Skift
sprog
Play audiofile
Okkara strond
SV FO DA BM IS
2
Stranda vår

Av Frösakullsskolan åk2/ LB + EB

Oversat til bokmål af Connie Isabell Kristiansen
Indlæst på færøsk af Rebekka Gleðisheygg
Indlæst på bokmål af Mia Amalie Støle Holiløkk
3
4

Okkara hav eitur Kattegat. Á strondini og í sjónum eru ymsar goggur, skeljadjór og annað at finna.
Play audiofile

Havet vårt heter Kattegat. På stranda og i havet vårt kan vi finne ulike snegler, skjell og annet.
Play audiofile

5
6

Her sært tú ein krækling. Hann etur platuæti. Kræklingur er góður matur.
Play audiofile

Her ser du et blåskjell. Den spiser plankton. Blåskjell er lett å tilberede.
Play audiofile

7
8

Vit hava eisini rípuskeljar.
Tær eru lindjór.
Play audiofile

Vi har også hjerteskjell.
De hører til i gruppen bløtdyr.
Play audiofile

9
10

Langskelin er komin úr Norðuramerika til Evropa. Hon kom til Svøríki umleið 1982.
Play audiofile

Knivskjell har innvandret fra Nord- Amerika til Europa. Den kom til Sverige omkring 1982.
Play audiofile

11
12

Á strondini hjá okkum finnur tú eisini smyrslingar. Kálkskelin er hvít ella ljósagul.
Play audiofile

På stranden vår finner du også sandskjell. Kalkskallet er hvitt eller svakt gulaktig.
Play audiofile

13
14

Skeggjagoggan hevur eitt serstakt skap, sum líkist einum fuglafóti.
Play audiofile

Pelikanfotsneglen har en spesiell skallform som ligner på en fuglefot.
Play audiofile

15
16

Bløðrutarin er ein tari. Tú kanst brúka bløðrutaran til tøð í bønum og í garðinum.
Play audiofile

Blæretang er en alge. Man kan bruke blæretang som gjødsel på åkrer og i hager.
Play audiofile

17
18

Hetta er mest vanliga hvalspýggjan í Svøríki.
Play audiofile

Glassmaneten er den vanligste maneten i Sverige.
Play audiofile

19
20

Kennir tú nakrar aðrar goggur ella onnur skeljadjór?
Play audiofile

Kjenner du til andre skjell eller snegler?
Play audiofile

21
Okkara strond

Foto/ Myndir:
S1+6+8+10+12+14+16+20: Lisa Borgström
S4: Google Maps
S18: Aravakense - Pixabay.com
Forrige side Næste side