Skift
sprog
Play audiofilefo
Danski fólkaskúlin
2
Den danske folkeskole

Katharina Terp & Olivia Jørgensen

Oversat til bokmål af Magnus Gjærevoll og Elida Robertsen
3
4

Í danska fólkaskúlanum hava næmingarnir í 0.-3. flokki 30 tímar um vikuna, meðan eldru næmingarnir í 7.-9. flokki hava millum 33-35 tímar um vikuna.


Play audiofile

I den danske folkeskole har elever fra 0.-3. klasse 30 timer med undervisning i uka, mens de eldre elevene i 7.-9. klasse har mellom 33-35 timer i uka.

5
6

Longu í 1. flokki fáa vit enskt, og í 5. flokki byrjar vit uppá týskt.


Play audiofile

Allerede fra 1. klasse begynner man med engelsk, og fra 5. klasse begynner man med tysk.

7
8

Í 4. og 5. flokki hava allir næmingar handaverk og list.


Play audiofile

I 4. og 5. klasse, har alle elever håndverk og design.

9
10

Í 7. flokki fáa vit nógv nýggj fak, t.d. alis- og evnafrøði, landafrøði og lívfrøði.


Play audiofile

I 7. klasse kommer det mange nye fag som f.eks. fysikk/kjemi, geografi og biologi.

11
12

Alis- og evnafrøði, landafrøði og lívfrøði eru løgd saman í yngru flokkunum. Tá eitur tað náttúra og tøkni.


Play audiofile

Fysikk/kjemi, geografi og biologi er slått sammen til et fag i de små klassene. Det heter natur/teknologi.

13
14

Í 8. flokki byrja vit at fáa próvtøl.


Play audiofile

Fra 8. klasse får man karakterer.

15
16

Tá ið vit koma í 9. flokk, skulu vit til fráfaringarroynd í donskum, støddfrøði og enskum. Harumframt verður trekt lut um tvey onnur fak, sum vit eisini skulu til roynd í.


Play audiofile

Når man kommer i 9. klasse skal man opp til avgangsprøve i dansk, matematikk og engelsk. Utover det trekker man to andre fag, som man skal ha prøve i.

17
18

Allir næmingar skulu hava ein tíma um vikuna, sum verður nevnd “stuðlandi undirvísing”. Tá gera vit ymiskt saman við flokkinum hjá okkum. T.d. kunnu vit tosa um trupulleikar í flokkinum.


Play audiofile

Alle elever skal ha en time i uka, som kalles for understøttende undervisning. Der gjør man forskjellige ting med klassen sin. For eksempel kan man snakke om problemer i klassen.

19
20

Í danska fólkaskúlanum skulu vit røra okkum í minsta lagi eina ferð um dagin.


Play audiofile

I den danske folkeskolen, skal man ha bevegelse minst én gang om dagen.

21
22

Í flestu skúlunum kanst tú bæði vera inni og út í fríkorterunum.


Play audiofile

På de fleste skolene er det mulighet for å være både inne og ute i pausene.

23
24

Í matfríkorterinum hava flestu donsku næmingarnir teirra egna matpakka við.


Play audiofile

I spisefrikvarteret, har de fleste danske elever sin egen matpakke med.

25
26

Í danska fólkaskúlanum er nakað, sum eitur “leksiukafe”. Tað gongur út uppá, at vit gera skúlatingini í skúlanum.


Play audiofile

I den danske folkeskolen er det noe som heter leksekafe. Det går ut på at man gjør leksene sine på skolen.

27
28

Í nógvum skúlum er tað gamalt, at 9. flokkur blakar kararamellur og letur seg í grýluklæðir seinasta skúladag.


Play audiofile

På mange skoler er det tradisjon for at 9. klasseelevene kaster karameller rundt seg og kler seg ut på deres siste skoledag.

29
30

Hvussu er skúlin í tínum landi?


Play audiofile
Danski fólkaskúlin

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+4+6+8+14+16+20+24+28: Jette Laursen S10: Katharina Terp & Olivia Jørgensen S12+18+22+26: Stefan Åge Hardonk Nielsen S30: StockSnap - pixabay.com
Forrige side Næste side
X