Skift
sprog
Play audiofile
De Dansk Vestindiske Øyene - en dansk historie
2
Vesturindisku oyggjarnar - ein donsk søga

Kathrine Lysen, Katrine Skov & Sophus Lorentzen

Oversat til færøsk af June-Eyð Joensen
Indlæst på bokmål af Isabell Kristiansen
3
4

På 1600-1800 tallet var Danmark en kolonimakt. Danmark hadde bl.a. kolonier i Grønland, Vest-Afrika, India og Karibia (Vestindia).
Play audiofile

Danmark var í 1600-1800-árunum eitt hjálandaveldi. Danmark hevði millum annað sett seg niður í Grønlandi, Vesturafrika, India og Karibia (Vesturindia).

5
6

Dansk Vestindia bestod av tre øyer: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. De var danske fra 1691-1917.
Play audiofile

Vesturindisku oyggjarnar vóru tær tríggjar oyggjarnar: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. Tær vóru danskar frá 1691-1917.

7
8

I 1672 ble det startet en koloni på Sankt Thomas og i 1718 erobret Danmark Sankt Jan, som ellers tilhørte England. I 1733 kjøpte Danmark Sankt Croix av Frankrike.
Play audiofile

Í 1672 settu danir seg niður á Sankt Thomas, og í 1718 yvirtók Danmark Sankt Jan, sum annars hoyrdi til Ongland. Í 1733 keypti Danmark Sankt Croix frá Fraklandi.

9
10

Dansk Vestindia var en del av den berømte “Trekantshandelen”. Danmark byttet klær og våpen til slaver i Afrika, som de fraktet til Vestindia. Her byttet man dem for sukker, tobakk og bomull, som ble fraktet til Danmark.
Play audiofile

Vesturindisku oyggjarnar vóru partur av víðgitna “Tríkantshandlinum”. Danmark býtti klæðir og vápn um við trælir í Afrika, sum síðani vórðu sigldir til Vesturindia. Her vórðu teir býttir um við sukur, tubbak og bummull, sum varð siglt til Danmarkar.

11
12

Slavene ble bortført fra hjemmene sine. De arbeidet hardt dagen lang og bodde under forferdelige forhold. Noen slaver flyktet fra plantasjene.
Play audiofile

Trælirnir vórðu tiknir og fluttir burtur úr heimum teirra. Teir arbeiddu hart allan dagin og búðu undir ræðuligum umstøðum. Summir trælir flýddu úr plantasjunum.

13
14

Hvis man ble fanget, resulterte det i alvorlige konsekvenser. Noen ble pisket, og for andre vanket det enda verre straff.
Play audiofile

Vart tú fangaður, hevði tað stórar avleiðingar. Summir vórðu fleingdir, aðrir tað, ið var uppaftur verri.

15
16

Den 3. juli 1848 opphevde den danske generalguvernøren, Peter von Scholten, slaveriet i Vestindia.
Play audiofile

3. juli 1848 legði danski ríkisumboðsmaðurin, Peter von Scholten, trælahaldið niður í Vesturindia.

17
18

I gamle Dansk Vestindia kan man bl.a. se Fort Christian og Fort Frederik, som begge ligger i gamle danske byer.
Play audiofile

Í gamla Vesturindia ber til at síggja Fort Christian og Fort Frederik, sum bæði eru í gomlum donskum býum.

19
20

De tre øyene ble solgt til USA i 1917 for 25 millioner dollar. De fleste innbyggerne er etterkommere av slavene. Øyene heter i dag Jomfruøyene (US Virgin Islands).
Play audiofile

Tær tríggjar oyggjarnar vórðu seldur til USA í 1917 fyri 25 milliónir dollarar. Flestu fólkini, sum búgva har, eru eftirkomarar frá trælunum. Oyggjarnar eita í dag Virginoyggjarnar (US Virgin Islands).

21
22

Hovedstaden på Jomfruøyene heter Charlotte Amalie, og det finnes fortsatt mange gatenavn på dansk.
Play audiofile

Høvuðsstaðurin í Virginoyggjunum eitur Charlotte Amalie, og tað eru enn nógvir vegir við donskum nøvnum.

23
24

I dag lever Jomfruøyene av turisme. Det kommer mer enn 2 millioner besøkende hit hvert år.
Play audiofile

Í dag er ferðavinna høvðusvinna í Virginoyggjunum. Har vitja fleiri enn 2 milliónir ferðafólk um árið.

25
26

Har det vært kolonier i ditt lands historie?
Play audiofile

Hevur landið, haðani tú kemur, nakrantíð havt nakað hjáveldi?

27
De Dansk Vestindiske Øyene - en dansk historie

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva:
S1+24: Sanni Craft
S4: George Webster/ 1800 - commons.wikimedia.org
S6+22+26: Martin Lie - commons.wikimedia.org
S8: Jason Crotty - flickr.com
S10: Sémhur - commons.wikimedia.org
S12: http://ctlsites.uga.edu
S14: Brantz Mayer/ 1854 - commons.wikimedia.org
S16: www.virgin-islands-history.org
S18: N2theBlue - commons.wikimedia.org
S20: Jerry Woody - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side