykelture. I gennemsnit 3,1 km pr. tur, som svarer til 71.500 gange rundt om jorden.
Play audiofile

Danmörk er annað besta land til hjólreiða í Evrópu, bara Holland er betra. Danir hjóla í allt 2.531.799 hjólaferðir. Að meðaltali 3,1 km. í ferð sem jafngildir 71.500 sinnum í kringum jörðina.
Play audiofile

13
14

“Alle børn cykler” er en dansk kampagne, der afholdes årligt. Den er med til at få børn til at cykle mere. Man får point, hvis en elev cykler til skole - og ekstra, hvis de cykler med cykelhjelm. De bedste kan vinde gode præmier.
Play audiofile

,,Öll börn hjóla” er dönsk herferð sem haldin er árlega. Hún fær börn til að hjóla meira. Maður fær stig, ef nemandi hjólar í skólann- og auka, ef þau hjóla með reiðhjólahjálm. Þau bestu geta unnið góð verðlaun.
Play audiofile

15
16

På cykel må man aldrig køre over et fodgængerfelt eller fortov, køre i modsat retning på cykelstien eller køre uden hænder på styret. Det kan give en bøde på op til 700 kr.
Play audiofile

Á hjóli má maður aldrei hjóla yfir gangbraut eða gangstétt, hjóla í gagnstæða átt á hjólastíg eða hjóla án þess að hafa hendur á stýrinu. Sekt getur numið allt að 700 kr.
Play audiofile

17
18

Man må aldrig køre overfor rødt, bruge håndholdt mobil eller overtræde ubetinget vigepligt. Det kan give en bøde på op til 1000 kr.
Play audiofile

Maður má aldrei keyra á móti rauðu ljósi, nota farsíma eða brjóta gegn vikreglu. Sekt getur numið allt að 1000 kr.
Play audiofile

19
20

Gode råd:
- Brug cykelhjelm!
- Ræk hånden ud, når du drejer!
- Kør med lys på i mørket!
- Kør aldrig over for rødt!
Play audiofile

Góð ráð:
-Notið hjólahjálm
-Rétta höndina út þegar beygt er
-Hjólaðu með ljós í myrkvri
-Hjólið aldrei á móti rauðu ljósi
Play audiofile

21
22

Danmark har mange kendte cykelryttere. Mest kendt er Bjarne Riis, som vandt Tour de France i 1996 og nu Jakob Fuglsang, som er blandt de bedste i verden på landevej.
Play audiofile

Danmörk á marga þekkta hjólreiðamenn. Þekktastur er Bjarne Riis sem vann Tour de Fance 1996 og nú Jakob Fuglesang, sem var meðal þeirra bestu á þjóðvegi.
Play audiofile

23
24

Har du en cykel?
Hvad bruger du den til?
Play audiofile

Átt þú hjól?
Til hvers notar þú það?
Play audiofile

25
Vi cykler i Danmark

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1:Tony Webster - commons.wikimedia.org
S4: Andreas Praefcke - commons.wikimedia.org
S6: Eric Michelat - pixabay.com
S8: WorkCycles - commons.wikimedia.org
S10: Pexels - pixabay.com
S12: Cyklistforbundet.dk
S14: Silje Bergum Kinsten - commons.wikimedia.org
S16: Howard Lake - flickr.com
S18: U.S. Air Force/ Staff Sgt. Debbie Lockhart
S20: Marco Ullrich - commons.wikimedia.org
S22: Pxhere.com
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Det danske kongehus
DA SV IS BM
2
Danska konungshúsið

Sille Nielsen, Lucas Ørsøe, Lucas Pedersen, Djamilla Kronborg og Alexander Levandovski, Vonsild Skole

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Wiktoria Tusinska
Indlæst på íslensku af Halldóra Mjöll Hólmgrímsdóttir
3
4

Det danske kongehus består af Dronning Margrethe, Prins Henrik, Kronprins Frederik, Kronprinsesse Mary, Prins Joachim og Prinsesse Marie og deres familier.
Play audiofile

Danska konungshúsið er skipað Margréti drottningu, prins Henrik, krónprins Friðrik, krónprinsessu Mary, prins Jóakim og Maríu prinsessu og fjölskyldum þeirra.
Play audiofile

5
6

Slotsanlægget, hvor dronningen bor, består af fire palæer, der omkranses af en ottekantet plads. Midt på pladsen står Salys rytterstatue af Frederik 5., som var grundlæggeren af Amalienborg og Frederiksstaden.
Play audiofile

