Skift
sprog
Donsk jól
Dansk jul

Laura Høj Christensen og Mikkeline Askebjerg Meyer Mærsk - Vonsild Skole

Oversat til bokmål af Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Í Danmark halda vit jól um kvøldið 24. desembur fyri at minnast Jesu føðing, dagin fyri jóladag.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

De feirer jul i Danmark om kvelden den 24. desember, for å feire Jesu’ fødsel. Dagen før 1. Juledag.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
5
6

Orðið ”jól” varð brúkt longu í víkingatíðini. Jólini vóru ein veitsla, har víkingarnir hátíðarhildu hávetur (stytsta dag í árinum). Kirkjan setti ”jólafrið” í gildi í Danmark um ár 1100, sum seinni gjørdist til jólini, ið fagna minninum um Jesu føðing.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Ordet jul kommer fra vikingtiden, da de sa “jól”. Jól var en fest der man feiret midvinter (årets korteste dag). Omkring år 1100 innførte kirken ´julefred´ i Danmark, noe som ble til julen, en feiring av Jesu’ fødsel.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
7
8

Fram til jóla tendra nógv kalendaraljós. Tað verður gjørt frá 1. til 24. desembur. Hetta er nýggjur jólasiður. Fyrst í 1900 gjørdist tað vanligt í skúlunum at telja dagarnar til jóla.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Fram til jul tenner mange kalenderlys. Det skjer fra 1. til 24. desember. Det er en nyere juletradisjon. På starten av 1900-tallet ble det vanlig å telle dagene til jul på skolene.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
9
10

Í skúlunum er “klippidagur” fyrst í desembur. Tá verða skúlarnir prýddir við stjørnum, einglum, jólatrøum og pappírsketum.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

På skolene har man hvert år en klippedag i starten av desember. Da blir skolene pyntet med stjerner, engler, juletrær og girlander.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
11
12

13. desembur ganga nógvir næmingar lusiugongu í skúlunum. Tað er siðvenja, sum tók seg upp í Danmark undir seinna veraldarbardaga. Siðvenjan kemur úr Svøríki.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Den 13. desember går mange elever Sankta Lucia-tog på skolene. Det er en tradisjon som startet i Danmark under 2. verdenskrig. Tradisjonen kommer fra Sverige.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
13
14

Í jólamánaðinum baka vit ofta vaniljukransar, piparnøtir, kleynur, siropskøkur og jødakøkur.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

I julemåneden baker man ofte serinakaker, peppernøtter, fattigmann, sirupsnipper og jødekaker.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
15
16

Til jóla prýða vit við eitt nú jólatrøum, ljósum, jólakúlum, einglum, stjørnum, vættrum, kavamonnum, nissuhúgvum og reindýrum.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Til jul pynter mange opp med f.eks. juletre, lys, julekuler, engler, stjerner, nisser, snømenn, nisseluer og reinsdyr.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
17
18

Jólamaðurin kemur á jólum. Hjá summum kemur hann við gávum til børnini. Nógvastaðni ber til at hitta jólamannin í desemburmánaði.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Til jul kommer julenissen. Han kommer noen steder med gaver til barna. I mange byer kan man møte ham i desember måned.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
19
20

Nógvir skúlar fara í kirkju beint fyri jól, og nógv fólk fara í kirkju jólaaftan. Hendan dagin í árinum fyllast kirkjurnar um alt landið.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Mange skoler går i kirken før jul og mange mennesker går dit på julaften. Denne ene dagen i året er kirkene ofte fulle over hele Danmark.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
21
22

Jólaaftan eta nógv dunnu ella fleskasteik og hava kókað epli, brúna sós, reyðkál og brúnkað epli afturvið. Omaná eta nógv rísalamang við mandlu í. Tann, sum fær mandluna, vinnur eina gávu.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Julaften spiser man ofte and eller fleskestek med kokte poteter, brun saus, rødkål og brune poteter som er stekt med sukker i stekepannen. Til dessert spiser mange riskrem med en mandel i. Den som får mandelen vinner en gave.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
23
24

Fyrsta jólatræið varð tendrað í Danmark í 1811. Siðvenjan kom úr Týsklandi. Vit dansa um jólatræið og syngja millum annað ”Højt fra træets grønne top” og ”Eitt barn er føtt Betlehem”.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Danmarks første juletre ble tent i 1811. Tradisjonen kom fra Tyskland. Man går rundt juletreet og synger f.eks. ”Højt fra træets grønne top” eller “Et barn er født i Betlehem”.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
25
26

Jólaaftan fáa vit gávur. Tær liggja undir jólatrænum. Tá ið vit hava dansað jólatræ, pakka vit gávur upp. Flestu vaksnu keypa gávur, meðan flestu børn gera gávur sjálvi.

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Julaften får man gaver. De skal ligge under juletreet. Etter at man har gått rundt treet er det tid for å åpne gaver. De fleste voksne kjøper gaver og de fleste barn lager hjemmelagde gaver.

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
27
28

Øll halda ikki jól í Danmark, og jól verða hildin á ymiskan hátt. Halda tit jól í tykkara familju? Um ja, hvussu halda tit jól?

FO
DA NN IS SV LV LT DE

Ikke alle i Danmark feirer jul og julen kan feires veldig forskjellig. Feirer dere jul i din familie? Hvis dere gjør det, hvordan feirer dere jul i familien din?

DA NN IS SV LV LT DE FO
NB
DA NN IS SV LV LT DE
29
Donsk jól

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+24: Malene Thyssen - commons.wikimedia.org
S4+6+8+16+26: pxhere.com
S10: Mikkeline Askebjerg Meyer Mærsk
S12+18+28: Stefan Nielsen
S14: Sindum - commons.wikimedia.org
S20: Vonsild kirke - Bococo - commons.wikimedia.org
S22: Nillerdk - commons.wikimedia.org
© 2021 atlantbib.org
Forrige side Næste side
X