Skift
sprog
Íslendsku jólasveinarnir
2
Islandske julenisser

Helga Dögg Sverrisdóttir

Oversat til bokmål af Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Íslendsku jólasveinarnir eru í ætt við trøll og eru 13 í tali. Fyrr í tíðini ræddu teir børn og stjólu frá fólki. Nú á døgum geva teir børnunum okkurt í skógvin t.d. eina mandarin, góðgæti ella leikur. Børn seta skógvin í vindeygað 13 dagar fyri jól. Hava børnini skikkað sær illa, fáa tey eitt epli í skógvin.

De islandske julenissene er i familie med troll. De er 13 i alt. Før i tiden skremte de barn og stjal fra folk. I dag gir de barna noe i skoen f. eks. en mandarin, godteri eller leker. Barn setter skoen i vinduet 13 dager før jul. Hvis barna er slemme, får de en potet i skoen.

5
6

Pápi jólasveinarnar eitur Leppalúði og mamma teirra eitur Grýla. Søgan sigur, at Grýla át óskikkilig børn. Jólakøtturin, sum Leppalúði heldur í, tók børn, sum ikki fingu nýggj klæðir til jóla.

Julenissenes far heter Leppalúði og mora heter Grýla. Det sies at Grýla spiser slemme barn. Julekatten som Leppalúði eier, tar barn som ikke får nye klær til jul.

7
8

12. desember koma jólasveinarnir fyrstu ferð til bygda. Tann fyrsti eitur Stekkjastaur. Fyrr í tíðini royndi hann ofta at súgva mjólk undan ónunum í seyðahúsunum hjá bóndunum.

Den 12. desember begynner julenissene å komme til bygda. Den første heter Stekkjastaur. Før i tiden prøvde han ofte å suge melken fra sauene i fjøset hos bøndene.

9
10

13. desember kemur Giljagaur. Í tíðini áðrenn mjólkimaskinurnar, sníkti hann seg inn í fjósini at stjala froðuna oman av mjólkini.

Den 13. desember kommer Giljagaur. Før melkemaskinens tid listet han seg inn i fjøset og stjal skummet i melkespannene.

11
12

Jólasveinurin, sum kemur 14. desember, eitur Stúfur, tí hann er tann minsti. Hann stjól steikipannurnar frá fólki og át avlopið.

Julenissen som kommer den 14. desember heter Stúfur fordi han er den minste. Han stjeler folks stekepanner og spiser restene i dem.

13
14

15. desember kemur Þvörusleikir oman úr fjøllunum. Hann sleikti sleivina, sum varð brúkt at skava grýtuna við.

Den 15. desember kommer Thvörusleikir oppe fra fjellet. Han slikker sleiva som gryten ble skrapt med.

15
16

16. desember kemur Pottasleikir á vitjan. Hann royndi at sleppa fram at grýtum, sum enn ikki vóru vaskaðar upp, fyri at sleikja restirnar innan úr teimum.

16. desember kommer Pottasleikir på besøk. Han prøver å finne gryter som ikke er vasket opp, for å slikke restene ut av dem.

17
18

Askasleikir kemur 17. desember. Hann goymdi seg undir songini, og um onkur setti trogið hjá sær á gólvið, rippaði hann trogið til sín og sleikti alt innan úr tí.

Askasleikir kemur 17. desember. Hann faldi sig undir rúmi og ef einhver setti ask sinn á gólfið þá greip hann askinn og sleikti allt innan úr honum.

19
20

Hurðaskellir kemur til húsa 18. desember. Hann gekk og gartaði og klamsaði hurðarnar, so fólk ikki fekk sovið.

Hurðaskellir kommer til husene 18. desember. Han går rundt og smeller med dørene, så folk ikke får sove.

21
22

Hann, sum kemur 19. desember, eitur Skyrgámur. Honum dámdi so væl skyr, at hann sníkti seg inn í kovan og át skyr úr karinum.

Han som kommer 19. desember heter Skyrgámur. Han elsker skyr. Han listet sig inn i spiskammerset og spiste skyr fra et kar.

23
24

Bjúgnakrækir vitjar okkum 20. desember. Honum dámdi best at eta bjúgu (tjúkka lambspylsu) og aðrar pylsur og stjól tær, sum hann kom framá.

Bjúgnakrækir besøker oss 20. desember. Han liker best å spise tykke lammepølser og stjeler dem der han kan finne dem.

25
26

21. desember kemur Gluggagæir á vitjan. Hann var ikki líka grammur at eta sum brøðurnir, men hann er forvitin og hyggur inn ígjøgnum vindeyguni.

21. desember kommer Gluggagæir på besøk. Han er ikke like grådig som noen av brødrene, men han er nysgjerrig og kikker inn gjennom vinduene.

27
28

Gáttaþefur kemur 22. desember. Hann hevur stóra nøs, og honum dámdi væl góða roykin av laufabrauði (ísl. flatbreyði) og øðrum køkum, tá ið bakað varð til jóla.

Gáttathefur kommer den 22. desember. Han har en stor nese og liker særlig duften av tynne julebrød (laufabrauð) og andre gode kaker når det bakes før jul.

29
30

Á tollaksmessu, 23. desember, kemur Ketkrókur, sum er svangur eftir kjøti. Hann brúkti allar snildir fyri at fatur á kjøti.

Lillejuleaften, 23. desember, kommer Ketkrókur, som er sulten på kjøtt. Han bruker alle knep for å få i seg kjøtt.

31
32

Kertasnýkir kemur jólaaftansdag, 24. desember. Í gomlum døgum vóru kertuljós so forkunnug og virðismikil, at størsta gleðin hjá børnum á jólum var at fáa sítt egna kertuljós. Og Kertasníkur vildi eisini hava eitt kertuljós.

Kertasníkir kommer julaftensdag, 24. desember. I gamle dager var stearinlys sjeldne og dyrebare. Å få et lys var en stor glede for barn i julen. Kertasníkir ville også snike til seg stearinlys.

33
34

Hvørjar søgur eru um jólamannin í tínum landi?

Hvordan er fortellingene om julenisser i ditt land?

35
Íslendsku jólasveinarnir

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1+6-34: Þjóminjasafn Íslands S4: i.ytimg.com www.thjodminjasafn.is
Forrige side Næste side
X