Skift
sprog
Vesturindisku oyggjarnar - ein donsk søga
2
De Dansk Vestindiske øyer - en dansk historie

Kathrine Lysen, Katrine Skov & Sophus Lorentzen

Oversat til nynorsk af Silje Jerpstad
3
4

Danmark var í 1600-1800-árunum eitt hjálandaveldi. Danmark hevði millum annað sett seg niður í Grønlandi, Vesturafrika, India og Karibia (Vesturindia).

Danmark var på 1600-1800-tallet ei kolonimakt. Danmark hadde mellom anna koloniar på Grønland, i Vest-Afrika, India og Karibia (Vest-India).

5
6

Vesturindisku oyggjarnar vóru tær tríggjar oyggjarnar: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. Tær vóru danskar frá 1691-1917.

Dansk Vestindia bestod av tre øyer: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. Dei var danske frå 1691-1917.

7
8

Í 1672 settu danir seg niður á Sankt Thomas, og í 1718 yvirtók Danmark Sankt Jan, sum annars hoyrdi til Ongland. Í 1733 keypti Danmark Sankt Croix frá Fraklandi.

I 1672 vart det starta ei koloni på Sankt Thomas, og i 1718 erobra Danmark Sankt Jan som elles høyrde til England. I 1733 kjøpte Danmark Sankt Croix av Frankrike.

9
10

Vesturindisku oyggjarnar vóru partur av víðgitna “Tríkantshandlinum”. Danmark býtti klæðir og vápn um við trælir í Afrika, sum síðani vórðu sigldir til Vesturindia. Her vórðu teir býttir um við sukur, tubbak og bummull, sum varð siglt til Danmarkar.

Dansk Vestindia er ein del av den kjende “trekanthandelen”. Danmark bytte tøy og våpen til slavar i Afrika som dei seilte til Vest-India. Her bytte ein dei mot sukker, tobakk og bomull som vart seila til Danmark.

11
12

Trælirnir vórðu tiknir og fluttir burtur úr heimum teirra. Teir arbeiddu hart allan dagin og búðu undir ræðuligum umstøðum. Summir trælir flýddu úr plantasjunum.

Slavane vart bortførte frå heimane deira. Dei arbeidde hardt dagen land og budde under forferdelege forhold. Nokre slavar flykta fra plantasjane.

13
14

Vart tú fangaður, hevði tað stórar avleiðingar. Summir vórðu fleingdir, aðrir tað, ið var uppaftur verri.

Hvis ein vart fanga fekk det store konsekvensar. Nokre vart piska, andre det som var enda verre.

15
16

3. juli 1848 legði danski ríkisumboðsmaðurin, Peter von Scholten, trælahaldið niður í Vesturindia.

Den 3. juli 1848 vart slaveriet i Vestindia oppheva av den danske generalguvernøren Peter von Scholten.

17
18

Í gamla Vesturindia ber til at síggja Fort Christian og Fort Frederik, sum bæði eru í gomlum donskum býum.

I det gamle Dansk Vestindia kan ein mellom anna sjå Fort Christian og Fort Frederik. Dei ligg begge i gamle danske byar.

19
20

Tær tríggjar oyggjarnar vórðu seldur til USA í 1917 fyri 25 milliónir dollarar. Flestu fólkini, sum búgva har, eru eftirkomarar frá trælunum. Oyggjarnar eita í dag Virginoyggjarnar (US Virgin Islands).

Dei tre øyene vart solgt til USA i 1917 for 25 millionar dollar. Dei fleste innbyggjarane er etterkommarar av slavane. Øyene heiter i dag Jomfruøyene (US Virgin Islands).

21
22

Høvuðsstaðurin í Virginoyggjunum eitur Charlotte Amalie, og tað eru enn nógvir vegir við donskum nøvnum.

Hovudstaden på Jomfruøyene heiter Charlotte Amalie og det er framleis mange vegnamn på dansk der.

23
24

Í dag er ferðavinna høvðusvinna í Virginoyggjunum. Har vitja fleiri enn 2 milliónir ferðafólk um árið.

Turisme er det Jomfruøyene lever av i dag. Det kjem meir enn 2 millionar vitjarar i året.

25
26

Hevur landið, haðani tú kemur, nakrantíð havt nakað hjáveldi?

Har landet ditt hatt koloniar opp gjennom historia?

27
Vesturindisku oyggjarnar - ein donsk søga

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva:
S1+24: Sanni Craft
S4: George Webster/ 1800 - commons.wikimedia.org
S6+22+26: Martin Lie - commons.wikimedia.org
S8: Jason Crotty - flickr.com
S10: Sémhur - commons.wikimedia.org
S12: http://ctlsites.uga.edu
S14: Brantz Mayer/ 1854 - commons.wikimedia.org
S16: www.virgin-islands-history.org
S18: N2theBlue - commons.wikimedia.org
S20: Jerry Woody - commons.wikimedia.org
Forrige side Næste side