Skift
sprog
Play audiofile
Jul i Sverige
SV DA BM FO IS
2
Jól í Svøríki

Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på bokmål af Edvin Arntsberg
3
4

Ordet advent betyr det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet som skal komme og det er derfor vi feirer jul.
Play audiofile

Orðið, advent, merkir tað sama sum koma. Tað er Jesusbarnið, sum skal koma, og tað er tí, vit halda jól.

5
6

Når vi feirer Lucia den 13 desember, feirer vi Sankta Lucia som var en helgen og levde i Siracusa i Italia.
Play audiofile

Tá ið vit halda Lusiu-dag, 13. desember, so minnast vit Lusiu, sum var eitt halgimenni og búði í Syrakusa í Italia.

7
8

Lusseboller er en svensk type bakverk som mange spiser i Luciahelgen. I Sverige har man spist pepperkaker helt siden 1300-tallet.
Play audiofile

Lusiu-bollar er eitt svenskt hveitibreyð, sum vit seta í samband við Lusiu-dagin. Í Svøríki hava vit etið piparkøkur síðani 14. øld.

9
10

På midten av 1700-tallet vet man at den første julegranen fikk komme inn i de svenske hjem. Man pynter med lys, julekuler og en stjerne på toppen.
Play audiofile

Miðskeiðis í 18. øld vórðu fyrstu jólatrøini tikin inn í heimini her í Svøríki. Vit prýða við ljósum, kúlum og einari stjørnu í toppinum.

11
12

På julebord finner man juleskinke, grønnkål, prinsepølser, kjøttboller, sild, lutefisk og Janssons fristelser.
Play audiofile

Á hallandska jólaborðinum eru jólaskinka, grønkál, prinsapylsa, kjøtbollar, sild, svínsriv, lútfiskur og “Janssons freisting”.

13
14

Ulike former for sjokolade, karameller og marsipan er vanlig på julens godteribord. Det er veldig vanlig å lage sitt eget julegodteri. Dette er en aktivitet som mange barn deltar på.
Play audiofile

Ymisk sløg av sjokulátu, karamell-knaski og marsipani eru vanliga á góðgætisborðinum á jólum. At gera sítt egna jólagóðgæti er vanligt fram til jóla og nakað, sum børn kunnu vera við í.

15
16

Julenissen med skjegg, lang rød lue og en sekk fylt med julegaver, har funnes i Sverige i over 100 år.
Play audiofile

Jólamaðurin við skeggi, longum reyðum frakka og einum fullum posa við jólapakkum hevur verið í Svøríki í meiri enn 100 ár.

17
18

For lenge siden ga man bort gaver i juletiden. Man “klappade” (banket) på døren og kastet inn gaven. Derfor kaller vi julegaver for julklapp.
Play audiofile

Fyrr í tíðini gav man øðrum gávur á jólum. Man klappaði (bankaði) á hurðina og kastaði gávuna inn, og haðani kemur orðið, julklapp (jólagáva).

19
20

Kvelden den 23 desember kalles for “uppersittarkväl” (kvelden før kvelden). Da forbereder mange julaften gjennom å lage julemat, pynte juletreet, pakke inn julegaver og skrive julegaverim.
Play audiofile

Kvøldið, 23. desember, verður kallað “uppesittarkväll”. Tá fyrireika nógv jólaaftan við at gera jólamat, prýða jólatræið, pakka jólagávur inn og skriva jólagávurím.

21
22

Kraften man får ved kokingen av juleskinken brukes til “dupp i gryta”. Man dupper brød i kraften på julaften. Julaften kalles for “duppedagen”.
Play audiofile

Soðið, sum tú fært, tá ið tú kókar jólaskinkuna, verður brúkt til “Dopp i grytan”. Tú dyppar breyð í soðið jólaaftan. Jólaaftan verður kallaður “Dopparedagen”.

23
24

De fleste av oss bruker å holde oss våkne når vi går inn i det nye året. Vi skyter opp raketter og ønsker hverandre godt nytt år.
Play audiofile

Tey flestu plaga at vakja inn í tað nýggja árið. Vit skjóta fýrverk og ynskja hvørjum øðrum gott nýggjár.

25
Jul i Sverige

Foto/Myndir:
S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström
S6: Plum leaves - Flickr.com
S16: Jonathan G. Meath
S18: Pixabay.com (PDP)
S22: Jane Mejdahl
S24: Patrik Neckman
Forrige side Næste side