sprog
Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström
Ordet advent betyr det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet som skal komme og det er derfor vi feirer jul.
Ordet advent är detsamma som ankomst. Det är Jesusbarnet som skall komma och det är därför vi firar jul.
Når vi feirer Lucia den 13 desember, feirer vi Sankta Lucia som var en helgen og levde i Siracusa i Italia.
När vi firar Lucia den 13 december, så firar vi Sankta Lucia som var ett helgon och levde i Syrakusa i Italien.
Lusseboller er en svensk type bakverk som mange spiser i Luciahelgen. I Sverige har man spist pepperkaker helt siden 1300-tallet.
Lussekatt, lussebulle är ett svenskt bakverk av vetebröd som är starkt förknippad med Luciahelgen. I Sverige har man ätit pepparkakor sen 1300-talet.
På midten av 1700-tallet vet man at den første julegranen fikk komme inn i de svenske hjem. Man pynter med lys, julekuler og en stjerne på toppen.
I mitten av 1700-talet vet man att den första julgranen togs in i hemmen här i Sverige. Man pyntar med ljus, kulor och en stjärna i toppen.
På julebord finner man juleskinke, grønnkål, prinsepølser, kjøttboller, sild, lutefisk og Janssons fristelser.
På halländska julbord hittar man julskinka, grönkål, prinskorv, köttbullar, sill, revben, lutfisk och Janssons frestelse.
Ulike former for sjokolade, karameller og marsipan er vanlig på julens godteribord. Det er veldig vanlig å lage sitt eget julegodteri. Dette er en aktivitet som mange barn deltar på.
Olika former av choklad, kola/knäck och marsipan är vanligt på julens godisbord. Tillverkning av eget julgodis är vanligt inför jul och något som barnen kan delta i.
Julenissen med skjegg, lang rød lue og en sekk fylt med julegaver, har funnes i Sverige i over 100 år.
Jultomten med skägg och lång röd rock och med en säck full med julklappar har funnits i Sverige i över 100 år.
For lenge siden ga man bort gaver i juletiden. Man “klappade” (banket) på døren og kastet inn gaven. Derfor kaller vi julegaver for julklapp.
För länge sedan gav man bort gåvor i jultid. Man klappade på dörren och kastade in gåvan och därifrån kommer ordet julklapp.
Kvelden den 23 desember kalles for “uppersittarkväl” (kvelden før kvelden). Da forbereder mange julaften gjennom å lage julemat, pynte juletreet, pakke inn julegaver og skrive julegaverim.
Kvällen den 23 december kallas för uppesittarkväll. Då förbereder många julafton genom att laga julmat, klä julgranen, slå in julklappar och skriva julklappsrim.
Kraften man får ved kokingen av juleskinken brukes til “dupp i gryta”. Man dupper brød i kraften på julaften. Julaften kalles for “duppedagen”.
Det spad man får vid kokningen av julskinkan används till “Dopp i grytan”. Man doppar bröd i spadet på julafton. Julafton kallas för “Dopparedagen”.
De fleste av oss bruker å holde oss våkne når vi går inn i det nye året. Vi skyter opp raketter og ønsker hverandre godt nytt år.
De flesta av oss brukar vaka in det nya året. Vi skjuter iväg raketer och önska varandra Gott Nytt År.
Foto/Myndir: S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström S6: Plum leaves - Flickr.com S16: Jonathan G. Meath S18: Pixabay.com (PDP) S22: Jane Mejdahl S24: Patrik Neckman