Hallarhúsin, þar sem drottningin býr, samanstendur af fjórum byggingum sem standa umhverfis átthyrnt torg. Á miðju torginu stendur riddarastytta Salys af Friðrik 5. sem reisti Amalíuborg og Fredriksstaden.
Play audiofile

7
8

Danmarks regent er Dronning Margrethe 2. Hun blev indsat som dronning efter sin fars død i 1972.
Play audiofile

Handhafi ríkisvalds Danmerkur er drottning Margrét 2. Hún var sett í embætti eftir dauða föður síns 1972.
Play audiofile

9
10

Kronprins Frederik er den ældste af dronning Margrethes sønner. Det er ham, som skal være regent efter Dronning Margrethe 2. Han bliver Kong Frederik 10.
Play audiofile

Krónprins Friðrik er eldri sonur Margrétar drottningar. Hann verður handhafi ríkisvaldsins eftir Margréti drottningu. Hann verður konungur Friðrik 10.
Play audiofile

11
12

Kronprins Frederik er født den 26. maj 1968. Han er gift med Kronprinsesse Mary, som kommer fra Australien. De har fire børn sammen.
Play audiofile

Krónprins Friðrik er fæddur þann 26. maí 1968. Hann er giftur krónprinsessu Mary, sem kemur frá Ástralíu. Þau eiga fjögur börn saman.
Play audiofile

13
14

Prins Joachim er født den 7. juni 1969. Han er gift med Prinsesse Marie fra Frankrig, som han har to børn med. Han har også to børn fra sit tidligere ægteskab med Grevinde Alexandra.
Play audiofile

Prins Jóakim er fæddur þann 7. júní 1969. Hann er giftur Maríu prinsessu sem kemur frá Frakklandi, hann á tvö börn með henni. Hann á líka tvö börn frá fyrra hjónabandi með greifynju Alexöndru.
Play audiofile

15
16

Nytårsaften er det traditionen, at Dronning Margrethe holder sin nytårstale kl. 18.00. Hendes taler slutter altid med “Gud bevare Danmark”.
Play audiofile

Það er hefð á gamlárskvöldi að Margrét drottning haldi nýársræðu kl.18:00. Ræða hennar endar alltaf á orðunum ,,Guð varðveiti Danmörku.“
Play audiofile

17
18

Dronning Margrethe og kongehuset besøger ofte Færøerne og Grønland, som er en del af det danske kongerige.
Play audiofile

Margrét drottning og konungshúsið heimsækir oft Færeyjar og Grænland, sem er hluti af danska konungsríkinu.
Play audiofile

19
20

Det danske kongehus har eksisteret i over 1000 år. Kongerækken kendes fra Gorm den Gamle i år 958 til nu. Det danske kongehus er et af verdens ældste.
Play audiofile

Danska konungshúsið hefur verið til í rúm 1000 ár. Röð konunganna þekkist frá Gormi gamla frá árinu 958 þar til dagsins í dag. Danska konungshúsið er meðal þeirra elstu í heiminum.
Play audiofile

21
22

Er der en kongelig familie i dit land?
Play audiofile

Er konungsfjölskylda í þínu landi?
Play audiofile

23
Det danske kongehus

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1: Bill Ebbesen - commons.wikimedia.org
S4+16: Kongehuset.dk
S6: Mstyslav Chernov - commons.wikimedia.org
S8: Dutch National Archives 1966 - commons.wikimedia.org
S10: Mogens Engelund - commons.wikimedia.org
S12+14: Frankie Fouganthin - commons.wikimedia.org
S18: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S20: August Carl Vilhelm Thomsen (1813-86)
S22: Commons.wikimedia.org

Se mere på:
http://kongehuset.dk/
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
Det Kongelige Teater
DA IS KL SV
2
Konunglega leikhúsið

Nina Zachariassen

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Marie Luise Bauer-Schliebs
Indlæst på íslensku af Bryndís Anna Magnúsdóttir
3
4

Det Kongelige Teater ligger på Kongens Nytorv i København. Det blev bygget i 1748.
Play audiofile

Konunglega leikhúsið er við Kongens Nytorv í Kaupmannahöfn. Það var byggt 1748.
Play audiofile

5
6

I starten var det udelukkende kongens teater, hvor der kun blev opført skuespil for kongen. Det var Frederik 5. som var konge.
Play audiofile

Í upphafi var þetta leikhús konungsins þar sem leikrit voru einungis leikin fyrir konunginn. Það var Friðrik 5. sem var konungur.
Play audiofile

