Skift
språk
Donsk jól
Dansk jol

Laura Høj Christensen og Mikkeline Askebjerg Meyer Mærsk - Vonsild Skole

Oversatt til nynorsk av Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Í Danmark halda vit jól um kvøldið 24. desembur fyri at minnast Jesu føðing, dagin fyri jóladag.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Dei feirar jol i Danmark om kvelden den 24. desember, for å feire Jesu’ fødsel. Dagen før 1. Joledag.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
5
6

Orðið ”jól” varð brúkt longu í víkingatíðini. Jólini vóru ein veitsla, har víkingarnir hátíðarhildu hávetur (stytsta dag í árinum). Kirkjan setti ”jólafrið” í gildi í Danmark um ár 1100, sum seinni gjørdist til jólini, ið fagna minninum um Jesu føðing.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Ordet jol kjem frå vikingtida, då dei sa “jól”. Jól var ein fest der ein feira midvinter (årets kortaste dag). Omkring år 1100 innførte kirken ´jolefred´ i Danmark, noko som blei til jola, ei feiring av Jesu’ fødsel.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
7
8

Fram til jóla tendra nógv kalendaraljós. Tað verður gjørt frá 1. til 24. desembur. Hetta er nýggjur jólasiður. Fyrst í 1900 gjørdist tað vanligt í skúlunum at telja dagarnar til jóla.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Fram til jol tenner mange kalenderljos. Det skjer frå 1. til 24. desember. Det er ein nyare joletradisjon. På starten av 1900-talet blei det vanleg å telle dagane til jol på skulane.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
9
10

Í skúlunum er “klippidagur” fyrst í desembur. Tá verða skúlarnir prýddir við stjørnum, einglum, jólatrøum og pappírsketum.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

På skulane har ein kvart år ein klippedag i starten av desember. Då blir skulane pynta med stjerner, englar, juletre og girlander.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
11
12

13. desembur ganga nógvir næmingar lusiugongu í skúlunum. Tað er siðvenja, sum tók seg upp í Danmark undir seinna veraldarbardaga. Siðvenjan kemur úr Svøríki.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Den 13. desember går mange elevar Sankta Lucia-tog på skulane. Det er ein tradisjon som starta i Danmark under 2. verdskrig. Tradisjonen kjem frå Sverige.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
13
14

Í jólamánaðinum baka vit ofta vaniljukransar, piparnøtir, kleynur, siropskøkur og jødakøkur.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

I jolemånaden bakar ein ofte serinakaker, peppernøtter, fattigmann, sirupsnippar og jødekaker.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
15
16

Til jóla prýða vit við eitt nú jólatrøum, ljósum, jólakúlum, einglum, stjørnum, vættrum, kavamonnum, nissuhúgvum og reindýrum.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Til jol pyntar mange opp med f.eks. joletre, lys, jolekuler, englar, stjerner, nissar, snømenn, nisseluer og reinsdyr.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
17
18

Jólamaðurin kemur á jólum. Hjá summum kemur hann við gávum til børnini. Nógvastaðni ber til at hitta jólamannin í desemburmánaði.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Til jol kjem jolenissen. Han kjem nokre stader med gåver til borna. I mange byar kan ein møte han i desember månad.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
19
20

Nógvir skúlar fara í kirkju beint fyri jól, og nógv fólk fara í kirkju jólaaftan. Hendan dagin í árinum fyllast kirkjurnar um alt landið.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Mange skular går i kyrka før jol og mange menneske går dit på jolaftan. Denne eine dagen i året er kyrkane ofte fulle over heile Danmark.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
21
22

Jólaaftan eta nógv dunnu ella fleskasteik og hava kókað epli, brúna sós, reyðkál og brúnkað epli afturvið. Omaná eta nógv rísalamang við mandlu í. Tann, sum fær mandluna, vinnur eina gávu.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Jolaftan et ein ofte and eller fleskesteik med kokte potetar, brun saus, raudkål og brune potetar som er steikte med sukker i steikepanna. Til dessert et mange riskrem med ein mandel i. Den som får mandelen vinn ei gåve.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
23
24

Fyrsta jólatræið varð tendrað í Danmark í 1811. Siðvenjan kom úr Týsklandi. Vit dansa um jólatræið og syngja millum annað ”Højt fra træets grønne top” og ”Eitt barn er føtt Betlehem”.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Danmark sitt fyrste joletre blei tent i 1811. Tradisjonen kom frå Tyskland. Ein går rundt joletreet og syng f.eks. ”Højt fra træets grønne top” eller “Et barn er født i Betlehem”.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
25
26

Jólaaftan fáa vit gávur. Tær liggja undir jólatrænum. Tá ið vit hava dansað jólatræ, pakka vit gávur upp. Flestu vaksnu keypa gávur, meðan flestu børn gera gávur sjálvi.

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Jolaftan får ein gåver. Dei skal ligge under joletreet. Etter at ein har gått rundt treet er det tid for å opne gåver. Dei fleste vaksne kjøper gåver og dei fleste born lagar heimelagde gåver.

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
27
28

Øll halda ikki jól í Danmark, og jól verða hildin á ymiskan hátt. Halda tit jól í tykkara familju? Um ja, hvussu halda tit jól?

FO
DA NB IS SV LV LT DE

Ikkje alle i Danmark feirer jol og jola kan bli feira veldig forskjellig. Feirer de jol i din familie? Viss de gjør det, korleis feirer de jol i familien din?

DA NB IS SV LV LT DE FO
NN
DA NB IS SV LV LT DE
29
Donsk jól

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+24: Malene Thyssen - commons.wikimedia.org
S4+6+8+16+26: pxhere.com
S10: Mikkeline Askebjerg Meyer Mærsk
S12+18+28: Stefan Nielsen
S14: Sindum - commons.wikimedia.org
S20: Vonsild kirke - Bococo - commons.wikimedia.org
S22: Nillerdk - commons.wikimedia.org
© 2021 atlantbib.org
Forrige side Næste side
X