nb
Tilbage til søgning
Skift
sprog
sprog
nbisDanmarks besettelse
Hernám Danmerkur
Pernille Kousgaard Andersen & Rebekka Hardonk Nielsen
Oversat til íslensku af Svanhvít Hreinsdóttir
4
2. verdenskrig begynte i 1939, da Tyskland invaderte Polen. Den 9. april ble Danmark invadert av tyske tropper.
Seinni heimsstyrjöldin hófst 1939 þegar Þýskaland réðst inn í Pólland. Þann 9. apríl 1940 réðust þýskar hersveitir inn í Danmörku.
6
Man visste at tyskerne var på vei mot Norge etter jernmalm, og derfor ble det ikke gjort noe da man oppdaget de tyske flåtene i Storebælt et par dager før. Her vises de rutene som tyskerne brukte opp gjennom Danmark.
Menn vissu að Þjóðverjar væru á leið til Noregs eftir járngrýti og þess vegna gerðu menn ekkert þegar menn urðu varir við þýskan herflota í Stórabelti nokkrum dögum áður. Hér sjást leiðirnar sem Þjóðverjar fóru upp í gegnum Danmörk.
8
Det var et overraskelsesangrep kl 4 om morgenen. Danskene ble vekket av kampfly og soldater.
Það var óvænt árás kl. 4 um morguninn. Danir vöknuðu við árásarflugvélar og hermenn.
10
Danmark overga seg veldig raskt til tyskerne, da hæren ikke var sterk nok til å kjempe imot.
Danmörk gafst mjög fljótlega upp fyrir þjóðverjum, þar sem herinn var ekki nógu öflugur til að berjast á móti.
12
Telefonforbindelsen ble avbrutt, og derfor var det noen få militærenheter i Sønderjylland som kjempet videre, fordi de visste ikke at Danmark hadde overgitt seg. 16 soldater døde den 9. april 1940.
Símasambandið var rofið og þess vegna börðust nokkrar herdeildir áfram á Suður-Jótlandi, því þær vissu ekki að Danmörk hafði gefist upp. 16 hermenn dóu þann 9. april 1940.
14
I Aalborg ble de første flygebladene kastet ned. Det var en blad på ukorrekt dansk, som het “Oprop!”, hvor tyskerne forklarte at de beskyttet Danmark mot engelskmennene.
Í Álaborg var fyrstu dreifimiðunum kastað niður. Það var blað á lélegri dönsku sem hét “Oprop” þar útskýrðu Þjóðverjar að þeir vernduðu Danmörku geng Englendingum.
16
De siste år av krigen kom det en del motstandgrupper som kjempet mot tyskerne. De hjalp engelskmennene med å ta imot våpen og soldater, eller å lage sabotasje. En kjent gruppe het “Hvidstengruppen”. Mange ble henrettet av tyskerne.
Síðustu ár stríðsins komu fram hópar andspyrnuhreyfinga sem börðust við Þjóðverja. Þeir hjálpuðu Englendingum við að taka á móti vopnum og hermönnum og stóðu fyrir skemmdarverkum. Vel þekktur hópur er “Hvidstensgruppen” Margir voru teknir af lífi af Þjóðverjum.
18
Danmörk var hernumin í fimm ár og varð opinberlega frjáls 5. maí 1945.
20
To dager etter ble Bornholm bombet av Sovjetunionen, og ble okkupert den 9. mai. Bornholm ble derfor først fritt den 5. april 1946 - ett år etter resten av Danmark.
Tveim dögum síðar vörpuðu Sovétríkin sprengjum á Borgundarhólm og hernámu eyjuna 9. maí. Borgundarhólmur varð þess vegna fyrst frjáls 5. apríl 1946 - einu ári á eftir restinni af Danmörku.
22
I dag minnes man i Danmark stadig 9. april og Danmarks befrielse 5. mai. Mange setter lys i vinduene på kvelden den 4. mai som et symbol på befrielsen.
Í dag minnist maður enn í Danmörku 9. apríl og frelsun Danmerkur þann 5. maí. Margir setja kerti út í glugga að kvöldi 4. maí sem tákn um frelsið.
24
Þekkir þú einhvern sem hefur upplifað stríð í alvöru? Hver er saga þeirra?
Danmarks besettelse
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+8: Lars Lindeberg - commons.wikimedia.org S4: Rudi Margreiter - commons.wikimedia.org S6: Weserübung-Süd_Norsk.PNG/ Lindberg - commons.wikimedia.org S10+18: Nationalmuseet - flickr.com S12:Ukendt - commons.wikimedia.org S14: Comrade King - flickr.com S16: Hans Jørn Storgaard Andersen - commons.wikimedia.org S20: Ukende - Frihedsmuseet - flickr.com S22: Русский - pixabay.com S24: U.S. Navy - 1944 - commons.wikimedia.org
© 2017 atlantbib.org
X