7
8

Sidenhen er det dog blevet til hele folkets scene.
Play audiofile

Síðan þá er þetta orðið vettvangur fólksins.
Play audiofile

9
10

I Det Kongelige Teater kan man opleve fire forskellige kunstarter.
Play audiofile

Í konunglega leikhúsinu getur maður upplifað fjóra mismunandi listviðburði.
Play audiofile

11
12

Man kan både opleve teater, ballet, opera og orkester-koncerter.
Play audiofile

Maður getur upplifað leikhús, ballet, óperu og tónleika hljómsveita.
Play audiofile

13
14

Teatret er blevet ombygget flere gange på grund af pladsmangel.
Play audiofile

Byggt var við leikhúsið mörgum sinnum vegna plássleysis.
Play audiofile

15
16

På grund af de mange ombygninger, blev teatret mindre kønt at se på, og man besluttede derfor at bygge et helt nyt teater.
Play audiofile

Vegna margra viðbygginga varð leikhúsið ekki eins fallegt að horfa á og maður ákvað því að byggja nýtt.
Play audiofile

17
18

Det nye teater stod færdigt i 1874, og det er den bygning, vi i dag kan se på Kongens Nytorv. Udenfor sidder Ludvig Holberg og Adam Oehlenschläger som store statuer.
Play audiofile

Nýja leikhúsið var tilbúið 1874 og það er byggingin sem við sjáum á Kongens Nytorv. Fyrir utan sitja Ludvig Holber og Adam Oehlenschläger sem stórar styttur.
Play audiofile

19
20

Teatret har én enkelt scene, som vi i dag kalder for Gamle Scene. Her er der plads til 1400 tilskuere, og der er en helt særlig indgang til de kongelige.
Play audiofile

Leikhúsið hefur eitt svið sem við í dag köllum gamla sviðið. Hér er pláss fyrir 1400 áhorfendur og sérinngangur fyrir konungsfólkið.
Play audiofile

21
22

I 2004 fik Det Kongelige Teater overdraget Operahuset på Holmen i København af Mærsk Mc-Kinney Møller.
Play audiofile

Í 2004 fékk konunglega leikhúsið Óperuhúsið á Holmen í Kaupmannahöfn af Mærsk Mc-Kinney Møller.
Play audiofile

23
24

Operahuset har to scener. En stor scene med plads til 1500 publikummer, og en lille scene med plads til 200 publikummer.
Play audiofile

Óperuhúsið hefur tvö svið. Eitt stórt svið með pláss fyrir 1500 áhorfendur og lítið svið með pláss fyrir 200 áhorfendur.
Play audiofile

25
26

Skuespilhuset på Kvæsthusbroen er også en del af Det Kongelige Teater. Skuespilhuset er fra 2007 og har tre scener, som tilsammen kan rumme 950 publikummer.
Play audiofile

Leiklistarhúsið á Kvæsthusbroen er líka hluti af Konunglega leikhúsinu. Leiklistarhúsið er frá 2007 og hefur þrjú svið sem í allt rúmar 950 áhorfendur.
Play audiofile

27
28

Skuespilhuset er bygget i kubistisk stil, og minder meget om Operahuset i Oslo.
Play audiofile

Leiklistarhúsið er byggt í kúbískum byggingarstíl og minnir um margt á óperuhúsið í Osló.
Play audiofile

29
30

Er der flotte teaterbygninger der, hvor du bor?
Play audiofile

Eru flottar leikhúsbygginar þar sem þú býrð?
Play audiofile

31
Det Kongelige Teater

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh:
S1+18: Heje - commons.wikimedia.org
S4: Royal Danish Theatre, 1748
S6: Ukendt - Rosenborgmuseet
S8: Christian Als - kglteater.dk
S10: Niki Dinov - pixabay.com
S12+20+30: Nina Zachariassen
S14: Royal Danish Theatre, 1773
S16: loc.gov / commons.wikimedia.org
S22: Håkan Dahlström - flickr.com
S24: Lars Schmidt - kglteater.dk
S26: Mahlum - commons.wikimedia.org
S28: Martin Künzel - commons.wikimedia.org

Besøg:
https://kglteater.dk
Forrige side Næste side
Skift
sprog
Play audiofile
H.A. Djurhuus - en færøsk digter
FO DA BM SV IS
2
H.A. Djurhuus- færeyskt ljóðskáld

June-Eyð Joensen og 3. flokkur í Skúlanum við Streymin

Oversat til íslensku af Helga Dögg Sverrisdóttir
Indlæst på dansk af Nicolai Barros
3
4

Hans Andrias Djurhuus kaldes for “Færøernes folkekæreste digter”. Alle færinge kender nogle af hans børnerim.
Play audiofile

Hans Andrias Djurhuus kallast ,,Kærasta ljóðskáld fólksins”. Allir Færeyingar þekkja einhver barnarím hans.

