Skift
sprog
Play audiofile
Jul i Sverige
SV DA BM FO IS
2
Jól í Svøríki

Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på dansk af Katrine Sohl Bjernemose
3
4

Ordet advent er det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet, som skal komme, og det er derfor vi fejrer jul.
Play audiofile

Orðið, advent, merkir tað sama sum koma. Tað er Jesusbarnið, sum skal koma, og tað er tí, vit halda jól.

5
6

Når vi fejrer Lucia den 13. december, så fejrer vi Sankta Lucia, som var en helgen, der levede i Syrakus i Italien.
Play audiofile

Tá ið vit halda Lusiu-dag, 13. desember, so minnast vit Lusiu, sum var eitt halgimenni og búði í Syrakusa í Italia.

7
8

Lussekat/ lussebolle er et svensk brød af hvede, som er knyttet til Luciadagen. I Sverige har man spist brunkager siden 1300-tallet.
Play audiofile

Lusiu-bollar er eitt svenskt hveitibreyð, sum vit seta í samband við Lusiu-dagin. Í Svøríki hava vit etið piparkøkur síðani 14. øld.

9
10

Man ved, at det første juletræ blev taget ind i hjemmet i midten af 1700-tallet her i Sverige. Man pynter med lys, kugler og en stjerne i toppen.
Play audiofile

Miðskeiðis í 18. øld vórðu fyrstu jólatrøini tikin inn í heimini her í Svøríki. Vit prýða við ljósum, kúlum og einari stjørnu í toppinum.

11
12

På hallandske juleborde finder man juleskinke, grønkål, pølse, kødboller, sild, ribben, ludfisk og “Janssons fristelse” (gratin).
Play audiofile

Á hallandska jólaborðinum eru jólaskinka, grønkál, prinsapylsa, kjøtbollar, sild, svínsriv, lútfiskur og “Janssons freisting”.

13
14

Forskellige former for chokolade, karamel/knas og marcipan er normalt på julens slikbord. At lave sit eget juleslik er normalt til jul og noget børn kan deltage i.
Play audiofile

Ymisk sløg av sjokulátu, karamell-knaski og marsipani eru vanliga á góðgætisborðinum á jólum. At gera sítt egna jólagóðgæti er vanligt fram til jóla og nakað, sum børn kunnu vera við í.

15
16

Julemanden med skæg og lang rød frakke og en sæk fuld af julegaver har fandtes i Sverige i over 100 år.
Play audiofile

Jólamaðurin við skeggi, longum reyðum frakka og einum fullum posa við jólapakkum hevur verið í Svøríki í meiri enn 100 ár.

17
18

For længe siden gav man gaver til jul. Man “klappede” (bankede) på døren og kastede gaven ind, og derfra kommer ordet “julklapp” (julegave).
Play audiofile

Fyrr í tíðini gav man øðrum gávur á jólum. Man klappaði (bankaði) á hurðina og kastaði gávuna inn, og haðani kemur orðið, julklapp (jólagáva).

19
20

Aftenen den 23. december kaldes for “uppesittarkväll”. Da forbereder mange juleaften ved at lave julemad, pynte juletræet, pakke julegaver ind og skrive julegaverim.
Play audiofile

Kvøldið, 23. desember, verður kallað “uppesittarkväll”. Tá fyrireika nógv jólaaftan við at gera jólamat, prýða jólatræið, pakka jólagávur inn og skriva jólagávurím.

21
22

Det vand man har kogt juleskinken i bruges til “Dyp i gryden”. Man dypper brød i vandet juleaften. Juleaften kaldes for “Dyppedagen”.
Play audiofile

Soðið, sum tú fært, tá ið tú kókar jólaskinkuna, verður brúkt til “Dopp i grytan”. Tú dyppar breyð í soðið jólaaftan. Jólaaftan verður kallaður “Dopparedagen”.

23
24

De fleste af os venter på at gå ind i det nye år. Vi skyder raketter af og ønsker hinanden Godt Nytår.
Play audiofile

Tey flestu plaga at vakja inn í tað nýggja árið. Vit skjóta fýrverk og ynskja hvørjum øðrum gott nýggjár.

25
Jul i Sverige

Foto/Myndir:
S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström
S6: Plum leaves - Flickr.com
S16: Jonathan G. Meath
S18: Pixabay.com (PDP)
S22: Jane Mejdahl
S24: Patrik Neckman
Forrige side Næste side