Skift
sprog
Saueslakting i skolen
NB
IS
2
Slátrun í skólanum

Thordis Dahl Hansen

Oversat til íslensku af Hrafnhildur Vala Valsdóttir, Reynir Traustason, Jokubas Kareiva og Daníel Freyr Sigmundsson, Breiðholtsskóla
3
4

Å samle sammen sauene og slakte dem er en del av den færøyske kulturen. Derfor er det helt naturlig at det slaktes lam i skolen, og at elevene er en del av det.

Að fara á fjall og að slátra er hluti af færeyskri menningu. Þess vegna er alveg eðlilegt að slátra lambi í skólanum og að nemendur séu með í því.

5
6

Så har vi fått lammet til skolen, og vi er klar til å gå i gang med slaktingen.

Lambið er komið í skólann og við erum tilbúin að slátra.

7
8

Når lammet er slaktet, skal blodet renne ut. Det skal røres hele tiden, så det ikke kommer klumper i blodet. Blodet skal brukes til blodpølse.

Þegar lambið er drepið verður blóðið að renna út. Það verður að hræra í blóðinu allan tímann svo að það komi ekki kekkir í það. Blóðið er notað til að gera blóðmör.

9
10

Så skal skinnet av. Denne prosessen kalles å “tumma”.

Svo er skinnið tekið af og það heitir að flá.

11
12

I det kroppen åpnes, bindes spiserøret slik at mageinnholdet ikke kommer ut.

Áður en skrokkurinn er opnaður, bindur slátrarinn fyrir vélindað svo að innihald magans rennni ekki út.

13
14

Her vises magesekken.

16

Så er det klart for å trekke ut tynntarmen. Denne prosessen kalles for å trekke “vil”.

Þá ert allt klárt til að draga garnirnar út. Þetta ferli kallast að draga “vil”.

17
18

Her er magesekken tatt ut av kroppen, og så skal magesekken tømmes og vaskes.

Maginn er tekinn út úr skrokknum, og svo verður hann tæmdur og hreinsaður.

19
20

Dette er slaget. Det skal brukes til å lage rullepølse av.

Þetta eru slög, þau eru notuð til að búa til rúllupylsu.

21
22

Dette er talgen som kom ut av kroppen. Noe av den skal brukes til blodpølsen.

Þetta er tólgin, sem kemur úr skrokknum. Hluti af tólginni verður notaður í blóðmör.

23
24

Her er blæren. For det meste blir blæren kastet ut, men noen blåser den opp og henger den til tørk, for siden å sprenge den til nyttår.

Hér er blaðran. Oftast er henni hent, en sumir blása hana upp og hengja hana til þerris, síðan sprengja þeir blöðruna á gamlárskvöld.

25
26

Her sees resten av innvollene, lunge, lever og nyrer.

Hér sést afgangurinn af innyflunum- lungu, lifur og nýru.

27
28

Her henger “mørur”, det vil si luftrør med lever, lunger, hjerte, mellomgulv og kanskje mørbrad hengende sammen.

Hér hanga “mørur”, þar er semsagt vélindað með lifur, lungum, hjarta, þind og kannski lund, hangandi saman.

29
30

Kroppen skrapess ned langs ryggraden slik at ribbena løsner, og den kan henges flatt opp. Prosessen kalles å “skive”.

Skrokkurinn er skorinn niður hrygginn til þess að rifbeinin losni svo að það sé hægt að hengja skrokkinn flatan upp. Ferlið kallast “skiva”.

31
32

Nå er slaktingen ferdig.

34

Den oppskårne kroppen skal veies. Gjennomsnittsvekten for en kropp er ca 16 kg.

Þá er skrokkurinn vigtaður. Venjulega er skrokkurinn í kringum 16 kg.

35
36

Til slutt skal kroppen henges i “tremmehuset” for å modnes og å tørke.

Skrokkurinn er hengdur í hjall og látinn þorna og meyrna þar.

37
38

Magesekken vaskes og klippes i passende stykker som kan syes sammen og lages blodpølse av.

Maginn er þrifinn og klipptur í hæfilegar stærðir, sem eru saumaður saman til að setja blóðmör í.

39
40

Har du vært med og slaktet et dyr?

Hefur þú verið með þegar dýri er slátrað?

41
Saueslakting i skolen

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+34: June-Eyð Joensen S4: Jóanis Nielsen S6-38: Thordis Dahl Hansen
Forrige side Næste side
X