5
6

Hans Andrias Djurhuus blev født 20. oktober 1883 og døde 6. maj 1951. Han blev 67 år gammel.
Play audiofile

Hans Andrias Djurhuus fæddist 20. október 1883 og dó 6. maí 1951. Hann varð 67 ára gamall.

7
8

Hans Andrias voksede op i huset Åstuen i Thorshavn. Hans far var fisker, og hans mor tog sig af hjemmet. Familien levede under fattige kår, men de havde stor interesse for kultur og historie.
Play audiofile

Hans Andrias ólst upp í húsinu Åstue í Þórshöfn. Pabbi hans var sjómaður og mamma hans heimavinnandi. Fjölskyldan var fátæk en hafði mikinn áhuga á menningu og sögu.

9
10

Hans Andrias var bror til en anden kendt færøsk digter J.H.O. Djurhuus, og de to kaldes for Åstuebrødrene.
Play audiofile

Hans Andrias var bróðir J.H.O. Djurhuus sem var annað færeykst þekkt ljóðskáld og kallast þeir Åstuebræðurnir.

11
12

Hans Andrias gik på Færøernes folkehøjskole. Der lærte han om færøsk sprog og færøsk litteratur og begyndte da at digte på færøsk.
Play audiofile

Hans Andrias var í lýðháskólanum í Færeyjum. Þar lærði hann um færeysku og færeyskar bókmenntir og byrjaði þar að semja ljóð á færeysku.

13
14

Senere begyndte han på lærerseminariet, og han var lærer både i folkeskolen, realskolen og på lærerseminariet.
Play audiofile

Síðar byrjaði hann í kennaraskólanum og hann kenndi í grunnskólanum, gagnfræðaskólanum og kennaraskólanum.

15
16

Hans Andrias var en meget aktiv digter. Han skrev digte, salmer, sange og rim, og han skrev også noveller, eventyr, skuespil og en roman.
Play audiofile

Hans Andrias var mjög virkur sem ljóðskáld. Hann skrifaði ljóð, sálma, söngva og rím og hann skrifaði líka smásögur, ævintýri, leikrit og ástarsögur.

17
18

Livsglæde og en positiv indstilling til livet kendetegner hans digtning.
Play audiofile

Lífsgleði og jákvæðni til lífsins einkennir ljóðin hans.

19
20

“Gå du tryg” er hans mest kendte salme. Den synges tit både i skolerne og i kirkerne på Færøerne. Første vers lyder således:
Play audiofile

,,Gakktu öruggur” er hans þekktasta sálmur. Hann er oft sunginn í skólum og kirkjum í Færeyjum. Fyrsta vers hljómar svona:

21
22

“Gå du tryg frem med godt mod, alle lyse engle følger dig. Herren, han er din bedste ven, hans øje ser alle farer.”
Play audiofile

,,Gakktu öruggur með áræðni, allir ljóssins englar fylgja þér. Herrann er þinn besti vinur, augu hans sér allar hættur.”
Play audiofile

23
24

Hans mest kendte børnerim er “Dukke min er blå”. Det rim kender alle børn på Færøerne. Det lyder således:
Play audiofile

Þekktasta barnarím hans er ,,Dukkan mín er blá.” Það þekkja öll börn í Færeyjum. Það hljómar svona:

25
26

“Dukke min er blå, hest min er sort, kat min er grå, måne min er klar, forgylder hver en å. Og en sommerdag, skal vi rejse langt bort, da skal dukken bæres, da er søster glad."
Play audiofile

,,Dúkkan mín er blá, hesturinn minn er svartur, kötturinn minn er grár, máninn minn er bjartur, gyllir hverja á. Og einn sumardag, ferðumst við langt í burtu, þegar bera á dúkkuna, er systir glöð.
Play audiofile

27
28

Kan du synge et børnerim?
Play audiofile

Getur þú sungið barnarím?

29
H.A. Djurhuus - en færøsk digter

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva:
S1+20+26: June-Eyð Joensen
S4: Commons.wikimedia.org
S6: Stefan Nielsen
S8: British Library - 1898 - commons.wikimedia.org
S10+12+14+16+18+24+28: Postverk Føroya - Philatelic Office - commons.wikimedia.org
S22: Lea Mariusardóttir
Forrige side Næste side

Pages